Lurer du på hva en tegnspråktolk gjør? En tegnspråktolk bygger broer mellom døve, døvblinde eller hørselshemmede og hørende. De tolker i mange situasjoner, fra møter til legebesøk.
Tegnspråktolker jobber med folk i alle aldre. De hjelper til i utdanning, arbeid og sosiale sammenhenger. Deres rolle er viktig for å sikre god kommunikasjon.
Vil du vite mer om utdanning, lønn og jobbmuligheter for tegnspråktolker? La oss se nærmere på dette spennende yrket.
Hva er en Tegnspråktolk?
En tegnspråktolk formidler kommunikasjon mellom hørselshemmede og hørende. De mestrer norsk tegnspråk og talespråk. Tegnspråktolker bruker ulike metoder som tolkning, skrivetolkning og taktilt tegnspråk.
Kort definisjon av yrket Tegnspråktolk
Tegnspråktolker sikrer likeverdig deltakelse for hørselshemmede i samfunnet. De muliggjør kommunikasjon mellom døve, døvblinde eller hørselshemmede og hørende personer.
Tolker jobber i mange ulike situasjoner og sammenhenger. De er bindeleddet mellom tegnspråkbrukere og talespråkbrukere.
- Tegnspråktolker er bindeleddet mellom tegnspråkbrukere og talespråkbrukere.
- De sørger for at hørselshemmede personer har lik tilgang til informasjon og kan delta aktivt i samfunnet.
- Tegnspråktolker må beherske både tegnspråk og talespråk for å kunne formidle kommunikasjon korrekt.
Tolker fremmer inkludering, tilgjengelighet og likestilling for hørselshemmede. De sørger for at alle får lik tilgang til informasjon.
«Tegnspråktolker spiller en uvurderlig rolle i å sikre at døve, døvblinde og hørselshemmede får likeverdig tilgang til kommunikasjon og informasjon i samfunnet.»
Fakta om Tegnspråktolk
Tegnspråktolker spiller en viktig rolle i det norske samfunnet. De tolker for døve, døvblinde og hørselshemmede i ulike situasjoner. Folketrygden dekker denne tjenesten.
Tegnspråktolking bruker flere metoder. Disse inkluderer tegnspråk, skrivetolkning, taktilt tegnspråk og tydelig tale.
Norsk tegnspråk (NTS) er Norges offisielle tegnspråk. Det er førstespråket for mange døve og hørselshemmede. NTS har også dialekter innenfor Norge.
Tegnspråktolker må ha bred kunnskap i norsk og tolkemetoder. De må takle uforutsigbare arbeidssituasjoner. Deres rolle er avgjørende for god kommunikasjon og inkludering.
NTS har eksistert i Norge siden 1815. Forskningen på tegnspråk økte betydelig fra 1980-årene. Språkloven sier at NTS er likeverdig med norsk.
Fra 2024/2025 får hørselshemmede elever rett til opplæring i NTS. Dette er et viktig steg for inkludering i utdanningen.
| Fakta om norsk tegnspråk | Detaljer |
|---|---|
| Offisiell status | Norsk tegnspråk har offisiell status i Norge og regnes som morsmålet/primærspråket for de fleste døve i landet. |
| Historisk bakgrunn | Norsk tegnspråk har en dokumentert sammenhengende historie fra 1815, og tegnspråk generelt er dokumentert tilbake til Midtøsten fra i alle fall det første årtusenet fvt. |
| Forskning og utvikling | Forskningen innen tegnspråk tok for alvor fart i 1960 med William Stokoes beskrivelse av amerikanske døves tegnspråk, og har økt ytterligere i Norge siden 1980-årene. |
| Juridisk status | Språkloven i Norge paragraf 7 fastslår at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk som språklig og kulturelt uttrykk, og døve/hørselshemmede har rett til opplæring i og på NTS fra 2024/2025. |
Tegnspråktolker er viktige for god kommunikasjon med hørselshemmede. De trenger omfattende kunnskap og ferdigheter. Lover beskytter yrket og sikrer Tegnspråktolk fakta og Tegnspråktolk informasjon.
Video av Tegnspråktolk i arbeid
Tegnspråktolker er viktige for å inkludere døve og hørselshemmede i samfunnet. De sikrer likeverdig deltakelse i utdanning, arbeidsliv og sosiale sammenhenger. Tegnspråktolkene bryter ned barrierer og fremmer forståelse mellom døve og hørende kulturer.
De tolker i mange situasjoner, fra legetimer til store konferanser. Dette bidrar til å skape et mer inkluderende samfunn for alle.
Tegnspråktolk: Rolle og betydning i samfunnet eller i sin bransje
Tegnspråktolker er nøkkelpersoner for å gi døve og hørselshemmede tilgang til informasjon. De gjør det mulig for dem å delta aktivt i ulike sammenhenger. Deres arbeid fremmer likestilling og inkludering i samfunnet.
De spiller en viktig rolle i å bygge bro mellom språk og kulturer. Uten dem ville mye av samfunnet vært utilgjengelig for hørselshemmede.
«Tegnspråktolkene utgjør en uunnværlig bro mellom den døve og den hørende verden. Uten deres tjenester ville mye av samfunnet vært utilgjengelig for personer med hørselshemming.»
Tegnspråktolkenes kompetanse er særlig verdifull innen helsevesen, utdanning og arbeidslivet. De gjør det mulig for døve og hørselshemmede å delta i disse viktige samfunnsarenaene.
Hva gjør en Tegnspråktolk?
Tegnspråktolker bygger broer mellom hørende og døve/døvblinde i Norge. De tolker mellom norsk og norsk tegnspråk, utfører skrivetolking og taktil tolking. Deres arbeid omfatter møter, konferanser, kurs og telefontolking.
Typiske arbeidsoppgaver for Tegnspråktolk
- Tolke mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk
- Utføre skrivetolking for hørselshemmede
- Tilby taktil tolking for døvblinde personer
- Forberede seg grundig før oppdrag
- Samarbeide i par under lengre tolkeoppgaver
- Veksle mellom aktiv tolking og støttefunksjoner
- Utføre oversettelse av tekster
- Håndtere administrative oppgaver knyttet til oppdragsformidling
Daglig rutine
Tegnspråktolker har varierte arbeidsdager med møter, konferanser og kurs. De forbereder seg grundig før oppdrag og samarbeider ofte i par. Under lange oppdrag veksler de mellom aktiv tolking og støttefunksjoner.
Spesialoppgaver
Utover daglige tolkeoppdrag, oversetter tegnspråktolker også tekster. De håndterer administrative oppgaver knyttet til oppdragsformidling.
Eksempler på konkrete oppgaver og ansvarsområder for Tegnspråktolk
Tegnspråktolker jobber i helsevesenet, skoler og på arbeidsplasser med døve ansatte. De kan være tegnspråktolk, skrivetolk, skjermtolk eller tolk for døvblinde.
| Land | Tolketjenester |
|---|---|
| Danmark | Offentlig finansierte tolketjenester. Ulike rettigheter for nordiske og EU-borgere. |
| Finland | Minimum 180 timer per år for tale- eller hørselsskadde, og minimum 360 timer per år for syn- og hørselsskadde. |
| Island | Tegnspråktolking dekkes gjennom ulike offentlige instanser avhengig av situasjonen. |
| Norge | NAV tilbyr tolketjenester i arbeidsliv, utdanning, helse og dagligliv. |
| Sverige | 21 regionale tolkesentraler som tilbyr tolketjenester for barndomsdøve, døvblinde, vuxendøve og hørselshemmede. |
Verktøy og utstyr de bruker
Tegnspråktolker bruker først og fremst kroppen sin som Tegnspråktolk verktøy. De formidler tegnspråk med hender, kropp og ansiktsuttrykk. For skrivetolking bruker de datamaskiner eller nettbrett.
Ved fjerntolking på skjerm brukes videokonferanseutstyr. For taktil tolking til døvblinde brukes spesielle berøringsteknikker. Haptiske signaler kan også være nødvendige i slike situasjoner.
Tegnspråktolker bruker også andre Tegnspråktolk utstyr. De forbereder seg ved å bruke internett til research. E-postsystemer brukes for å kommunisere med klienter.
| Tegnspråktolk Verktøy | Tegnspråktolk Utstyr |
|---|---|
| Hender, kropp, ansiktsuttrykk | Datamaskiner, nettbrett |
| Skrivetolking | Videokonferanseutstyr |
| Taktil tolking for døvblinde | Internett, e-postsystemer |
Tegnspråktolker trenger mer enn bare Tegnspråktolk verktøy og Tegnspråktolk utstyr. De må ha høy kompetanse i tegnspråk og tolking. Dette er avgjørende for å gjøre jobben effektivt og profesjonelt.
Hvem Tegnspråktolk samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Tegnspråktolker er viktige for god kommunikasjon med kunder og partnere. 83% av tegnspråktolkene jobber tett sammen for å løse oppdrag. De samarbeider i team og diskuterer faglige utfordringer.
Tegnspråktolker jobber ofte med lærere, helsepersonell, sosialarbeidere og offentlige ansatte. 65% av tolkene melder om jevnlig samarbeid med disse yrkesgruppene. Dette sikrer effektiv kommunikasjon og tjenester.
Kjernen i arbeidet er samarbeid med døve og hørselshemmede kunder. 92% av tolkene har jevnlig dialog med klientene sine. De forstår kundenes behov og tilpasser tjenestene deretter.
«Samarbeidet med kollegaer, fagpersoner og kunder er grunnlaget for at vi kan utføre vårt arbeid på en profesjonell og nyttig måte for alle involverte.»
78% av tegnspråktolkene har refleksjonsmøter med kollegaer etter oppdrag. Dette hjelper dem å forbedre samarbeidskompetansen sin. Slike møter øker kvaliteten på tjenestene de leverer.
Forskning viser at tegnspråktolker jobber mye sammen med andre. De samarbeider både med kolleger og andre yrkesgrupper. Evnen til å skape gode relasjoner er en viktig del av jobben.
| Samarbeidsområde | Andel tegnspråktolker som samarbeider |
|---|---|
| Kollegaer | 83% |
| Andre fagpersoner | 65% |
| Kunder (døve/hørselshemmede) | 92% |
| Jevnlige refleksjonsmøter med kollegaer | 78% |
Tegnspråktolk og deres kundegrunnlag
I Norge trenger mange personer tegnspråktolketjenester. Over 600,000 nordmenn regnes som hørselshemmede. Av disse bruker minst 170,000 høreapparat.
Rundt 3,000 barn i skolen har alvorlig hørselshemming. Disse barna trenger spesielle tiltak. Alle disse gruppene er avhengige av dyktige tegnspråktolker for å delta i samfunnet.
Arbeidstider for Tegnspråktolk
Tegnspråktolker har ofte varierte arbeidstider. Fast ansatte i tolketjenester følger vanligvis kontortid, men kan også jobbe utenom dette. Frilansere har en mer fleksibel hverdag og kan jobbe når som helst.
Oppdragenes lengde kan variere betydelig. De kan vare fra korte legetimer til flere dagers konferanser. Tegnspråktolkoppdrag kan endres eller kanselleres på kort varsel.
En tegnspråktolk må være klar for raske endringer. Uforutsigbare arbeidstider er vanlig i yrket. Dette krever god tilpasningsevne og fleksibilitet.
| Ansettelsesform | Typiske arbeidstider | Fleksibilitet |
|---|---|---|
| Fast ansatt | Kontortid | Noe fleksibilitet, men må utføre oppdrag utenfor kontortid |
| Frilanser | Varierende, inkludert kvelder, helger og helligdager | Høy grad av fleksibilitet etter behov |
Tegnspråktolk er et yrke som krever tilpasningsevne. Man må kunne håndtere uforutsigbare arbeidstider. Fleksibilitet er viktig for å lykkes i dette spennende yrket.
Hvordan bli Tegnspråktolk?
Tegnspråktolk krever en treårig bachelorgrad i tegnspråk og tolking. NTNU, Høgskulen på Vestlandet (HVL) og OsloMet tilbyr denne utdanningen. Du lærer tegnspråk, kommunikasjon for døvblinde og skrivetolking.
Praktisk tolkepraksis er en viktig del av studiet. Dette gir deg solid erfaring i yrket.
Utdanningskrav for Tegnspråktolk
En treårig bachelorgrad er nødvendig for å bli offentlig godkjent tegnspråktolk. Etter fullført utdanning får du sertifisering som autorisert tegnspråktolk. Du kan også spesialisere deg innen tegnspråkpedagogikk eller organisasjon/ledelse.
Studieløp for Tegnspråktolk
- Bachelorgrad i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng)
- Inkluderer opplæring i tegnspråk, kommunikasjon for døvblinde, skrivetolking og praksis
- Praksis organiseres i samarbeid med Nasjonalt ressurssenter for døvblinde, NAV Tolketjenester og andre aktører
- Mulighet for utveksling i 5. semester
- Mulig å kombinere med lærerutdanning for å bli tegnspråklærer
Kostnader og andre krav
Semesteravgiften er 850 kroner. Du må også regne med utgifter til pensumbøker og utstyr. Etter fullført bachelor kan du søke på relevante mastergrader.
Praksisopplæringen omfatter tolv uker i løpet av studiet. Dette gir deg solid erfaring og kompetanse. Ved forrige opptak kom alle kvalifiserte søkere inn.
Som tegnspråktolk kan du jobbe i NAV tolketjeneste, skoler eller høyere utdanningsinstitusjoner. Du kan også være frilanstolk. Gjennomsnittslønnen for tegnspråktolker i Norge er 647,640 kroner årlig.
Hvor jobber en Tegnspråktolk?
Tegnspråktolker har mange jobbmuligheter i både offentlig og privat sektor. Mange jobber hos NAV Hjelpemiddelsentral, som formidler tolkeoppdrag i Norge. Andre vanlige arbeidsplasser er skoler og organisasjoner.
Flere tegnspråktolker velger å jobbe som frilansere. De tar oppdrag gjennom NAV eller andre tolkeutleiefirmaer. Etterspørselen etter tolketjenester er ofte større i byområder.
Vanlige arbeidssteder for Tegnspråktolk
- NAV Hjelpemiddelsentral
- Skoler og videregående skoler
- Organisasjoner og stiftelser
- Frilans/oppdragsbasert arbeid
Tegnspråktolker har mange jobbmuligheter i ulike sektorer. De kan jobbe fast eller som frilansere. Slik dekker de forskjellige tolkebehov i samfunnet.
Arbeidsmiljø
Tegnspråktolker møter både utfordringer og fordeler i jobben. En stor utfordring er uforutsigbarheten i arbeidet. De må ofte være klare for oppdrag på kort varsel.
Yrket krever evne til å håndtere stress og bevare fokus. Kontinuerlig faglig oppdatering er nødvendig for å holde tegnspråk og tolkeferdigheter ved like.
Konsentrasjonsintensivt arbeid over lengre perioder kan være krevende. Dette stiller høye krav til tegnspråktolkenes utholdenhet og mental styrke.
Fordeler med Tegnspråktolk-yrket
Mange tegnspråktolker setter pris på å jobbe tett med mennesker. De opplever varierte situasjoner og føler de bidrar til inkludering.
Yrket gir mulighet til å hjelpe personer med begrenset kommunikasjonstilgang. Dette skaper en sterk følelse av mening og tilfredshet i arbeidet.
Work-life balance for Tegnspråktolk
Work-life balance kan være utfordrende, særlig for frilansende tegnspråktolker. Uforutsigbare arbeidstider og behov for fleksibilitet kan påvirke privatlivet.
Noen tegnspråktolker lykkes med å finne gode rutiner. De balanserer jobb og privatliv ved å sette grenser og planlegge godt.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Jobbmuligheter for tegnspråktolker varierer med geografisk plassering. Større byområder har generelt større etterspørsel etter tolketjenester enn spredtbygde strøk.
Tilgjengelighet er viktig for tegnspråktolker. De må ofte være klare for oppdrag på kort varsel, uavhengig av hvor de bor.
«Som tegnspråktolk får jeg oppleve varierte situasjoner og er med på å skape inkludering for døve og hørselshemmede. Det er en svært meningsfull jobb.»
– Maria, erfaren tegnspråktolk
Myter og fakta om Tegnspråktolk-yrket
Det finnes mange myter om tegnspråktolk-yrket. La oss se på noen av disse og avdekke sannheten. Vi skal utforske realitetene i dette spennende yrket.
Myte: Alle tegnspråktolker har døve familiemedlemmer. Realitet: Mange kommer inn i yrket uten tilknytning til døvemiljøet. Rachel Skarshaug er et eksempel på dette.
Tegnspråktolker har ulike bakgrunner. De får sin kompetanse gjennom utdanning og opplæring.
Myte: Tegnspråk er universelt. Realitet: Hvert land har sitt eget tegnspråk med dialektvariasjon. Tegnspråktolking krever kompleks språklig og kulturell kompetanse.
- Tegnspråktolker jobber ikke bare med døve, men også med døvblinde og andre hørselshemmede.
- De benytter ulike tolkemetoder, som simultantolking og konsekuttiv tolking, avhengig av situasjon og behov.
«Yrket krever mer enn bare å vise tegn; det involverer kompleks språklig og kulturell kompetanse.»
Ved å avkrefte disse mytene får vi et klarere bilde av tegnspråktolking. Dette yrket krever kunnskap, ferdigheter og dedikasjon utover vanlige fordommer.
Tegnspråktolk lønn – Hvor mye tjener en Tegnspråktolk?
Lønnen til tegnspråktolker i Norge varierer mye. Den avhenger av ansettelsesform og erfaring. Frilansere utgjør de fleste tegnspråktolkene i Norge.
Frilansere har en gjennomsnittlig timesats på 344 kroner. Men med forberedelsestid blir den reelle timesatsen rundt 229 kroner.
Offentlig ansatte tegnspråktolker har lønnstrinn fra 49 til 55. Dette tilsvarer en årlig inntekt på 404 400 til 490 600 kroner.
Faktorer som påvirker lønnen
- Erfaring: Mer erfarne tegnspråktolker har gjerne høyere lønn enn nyutdannede.
- Geografisk plassering: Lønnsnivået kan variere noe avhengig av hvor i landet tolken jobber.
- Spesialisering: Tegnspråktolker med spesialkompetanse innen for eksempel medisin eller jus kan ha høyere lønn.
Startlønn og gjennomsnittlønn
Nyutdannede tegnspråktolker starter ofte med lavere lønn. Gjennomsnittslønnen for tegnspråktolker ligger under det nasjonale gjennomsnittet i Norge.
«Kvaliteten på tolketjenesten er under press på grunn av dårlige lønns- og arbeidsvilkår for frilans tegnspråktolker. Situasjonen er beskrevet som kritisk, og det påvirker både rekruttering og trivsel blant tolkene, noe som til slutt går ut over døve og hørselshemmede som trenger kompetente tolker.»
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Tegnspråktolk
En dyktig Tegnspråktolk trenger både faglige og personlige ferdigheter. De må beherske tegnspråk og norsk på høyt nivå. Kunnskap om ulike tolkemetoder er også viktig.
Presisjon og effektivitet i tolkningen er avgjørende. Dette sikrer en profesjonell utøvelse av yrket.
Nødvendige personlige egenskaper for Tegnspråktolk
- Fleksibilitet og evne til å tilpasse seg ulike situasjoner
- Sterk konsentrasjonsevne og nøyaktighet i tolkearbeidet
- Interesse for språk, kommunikasjon og kulturforståelse
- Evne til å samarbeide tett med andre fagpersoner
- God muntlig formidlingsevne og presentasjonsteknikk
Karriere- og utviklingsmuligheter for Tegnspråktolk
Tegnspråktolker har mange karrieremuligheter. Med erfaring kan de spesialisere seg innen rettsvesen, helsevesen eller utdanning. Videreutdanning åpner dører til roller som tegnspråklærer eller leder i tolketjenesten.
Noen velger alternative veier som teksting for hørselshemmede. Andre blir konsulenter innen universell utforming.
| Statistikk | Verdi |
|---|---|
| Antall deltakere i bacheloroppgave | 108 studenter |
| Antall ord i bacheloroppgaven | 7391 ord |
| Evalueringsform | Norsk 6-trinns skala (A-F) |
| Antall hovedkategorier i oppgaven | 4 kategorier |
| Antall vitenskapelige artikler brukt | 3 artikler |
I 2014 var det 2,306 registrerte brukere av tegnspråktolker i Norge. Etterspørselen øker fordi døve og hørselshemmede ønsker mer deltakelse i samfunnet.
Tolketjenesten møter utfordringer som høy turnover og mangel på karriereutvikling. Disse problemene må løses for å møte behovene.
«Tolken bør bli en større del av behandlingsteamet rundt pasienten for å sikre god kommunikasjon og relasjon i den terapeutiske triaden.»
Arbeidsmarked og etterspørsel
Tegnspråktolker er ettertraktet i Norge, særlig for frilansarbeid. De er mest ønsket utenfor vanlig arbeidstid, fra kl. 8 til 16. Faste stillinger er derimot ikke like vanlige.
Teknologisk utvikling kan åpne for mer fjerntolking i framtiden. Økt fokus på inkludering kan føre til større behov for tolketjenester. Spesialisering innen ulike fagfelt kan også skape nye jobbmuligheter.
Nåværende behov i markedet
- God etterspørsel etter frilansende tegnspråktolker
- Særlig behov utenfor normal arbeidstid
- Fastansettelser er mer begrenset
Fremtidsutsikter og trender innen yrket Tegnspråktolk
- Teknologisk utvikling kan øke mulighetene for fjerntolking
- Økt fokus på inkludering kan føre til økt etterspørsel etter tolketjenester
- Spesialisering innen konkrete fagområder kan skape nye jobbmuligheter
«Å bygge et godt omdømme som tegnspråktolk er avgjørende for å få flere tolkeoppdrag i fremtiden. Etterspørselen øker når man har etablert et rykte for kvalitetsarbeid.»
– Farhiya Sigaledatter, 29 år, tegnspråktolk
Nyttige ressurser og lenker
Tegnspråktolker i Norge har flere nyttige organisasjoner og nettverk. Disse kan gi verdifull info om utdanning, jobb og lønn. De tilbyr også faglige diskusjoner for tolker.
Aktuelle fagorganisasjoner for Tegnspråktolk
TiA (Tolkene i Akademikerne) er en viktig fagorganisasjon for tegnspråktolker. De støtter sine medlemmer og jobber for tolkers rettigheter. TiA fremmer også kompetanseutvikling innen tolkeyrket.
Bransjenettverk og fagfora innen Tegnspråktolk-yrket
Norsk Tolkeforening er et sentralt nettverk for tegnspråktolker og andre tolker. Her kan du møte kolleger og dele erfaringer. Du får også innsikt i viktige spørsmål i bransjen.
Offisielle kilder for utdanning, lønnsstatistikk og stillingsutlysninger
Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr studier i tegnspråktolking. Sjekk deres nettsider for mer info.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har oversikter over lønn i yrket. For ledige stillinger, se på Finn.no og NAV’s stillingsmarked.
FAQ
Hva er en tegnspråktolk?
Hva er tegnspråktolkers rolle og betydning i samfunnet?
Hvilke arbeidsoppgaver har en tegnspråktolk?
Hvilke verktøy og utstyr bruker en tegnspråktolk?
Hvem samarbeider en tegnspråktolk med?
Hvilke arbeidstider har en tegnspråktolk?
Hvordan blir man tegnspråktolk?
Hvor kan tegnspråktolker jobbe?
Hvilke utfordringer og fordeler er det med å jobbe som tegnspråktolk?
Hvor mye tjener en tegnspråktolk?
Hvilke personlige egenskaper og ferdigheter kreves for å lykkes som tegnspråktolk?
Hvordan er jobbmarkedet og fremtidsutsiktene for tegnspråktolker?
Kildelenker
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/tegnspraktolk
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/tolk
- https://studenttorget.no/tegnspraktolk
- https://www.imdi.no/tolk/tolkeform-og-tolkemetoder/
- https://no.wikipedia.org/wiki/Tegnspråk
- https://snl.no/tegnspråk
- https://sprakradet.no/spraklova/norsk-tegnsprak/
- https://dam.no/prosjekter/barns-rettigheter-pa-tegnsprak/
- https://nydovinorge.no/nav/rett-til-tegnspraktolk.html
- https://nordicwelfare.org/pub/Grenselose_tegn/tegnspraktolking-i-norden.html
- https://www.oslomet.no/studier/studenthistorier/tegnsprak-mye-mer-enn-sprak
- https://udi.no/globalassets/asylmottak2/veileder-i-bruk-av-tolk-sprakassistent-og-digitale-oversettertjenester.pdf
- https://journals.oslomet.no/index.php/fleks/article/download/1293/1146/0
- https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-horselsvansker-spesialpedagogikk/tegnsprak-som-inngang-til-inkludering-i-skolen/342450
- https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2630938/RobertsenLene.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/jeg_er_sa_utrolig_sliten.pdf
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/tegnspraktolk
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/tegnspraktolk_0
- https://www.imdi.no/tolk/bli-tolk/
- https://www.oslomet.no/studier/lui/tegnsprak
- https://www.hvl.no/studier/studieprogram/tegnsprak-og-tolking/
- https://www.nav.no/tolking-for-dove-dovblinde-horselshemmede
- https://www.imdi.no/tolk/jobbe-som-tolk/
- https://www.nav.no/arbeidsgiver/tolk-pa-arbeidsplassen
- https://signo.recman.no/job.php?job_id=384837
- https://lovdata.no/nav/rundskriv/r10-07f
- https://naku.no/sites/default/files/files/AvhandlingRikke[1].pdf
- https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/3626/Dr.thesis_Bjørn C. Ekeland.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://frifagbevegelse.no/ntlmagasinet/frilanstolkene-har-fatt-nok-de-vil-ha-bedre-lonn-og-arbeidsvilkar-6.158.1000406.ff309f6099
- https://www.dagsavisen.no/debatt/2023/05/08/tegnspraktolk-om-forskjellsbehandling-tolk-er-tolk/
- https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2727932/Iglesias.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/3087485/Berntsen.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2576735/Agerup.pdf?sequence=5
- https://dam.no/prosjekter/karriereveiledning-pa-tegnsprak/
- https://www.imdi.no/contentassets/2b1303558fa24a8abc15c8a6b1d5aded/tolkekapasitet2023.pdf
- https://studenttorget.no/index.php?show=4631&expand=4631&artikkelid=20631
- https://afdh.no/Prosjekt/Hjelp, en tegnspraaktolk i klassen min (2018).pdf
- https://annebirgitta.wordpress.com/category/kommunikasjon-via-tolk/
