Tenk deg å tjene opptil 300 kr i timen som leksehjelp. Dette yrket kan tilby mer enn du tror. Leksehjelp er en viktig tjeneste for elever som trenger ekstra støtte.
Dette yrket vokser både i Norge og globalt. Vi skal se nærmere på utdanningskrav, lønn, arbeidsoppgaver og jobbmuligheter innen leksehjelp.
Leksehjelp er mer enn bare en mulighet for ekstra inntekt. Det kan også være en meningsfull karrierevei. Du kan hjelpe elever å nå sine faglige mål.
Som leksehjelp kan du bidra til å utjevne forskjeller og fremme utdanning. La oss se nærmere på hva dette yrket innebærer.
Hva er en Leksehjelp?
En leksehjelp støtter elever og studenter faglig. De jobber ofte via digitale leksehjelptjenester. Her hjelper de med å forstå og løse oppgaver, særlig i realfag.
Kort definisjon av yrket Leksehjelp
Leksehjelp er et yrke som tilbyr akademisk veiledning og digital leksehjelp. Målet er å støtte og motivere elever i læringsprosessen. Dette hjelper dem å oppnå bedre resultater og lykkes i utdanningen.
Røde Kors har hatt frivillige leksehjelpere siden 1992. I 2014 hjalp over 1100 frivillige 6376 elever på 127 steder i Norge. Dette skaper like muligheter for alle, uansett bakgrunn.
Tjenester som Learnlink tilbyr personlige lærere som møter elevene digitalt. De hjelper hver elev individuelt med oppgaver. Mange elever synes nettundervisning føles tryggere enn hjemmebesøk.
«Lekselesingen går mye fortere når man er to som sparrer, enn når man er en som ikke får det helt til.»
Fakta om Leksehjelp
Leksehjelp er et viktig tilbud som møter synkende interesse for realfag i Norge. Det er stort behov for kompetente leksehjelpere. Tjenesten er gratis for elever og drives ofte av frivillige.
Leksehjelp støtter elevenes læring og utvikler gode arbeidsvaner. Statistikk viser at elever med innvandringsbakgrunn bruker mer tid på lekser. Elever med ikke-vestlig bakgrunn bruker særlig mye tid.
Foreldreinvolvering og gode tilbakemeldinger fra lærere er viktig. Dette bidrar til elevenes faglige utvikling. Omfanget av leksehjelptilbud i norske skoler er i gjennomsnitt 25% av elevene.
Tilbudet varer vanligvis 1-2 timer per uke. Alle elever i grunnskolen har rett til leksehjelp, opptil åtte timer per uke. Kommunene må tilby dette gratis.
Nøkkelfakta om leksehjelp | Verdi |
---|---|
Gjennomsnittlig leksehjelptilbud i norske skoler | 25% av elever, 1-2 timer per uke |
Lovfestet rett til leksehjelp i grunnskolen | Opptil 8 timer per uke |
Kommunalt ansvar for gratis leksehjelp | Ja |
Minimum bemanning i leksehjelp | 1 voksen per 12 elever |
Leksehjelp i norske skoler støtter elevenes læring, særlig for de som trenger ekstra hjelp. Dette kan bidra til å rekruttere flere til realfag. Det gir også elever et frivillig leksehjelptilbud.
Video av Leksehjelp i arbeid
Leksehjelpere støtter elevers læring og motvirker realfagskrisen i Norge. De øker interessen for realfag og hjelper studenter som sliter. Dette arbeidet sikrer nødvendig kompetanse for Norges fremtid.
Leksehjelp: Rolle og betydning i samfunnet
15% av elever mellom 16 og 18 år føler de ikke strekker til på skolen. Leksehjelpen er et verdifullt tiltak for å støtte disse ungdommene.
Det nasjonale, digitale leksehjelptilbudet har 50 frivillige som hjelper elever. Chatten er åpen mandag til torsdag, fra 17 til 21. Elever kan også sende spørsmål døgnet rundt.
Frivillige må være over 20 år og ha påbegynt høyere utdanning. De må levere politiattest og forplikte seg for minst ett år.
«Jeg valgte å være frivillig for å kunne gi noe tilbake til samfunnet og bidra med den hjelpen jeg selv har hatt nytte av da jeg var ung,» sier Astrid Fremme, en sivilingeniør som har vært frivillig i Røde Kors i omtrent fire måneder.
Leksehjelpen utjevner forskjeller og gir alle elever muligheten til å lykkes. De styrker ungdommenes læring, motivasjon og selvtillit. Dette er avgjørende for å møte utfordringer som realfagskrisen.
Hva gjør en Leksehjelp?
En leksehjelp støtter og veileder elever i deres faglige utvikling. De hjelper elever med å forstå og løse oppgaver i forskjellige fag. Leksehjelpere kommuniserer med elevene gjennom chat, videochat og lydsamtaler.
Typiske arbeidsoppgaver for Leksehjelp
Leksehjelpere forklarer vanskelige konsepter og gir tips for problemløsning. De oppmuntrer elevene til å tenke selvstendig. De hjelper også med studieteknikker og motivasjon.
Daglig rutine
Leksehjelpere svarer på spørsmål fra elever via digitale plattformer. De er tilgjengelige fra 17 til 21, mandag til torsdag. Elever kan sende inn spørsmål hele døgnet.
Leksehjelperne svarer på e-post innen 2-3 dager. Dette gir elevene mulighet til å få hjelp utenfor skoletiden.
Spesialoppgaver
- Gjennomføre individuelle veiledningsøkter for elever med særskilte behov
- Utvikle undervisningsmateriell og læringsressurser
- Delta i utviklingen av fagstøtte, leksehjelpsarbeid og digital veiledning
- Samarbeide med lærere og andre fagpersoner for å tilpasse leksehjelpen
Eksempler på konkrete oppgaver og ansvarsområder for Leksehjelp
- Forklare vanskelige matematiske konsepter og modeller
- Veilede elever i naturvitenskapelige emner som fysikk og kjemi
- Hjelpe elever med å strukturere og planlegge skolearbeidet
- Tilby støtte og motivasjon for elever som sliter med lekser eller læring
- Gi tilbakemeldinger og konstruktiv veiledning til elevene
Leksehjelpere fremmer fagstøtte, leksehjelpsarbeid og digital veiledning. De jobber for å øke elevenes læring og forbedre deres akademiske prestasjoner.
Verktøy og utstyr de bruker
Leksehjelpere bruker mest digitale verktøy i sitt arbeid. De har datamaskiner eller nettbrett med internett. Dette gir tilgang til kommunikasjonsplattformer og digitale læringsverktøy.
Videosamtaler og lydchatter er viktige for god kontakt med elevene. De bruker programmer som Teams, Zoom eller Skype. Disse lar dem dele skjermer og dokumenter digitalt.
Nettbaserte læringsplattformer som digitalleksehjelp.no brukes også. Her finner elevene mange ressurser og verktøy. Disse forklarer emner på en spennende måte.
Andre hjelpemidler kan være digitale tavler og dokumentdelingsverktøy. Disse gir en interaktiv og visuell læringsopplevelse for elevene.
Digitale læringsverktøy | Online kommunikasjonsplattformer |
---|---|
|
|
Leksehjelpere bruker digitale verktøy for fleksibel og effektiv undervisning. Dette sikrer at elevene får god støtte. De får tilgang til ressurser uansett hvor de er.
Hvem Leksehjelp samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Leksehjelpere er viktige i utdanningssektoren og elev-lærer samspill. De hjelper elever i ungdomsskolen og videregående skole med lekser og faglig arbeid. Dette gjør de både individuelt og i grupper.
Leksehjelpere jobber også med andre i skolemiljøet. Dette kan være andre leksehjelpere, Røde Kors-koordinatorer, lærere og skoleledere. Noen ganger samarbeider de også med foreldre for å støtte elevene best mulig.
Studier viser at opplæringen for flerspråklige elever varierer mye. Dette gjør leksehjelpernes samarbeid med andre i skolen viktig. Avdelingsledere kan bidra til å skape sterke fagfellesskap og fremme lærernes selvstendighet.
«Profesjonsfaglig kunnskap og teori kan styrke skjønnsmessige vurderinger i arbeidet med flerspråklige elever.»
Godt samarbeid mellom ulike roller og fagfelt er viktig. Det kan gi en bedre og mer inkluderende tilnærming til elevenes læring og utvikling.
Arbeidstider for Leksehjelp
Leksehjelpere har fleksible arbeidstider for å møte elevenes behov. De jobber ofte deltid, rundt to timer i uken. Arbeidet skjer gjerne på ettermiddager og kvelder etter skoletid.
Noen leksehjelpere tilbyr også hjelp i helgene. Dette gir individuell og tilpasset støtte når elevene trenger det mest.
- Fleksible arbeidstider, ofte deltid på 2 timer per uke
- Arbeidet utføres som regel på ettermiddager og kvelder
- Noen leksehjelpere tilbyr også assistanse i helgene
Denne fleksible tilnærmingen lar leksehjelpere gi skreddersydd hjelp til hver elev. Det øker tilgjengeligheten og effektiviteten av leksehjelptilbudet.
Skoler og kommuner kan tilby varierte åpningstider for leksehjelp. Dette gjør tjenesten mer tilgjengelig for elevene. Fleksibiliteten gjør leksehjelpen mer attraktiv for de som trenger den.
Hvordan bli Leksehjelp?
Å bli leksehjelp i Norge krever ikke formell utdanning. God kunnskap i fagene du skal hjelpe med er viktig. Noen organisasjoner, som Røde Kors, krever at frivillige tar et obligatorisk kurs.
Utdanningskrav og sertifiseringer
Det er ingen spesielle utdanningskrav for å bli leksehjelp. Mange organisasjoner foretrekker relevant bakgrunn som lærererfaring eller pedagogisk erfaring. Noen tilbyr egne opplæringsprogrammer eller sertifiseringer for frivillige leksehjelpere.
Kurs og videreutdanning
- Røde Kors tilbyr et obligatorisk kurs for nye frivillige som inkluderer opplæring i organisasjonens historie, verdier og digital leksehjelp.
- Kurset gir også grunnleggende opplæring i førstehjelp og psykososial førstehjelp.
- Noen organisasjoner tilbyr også videre kurs og videreutdanning for sine frivillige, for å øke kompetansen innen spesifikke fagområder eller pedagogiske metoder.
Kvalifikasjoner og godkjenninger
Utover fagkunnskap kan politiattest, førstehjelpsopplæring og erfaringskrav være nødvendig. Noen organisasjoner har krav til egnethet, kommunikasjonsevner og engasjement. Spesialisering innen ulike emner eller målgrupper kan også være aktuelt.
«Å være leksehjelp handler ikke bare om å formidle faglig kunnskap, men også om å skape et trygt og motiverende læringsmiljø for elevene.»
Leksehjelpere bør ha ekte interesse for barn og ungdom. De må kunne forklare fagstoff enkelt og forståelig. Kvalifikasjoner for leksehjelp og frivillig opplæring er nøkkelfaktorer for å lykkes i yrket.
Hvor jobber en Leksehjelp?
Leksehjelpere jobber ofte hjemmefra med digitale verktøy. De bruker moderne teknologi for å hjelpe elever via nettbaserte plattformer. Mange er også tilknyttet frivillige organisasjoner som Røde Kors.
Vanlige arbeidssteder
- Hjemmekontor med digitale verktøy for fjernundervisning
- Tilknyttet frivillige organisasjoner som Røde Kors
- Private leksehjelpstjenester og utdanningsinstitusjoner
- Selvstendig næringsdrivende eller konsulentvirksomhet
Leksehjelpere har mange muligheter takket være fleksible løsninger. De kan jobbe hjemmefra eller med frivillige organisasjoner. Dette gir dem flere måter å hjelpe elever på.
«Vårt mål er å gi hver enkelt elev den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Uavhengig av hvor de befinner seg, skal vi være tilgjengelige for å hjelpe dem med hjemmeleksene.»
Digitale plattformer gjør det lettere for leksehjelpere å nå elever. De kan samarbeide med lokale grupper for å hjelpe flere. Dette øker muligheten for hjemmebasert arbeid og engasjement i frivillige organisasjoner.
Arbeidsmiljø
Leksehjelpere jobber ofte hjemmefra i et digitalt miljø. Dette gir dem fleksibilitet og god work-life balance. Likevel kan det by på utfordringer med begrenset personlig kontakt.
Leksehjelperne må tilpasse seg ulike læringsstiler på en digital plattform. De må være kreative for å møte elevenes behov effektivt.
Utfordringer i Leksehjelp-yrket
Mangel på direkte kontakt med elevene er en stor utfordring i digitalt arbeidsmiljø. Leksehjelperne må tilrettelegge undervisningen for å fungere godt i fleksibelt arbeid.
Håndtering av uro i digitale klasserom kan også være krevende. Det krever tålmodighet og gode kommunikasjonsferdigheter.
Fordeler med Leksehjelp-yrket
Leksehjelp-yrket gir stor fleksibilitet i arbeidshverdagen. Leksehjelperne kan velge når de vil jobbe, noe som gir god work-life balance.
Den digitale arbeidsformen fjerner geografiske begrensninger. Dette gjør leksehjelptjenester tilgjengelige over hele landet.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Digitale leksehjelp-tjenester er ikke begrenset av geografisk beliggenhet. Elever over hele landet kan få tilgang til kvalifisert hjelp.
Dette øker tilgjengeligheten og sikrer at flere elever får støtten de trenger. Bosted er ikke lenger en hindring for å få god leksehjelp.
«Leksehjelp har vist seg å være en effektiv måte å støtte elevenes læring på, og gjør tjenesten tilgjengelig for elever over hele landet.»
Myter og fakta om Leksehjelp-yrket
Det fins flere misforståelser om leksehjelp-yrket. Mange tror leksehjelpere må være eksperter i alle fag. I virkeligheten spesialiserer de fleste seg i noen få fag.
Noen mener leksehjelp erstatter tradisjonell undervisning. Men det er egentlig et tillegg til skolearbeidet. Leksehjelp støtter elevene på en individuell måte.
En annen misforståelse om leksehjelp er at færre elever gir bedre resultater. Forskning viser at motivasjon og engasjement er viktigere enn gruppestørrelse.
Noen tror at elever som er flinke med teknologi er smartere. Men medieferdigheter er ikke det samme som akademisk prestasjon. Hver elev utvikler seg i sitt eget tempo.
- Hver elev utvikler seg etter individuelle midler og evner.
- Elever fra familier med lav inntekt kan være mer dedikerte enn jevnaldrende med høyere inntekt.
- Fysisk utdanning har nevrologiske fordeler som kan utvikle motivasjon og oppmerksomhet hos elever.
- Privatopplæring er ikke nødvendigvis bedre enn offentlig skole da kvaliteten avhenger av lærerens kall og elevenes motivasjon.
Leksehjelp-yrket handler om å være en spesialisert fagperson. De støtter elever uavhengig av bakgrunn eller teknologibruk. God leksehjelp dreier seg om engasjement og motivasjon.
Leksehjelp lønn – Hvor mye tjener en Leksehjelp?
Lønnsvilkårene for leksehjelpere varierer mye. Mange jobber frivillig uten lønn, særlig gjennom Røde Kors. For betalte stillinger avhenger lønnen av erfaring, spesialisering og arbeidssted.
Typisk lønnsnivå eller lønnsspekter
Gjennomsnittslønnen for privatlærere ligger vanligvis mellom 300-400 kroner per time. Undervisning på lavere nivåer kan gi lavere timelønn. Lærere for ungdomsskoleelever tar ofte høyere priser.
Faktorer som påvirker lønnen
- Erfaring: En erfaren privatlærer med gode anbefalinger kan ta nærmere 400 kroner per time.
- Spesialisering: En svært erfaren privatlærer med førsteklasses tjenester kan tjene over 450 000 kroner årlig.
- Arbeidssted: Timeprisen kan variere basert på geografi og lokale lønnsforhold.
Startlønn og gjennomsnittslønn
Nyutdannede leksehjelpere kan forvente en startlønn på rundt 40 000 kroner månedlig. Dette baseres på 300 kroner timen og 35 timers arbeidsuke.
Det er usannsynlig at en leksehjelper underviser 35 individuelle timer per uke. Gjennomsnittslønnen varierer basert på erfaring, spesialisering og arbeidssted.
«Fleksible arbeidstider og personlig tilfredsstillelse er noen av fordelene ved å jobbe som leksehjelp, selv om inntektene kan variere.»
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Leksehjelp
En dyktig leksehjelper trenger flere personlige egenskaper og faglige ferdigheter. Pedagogiske ferdigheter og evnen til å forklare komplekse ideer enkelt er viktige. God kommunikasjon er også nødvendig for effektiv veiledning.
Faglige ferdigheter som kreves for å lykkes som Leksehjelp
- Solid faglig kompetanse i de aktuelle emneområdene
- Evne til å bryte ned og forklare vanskelige temaer på en strukturert måte
- Kunnskap om ulike pedagogiske metoder og læringsstrategier
- Erfaring med å tilpasse undervisningen til den enkelte elevs behov og læringsstil
Karriere- og utviklingsmuligheter
Leksehjelpere har mange spennende karriereveger. Noen velger å spesialisere seg innen et bestemt fag eller trinn. Andre utvikler sine pedagogiske ferdigheter og tar på seg mer avanserte roller.
Mulighet for spesialisering, avanserte stillinger eller videre utdanning for Leksehjelp
Leksehjelpere kan spesialisere seg innen fag som matematikk, realfag eller språk. De kan ta videreutdanning eller gå videre til mer avanserte stillinger. Noen velger å ta en lærerutdanning for å få formell lærerkompetanse.
Interne karrierestiger og alternative roller for Leksehjelp
Det finnes også interne karrieremuligheter for leksehjelpere. De kan bli veiledere, mentorer eller koordinatorer for andre leksehjelpere. Noen bruker leksehjelp-erfaring som et springbrett til andre roller innen utdanning.
«Å være leksehjelper er en svært meningsfull jobb. Jeg får mulighet til å virkelig påvirke elevenes læring og utvikling på en konkret måte.»
Arbeidsmarked og etterspørsel
Etterspørselen etter leksehjelpere i Norge øker, spesielt innen realfag. Realfagskrisen har skapt et stort behov for kompetente hjelpere. Personalisert læring og digital støtte er i fokus, noe som gir gode fremtidsutsikter for leksehjelpere.
Ny forskning viser at en tredjedel av jobbene i Skandinavia kan bli automatisert. Dette understreker behovet for individuell oppfølging i utdanningen. Leksehjelpere er viktige for å gi elever nødvendig støtte.
Nåværende behov i markedet
- Økt etterspørsel etter leksehjelpere innen realfag for å møte Norges realfagskrise
- Voksende fokus på personalisert læring og digital utdanningsstøtte
- Teknologiske fremskritt som fører til et behov for økt individuell veiledning og oppfølging
Fremtidsutsikter og trender innen yrket Leksehjelp
- Økt spesialisering og teknologidrevne leksehjelpstjenester
- Utvikling av fleksible utdanningsløp som kombinerer skole, arbeid og videre utdanning
- Større vekt på tidlig innsats og intensivopplæring innen lesing, skriving og regning
- Utvidelse av initiativer som Teach First for å rekruttere flere lærertalenter utenfor tradisjonelle lærerutdanninger
Disse trendene viser hvor viktige leksehjelpere er i norsk utdanning. De møter dagens behov og forbereder seg på fremtidige utfordringer.
Nyttige ressurser og lenker
Som leksehjelp har du tilgang til mange nyttige utdanningsressurser. Du finner også gode karriereveilednings-kilder som kan hjelpe deg i jobben. Her er en oversikt over viktige organisasjoner, fagnettverk og offisielle nettsider.
Aktuelle fagorganisasjoner for leksehjelpere
- Røde Kors – Tilbyr info om hvordan du kan bli leksehjelp på rodekors.no.
- Utdanningsforbundet – Hovedorganisasjonen for lærere og annet utdanningspersonell i Norge.
- Voksenopplæringsforbundet – Organiserer mange som jobber med leksehjelp og videreutdanning.
Bransjenettverk og fagfora for leksehjelpere
Det finnes flere nyttige nettverk og fagfora for leksehjelpere. Her kan du dele erfaringer og få oppdateringer om yrket ditt.
- Lærernettverket – Et digitalt forum for lærere og annet pedagogisk personell.
- Leksehjelp.no – En nettportal med forum, ressurser og jobber for leksehjelpere.
- LinkedIn-grupper – Flere aktive, profesjonelle grupper for leksehjelpere på denne plattformen.
Offisielle kilder for utdanning, lønn og stillinger
Disse nettsidene gir nyttig info om utdanning, lønn og jobber for leksehjelpere:
- Utdanningsdirektoratet (udir.no) – Gir oversikt over utdanningssystem og læreplaner i Norge.
- NAV (nav.no) – Info om arbeidsmarkedet og jobber i utdanningssektoren.
- Statistisk sentralbyrå (ssb.no) – Tilbyr offisiell statistikk og lønnsdata for ulike yrker.
Disse kildene gir deg verdifull info og støtte i jobben som leksehjelp. Bruk dem for å bli bedre i rollen din.
Kort oppsummering av hva Leksehjelp innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Leksehjelp støtter elevenes læring og motvirker realfagskrisen i Norge. Yrket gir muligheter til å påvirke unges utdanning positivt. Det bidrar til samfunnet og utvikler pedagogiske ferdigheter.
Leksehjelp tilbyr fleksibel arbeidstid. Du kan velge mellom frivillig og betalt arbeid. Dette gjør jobben attraktiv for mange.
I 2010 ble leksehjelp innført på alle norske barneskoler. Målet var å gi alle elever like muligheter til å lykkes. Dette er uavhengig av familiens ressurser og støtte.
Leksehjelp styrker opplæringen på barnetrinnet. Det motvirker også sosiale forskjeller i utdanningssystemet. Dette gjør yrket verdifullt for både enkeltpersoner og samfunnet.
Som leksehjelper sikrer du at alle elever får lik tilgang til utdanningsstøtte. Dette gjelder uavhengig av bakgrunn eller bosted. Du spiller en nøkkelrolle i å skape like muligheter.
FAQ
Hva er en leksehjelp?
Hva gjør en leksehjelp?
Hvilke verktøy og utstyr bruker en leksehjelp?
Hvem samarbeider en leksehjelp med?
Hvordan blir man leksehjelp?
Hvor jobber en leksehjelp?
Hva slags arbeidsmiljø har en leksehjelp?
Hva slags lønn tjener en leksehjelp?
Hvilke personlige egenskaper og ferdigheter trenger en leksehjelp?
Hvordan er arbeidsmarkedet og etterspørselen etter leksehjelpere?
Kildelenker
- https://mentornorge.no/bli-mentor
- https://www.superprof.no/blog/bli-leksehjelp/
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/1366277
- https://www.rodekors.no/globalassets/_rapporter/nasjonal-omsorg-aktivitetsrapporter/aktivitetsrapport-2014-leksehjelp.pdf
- https://www.learnlink.no/blogg/ta-praten-om-leksehjelp
- https://www.minskole.no/dvergsnes/Underside/19054
- https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/hva-sier-forskningen-om-lekser/
- https://www.klikk.no/foreldre/skolebarn/leksehjelp-2385689
- https://www.sokndal.kommune.no/sokndal-skole/til-hjemmet/leksehjelp/
- https://www.rodekors.no/tilbudene/leksehjelp/leksehjelp-der-du-er/
- https://utdanningsforskning.no/artikler/2022/lekser–hva-bor-skolen-tenke-pa/
- https://karrierestart.no/karriereprofiler/mitt-yrke/1083-frivillig-arbeid-leksehjelp-pa-rode-kors
- https://www.udir.no/laring-og-trivsel/tilpasset-opplaring/lekser-hva-bor-skolen-tenke-pa/
- https://utdanningsforskning.no/artikler/2010/leksehjelp-som-virkemiddel/
- https://www.rodekors.no/tilbudene/leksehjelp/leksehjelp-der-du-er/?fbclid=IwY2xjawGgic9leHRuA2FlbQIxMAABHS-qk1e1ivmSXX7UHyRr2vNejLcfOrEcgicF8kZmdRE4_5OphpkbK79yRA_aem_zhBnqd5Vi1cE7pL3iJM2Cw
- https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2438618/Masteroppgave – Laura Valimaa.pdf?sequence=2
- https://www.minskole.no/undheim/Underside/16577
- https://nla.brage.unit.no/nla-xmlui/bitstream/handle/11250/2990363/Cathrine Lønnheim, PMAS (med errata).pdf?sequence=1
- https://www.stortinget.no/Global/pdf/Referater/Stortinget/2013-2014/s140612-ny-des-2014.pdf
- https://gsi.udir.no/hjelp/skjema/49420
- https://www.utdanningsnytt.no/leksehjelp-i-smaskolen–for-tidlig-innsats/149909
- https://www.mattehelten.no/jobb?srsltid=AfmBOoqcM85fxz_M4o9QXGvTK6TlE_uoMPZScjJ0aplyJMo280gHl7n2
- https://www.superprof.no/blog/privatundervisning/leksehjelp/
- https://www.care.com/no-no/jobber/leksehjelp
- https://mentornorge.no/blogg/leksehjelp-over-nett
- https://www.mattehelten.no/jobb?srsltid=AfmBOorTliWZWIMgrXaL9qH1jNrsZNs5wy-QR_UPUXpVQvqDcbl7s_Pc
- https://www.utdanningsnytt.no/leksehjelp-men-gar-det-i-riktig-retning/152092
- https://www.ntnu.no/bridge/utlysning/student-og-onsker-fleksibel-jobb-mattehelten-soker-online-leksehjelp-2
- https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/5/kartlegging_leksehjelp.pdf
- https://duermamma.no/de-syv-vanligste-mytene-om-utdanning/
- https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2755778/Master20_Agerup.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/112768/PED4392_Masteroppgave_Fredrik_Moller.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://www.superprof.no/blog/tjene-pa-leksehjelp/
- https://gotutor.no/blogg/bli-underviser-3-gode-grunner-til-a-arbeide-som-leksehjelper
- https://www.kursagenten.no/enkeltkurs/Privatlarer-Videregaende-skole-188939
- https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2504367/Aaberg.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://www.frisch.uio.no/publikasjoner/pdf/jobb_til_alle.pdf
- https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2013-2014/inns-201314-012/3/
- https://hoyre.no/content/uploads/sites/389/2021/02/Fra-utdanning-til-arbeid-og-tilbake.pdf
- https://www.statped.no/laringsressurser/teknologitema/omvendt-undervisning/omvendt-undervisning/hvordan-omvendt-undervisning/
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-31-2007-2008-/id516853/?ch=3
- https://www.sintef.no/globalassets/upload/teknologi_samfunn/5075/leksehjelp-ferdig-rapport.pdf/
- https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3404/thesis.pdf?sequence=2