Skipsfører-yrket er unikt og spennende. Det byr på mange muligheter innen utdanning, lønn og karriere. La oss se nærmere på hva som gjør dette yrket så interessant.
Skipsfører, eller kaptein, er øverste leder på et skip. De har ansvar for mannskap, passasjerer, last og sikkerhet. Rollen krever omfattende maritime kunnskaper og gode lederegenskaper.
Skipsførere jobber på ulike typer fartøy. Dette inkluderer handels- og passasjerskip, tankskip og offshorefartøy. De seiler i både norske og internasjonale farvann.
Hva er en Skipsfører?
Kort definisjon av yrket Skipsfører
En skipsfører er den øverste lederen på et skip. De har ansvaret for fartøyets drift, sikkerhet og navigasjon. Skipsføreren leder mannskapet og sikrer lastens integritet.
De må ta viktige beslutninger for alles sikkerhet om bord. Rollen krever overholdelse av maritime lover og forskrifter. I Norge trengs et kompetansesertifikat for å være skipsfører.
Skipsføreren sørger for teknisk og operativ sikkerhet. De må sikre at skipet er sjødyktig, bemannet og proviantert etter loven. De passer på at lasten stues riktig og at skipet ikke overlastes.
På militære skip kalles lederen skipssjef eller fartøysjef. Skipsføreren kan inngå kontrakter for rederiet. De kan ta med gods eller passasjerer hvis nødvendig.
I nødsituasjoner kan skipsføreren låne penger eller selge gods. De skal hjelpe alle i havsnød. Skipsføreren må behandle alle om bord med verdighet og omsorg.
Fakta om Skipsfører
Skipsfører, ofte kalt kaptein, er en vital rolle i maritim bransje. De leder skip gjennom ulike farvann, uansett fartøyets størrelse. Jobben krever teknisk kompetanse og evne til effektiv ledelse av mannskapet.
I Norge må skipsførere ha gyldig kompetansebevis fra Sjøfartsdirektoratet. Beviset har fem klasser. Klasse 1 er høyest og gir rett til å føre skip uavhengig av tonnasje og fartsområde.
Kompetanseklasse | Kvalifikasjoner |
---|---|
Klasse 1 | Høyeste autorisasjon for skipsfører, gir rett til å føre skip uavhengig av tonnasje og fartsområde. |
Klasse 2-5 | Gradvis reduserte rettigheter og ansvar avhengig av skipets tonnasje og fartsområde. |
Utdanning til skipsfører fås ved yrkesfaglige skoler og universiteter. Praktisk opplæring, seilingstid og akademiske kvalifikasjoner er viktige. Mange starter som matros før de avanserer gjennom ulike stillinger om bord.
Skipsfører har stort ansvar for sikkerhet, navigasjon og koordinering av mannskapet. Jobben krever høy kompetanse, erfaring og god beslutningsevne. Mange dyktige skipsfører fakta i norsk sjøfart har disse egenskapene.
Video av Skipsfører i arbeid
Skipsførere er viktige i den maritime industrien. De sørger for effektiv og sikker frakt over verdenshavene. Deres arbeid er avgjørende for global handel og sjøtransport.
Skipsfører: Rolle og betydning i samfunnet eller i sin bransje
Skipsførere er ansvarlige for navigering, styring og sikkerhet av skip. De sørger for trygg og effektiv seiling gjennom komplekse havområder. Samtidig ivaretar de miljøhensyn og opprettholder viktige forsyningslinjer.
Deres arbeid bidrar direkte til maritim industri og sjøtransport. Dette har stor betydning for verdensøkonomien og forbrukernes daglige liv.
Tretthet hos mannskaper, kalt fatigue, er en stor risikofaktor for ulykker i sjøfarten. Opp mot 30% av alle grunnstøtinger involverer tretthet hos besetningen. I noen rapporter var 1/3 av grunnstøtingene forårsaket av søvnmangel.
For å forebygge skipsfører video-relaterte ulykker, må skipsførere få nok hvile. De må også følge sikkerhetsrutiner nøye.
«Å være våken 17-19 timer i strekk kan ha samme effekt på adferd som 0,5 promille i blodet.»
Effektiv bemanning og gode skiftordninger bidrar til å redusere tretthet. Rettferdig fordeling av arbeidsoppgaver er også viktig. Dette hjelper å ivareta sikkerheten ombord.
Skipsførere har en avgjørende rolle i global handel og transport. Deres innsats er av stor betydning for hele samfunnet.
Hva gjør en Skipsfører?
En skipsfører har stort ansvar for skipets navigasjon, sikkerhet og drift. Arbeidet innebærer planlegging av ruter, kommunikasjon med havner og ledelse av mannskapet. Skipsføreren overvåker også last og utstyr om bord.
Typiske arbeidsoppgaver for Skipsfører
- Sikre overholdelse av maritime lover og regler
- Vedlikeholde skipets dokumentasjon og rapporter
- Treffe avgjørende beslutninger i nødsituasjoner
- Organisere og lede mannskapets arbeid
- Sørge for optimal drift og vedlikehold av skipet
- Kommunisere med rederiet, havnemyndigheter og andre interessenter
Daglig rutine
En vanlig arbeidsdag for skipsføreren består av flere viktige oppgaver. Dette inkluderer planlegging av navigasjon og overvåking av instrumenter. Skipsføreren koordinerer også lasting og lossing av varer.
Spesialoppgaver
Skipsføreren kan også ha ansvar for spesielle oppgaver utover den daglige driften. Dette kan omfatte krisehåndtering, miljøvernoperasjoner og representasjon av rederiet i ulike sammenhenger.
Eksempler på konkrete oppgaver og ansvarsområder for Skipsfører
- Sikre at skipet navigeres på en sikker og effektiv måte
- Overvåke og kontrollere last, utstyr og bunkring
- Lede og koordinere mannskapets arbeid
- Iverksette og lede nødprosedyrer ved ulykker eller uforutsette hendelser
- Rapportere til rederiet om skipets status og operasjoner
- Representere rederiet overfor myndigheter, havner og andre interessenter
Skipsføreren spiller en nøkkelrolle i maritim industri. De har et bredt ansvar for sikkerhet, navigasjon og effektiv drift av fartøyer.
Verktøy og utstyr de bruker
Skipsfører har ansvar for mye avansert utstyr og teknologi om bord. GPS, radar og elektroniske sjøkart er viktige for presis styring av skipet. Moderne kommunikasjonsutstyr som satellittelefoner og VHF-radio muliggjør effektiv koordinering.
Skipsførere håndterer også viktig sikkerhetsutstyr som redningsvester, livbåter og brannslukningsapparater. De bruker digitale systemer for å loggføre og overvåke skipets drift. God kunnskap om maritim teknologi er nødvendig for å betjene alt utstyret.
Evnen til å håndtere digital drift av moderne skip er en nøkkelkompetanse. Skipsførere må kunne vedlikeholde og feilsøke avansert utstyr. Dette er viktig for å sikre trygg og effektiv sjøfart.
Utstyr | Funksjon |
---|---|
GPS | Nøyaktig posisjonering og navigasjon |
Radar | Deteksjon av objekter i omgivelsene |
Elektroniske sjøkart | Digital navigasjon og kartvisning |
Satellittelefon | Kommunikasjon med land og andre fartøy |
Maritim VHF-radio | Kortdistanse kommunikasjon på sjøen |
Redningsvester | Overlevelse ved ulykker og nødsituasjoner |
Digitale loggføringssystemer | Dokumentasjon og overvåking av skipsdrift |
Skipsførere må beherske et bredt spekter av kritisk utstyr for sikker sjøfart. De har ansvar for alt fra avansert elektronikk til livredningsutstyr. Deres ekspertise sikrer profesjonell håndtering av det maritime teknologilandskapet.
Hvem Skipsfører samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Skipsføreren spiller en nøkkelrolle i maritim samarbeid. Du jobber tett med skipsbesetningen for å sikre trygg drift. Dette inkluderer overstyrmann, maskinsjef og styrmann.
Du kommuniserer ofte med rederiansatte på land og havnemyndigheter. Dette er viktig for å koordinere anløp og last. Samarbeid med los-tjenester er også en del av jobben.
Noen skipsførere jobber direkte med kunder og lasteeiere. Andre har kontakt med passasjerer. Meteorologer og sikkerhetstjenester er også viktige samarbeidspartnere.
- Tett samarbeid med overstyrmann, maskinsjef og styrmann om bord
- Regelmessig kommunikasjon med landbasert rederiledelse og havnemyndigheter
- Interaksjon med kunder, lasteeiere og passasjerer ved behov
- Samarbeid med meteorologer, maritim sikkerhetstjeneste og vedlikeholdspersonell
Dette maritime samarbeidet sikrer trygg og effektiv drift av skipet. Det bidrar også til vellykket gjennomføring av oppdrag.
«Samarbeid er nøkkelen til suksess i vår bransje. Som skipsfører må jeg koordinere tett med resten av besetningen, rederiet og en rekke eksterne parter for å nå våre mål.»
– Kaptein Oda Nordli, M/S Havstål
Arbeidstider for Skipsfører
Skipsførere jobber ofte i turnusordninger med periodiske skift. De er vanligvis 4-6 uker om bord, fulgt av like lang friperiode på land. Arbeidsdagene kan være intense, med 24-timers ansvar når skipet er i sjøen.
De fleste skipsførere har en vaktplan med 4 timers arbeid og 8 timers hvile. Arbeidstidene kan være uregelmessige og påvirkes av skipets type, rute og vær.
Fakta om Skipsfører-arbeidstider | Detaljer |
---|---|
Turnusordninger | Vanligvis 4-6 uker om bord, etterfulgt av tilsvarende friperiode på land |
Vaktordninger | Typisk 4 timer vakt, 8 timer hvile |
Påvirkningsfaktorer | Skipets type, rute, værforhold |
Arbeidstidsregulering | Turnusplaner bør inneholde normalt opptil 4 uker tjeneste om bord og minst 3 uker fritid i land |
Ferietid | Regnes som 1/2 ferie/fridag for skipsførere, arbeidstid mellom 4 og 8 timer regnes som overtid |
Bransjestandarder anbefaler opptil 4 ukers tjeneste om bord og minst 3 ukers fritid på land. Ferietid om bord regnes som halv ferie eller fridag. Arbeidstid mellom 4 og 8 timer anses som maritime skift eller overtid.
Lokale parter bør jevnlig vurdere lønnskompensasjon for turnusarbeid. Dette gjelder både skipsførere og styrmenn. Vurderingen bør baseres på økonomi, produktivitet og konkurranseevne.
Hvordan bli Skipsfører?
Å bli skipsfører krever grundig utdanning og sertifisering innen maritim sektor. Rollen er sentral både på sjøen og i landbasert maritim virksomhet. Spesifikk kompetanse og erfaring er nødvendig.
Utdanningskrav for Skipsfører
Den vanligste veien er en bachelor i nautikk eller tilsvarende maritim utdanning. For opptak trengs et dekksoffiserssertifikat klasse 5 (D5) og ett års erfaring.
D3-sertifikatet, nødvendig for å bli skipsfører, koster rundt 75,000 kroner. Kystrederiene tilbyr 10% rabatt for offiserer i medlemsbedrifter.
Studieløp
Etter bachelorutdanningen må man opparbeide fartstid som kadett, styrmann og overstyrmann. For å bli skipsfører på skip opp til 3000 bruttotonn kreves 24 måneders fartstid.
Minst 12 måneder må være som overstyrmann på skip over 500 bruttotonn.
Relevante kurs og videreutdanning
- STCW-sertifisering (Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers)
- Krisehåndtering, sikkerhetsledelse og medisinsk førstehjelp til sjøs
- Muligheter for videreutdanning som Master i maritim ledelse – teknisk retning
Andre nødvendige kvalifikasjoner
Gyldig helseattest og sikkerhetsopplæring er også påkrevd for å tjenestegjøre som skipsfører.
Skipsfører-yrket byr på gode muligheter både nasjonalt og internasjonalt. Dette skyldes den omfattende kompetansen og skipsføreres sentrale rolle i maritim næring.
Hvor jobber en Skipsfører?
Skipsførere jobber i ulike maritime sektorer og på forskjellige skip. De kan være ansatt i private rederier eller statlige maritime organisasjoner. Noen opererer også som selvstendige kontraktører.
Nautikk (Skipsfører)-programmer utgjør bare 2,3% av bachelor-programmene innen Teknologi, Ingeniørfag og Arkitektur i Norge. Dette er en lav andel sammenlignet med andre tekniske fagfelt.
Maritime studieprogram utgjør kun 1,1% av alle bachelor-programmer i denne sektoren. Til sammenligning utgjør automatisering 8,1%, fornybar energi 5,2%, og geofag 2,4%.
Skipsførere spiller en viktig rolle i den norske maritime næringen. De kan jobbe på lasteskip, tankskip, offshorefartøy og passasjerskip. Noen finner også arbeid innen havneadministrasjon eller som konsulenter.
Skipsfører-arbeidsplasser | Eksempler |
---|---|
Privat sektor | Rederier, skipskonsulenter |
Offentlig sektor | Statlige maritime organisasjoner, havneadministrasjon |
Selvstendig virksomhet | Kontraktører, frilansere |
Skipsførere har en sentral rolle i den maritime sektoren. De sørger for sikker navigering og effektiv drift av fartøyer. De håndterer også mannskap på en forsvarlig måte.
Arbeidsmiljø
Livet som skipsfører er både utfordrende og givende. Yrket krever lange perioder borte fra hjemmet. Dette kan påvirke balansen mellom jobb og privatliv.
Skipsførere møter ofte farlige værsituasjoner og høyt stress. Dette utgjør maritime utfordringer i yrket. Likevel byr sjømannslivet på spennende muligheter.
Reising og kulturopplevelser er en del av jobben. Skipsførere nyter godt av en relativt God lønn og lange friperioder. Yrket gir global mobilitet, men kan begrense kontakten med familie og venner.
Utfordringer i Skipsfører-yrket
- Lange perioder borte fra hjemmet
- Potensielt farlige værsituasjoner
- Høyt stressnivå ved krisesituasjoner
- Utfordringer med work-life balance
Fordeler med Skipsfører-yrket
- Mulighet til å reise og oppleve nye steder
- God lønn
- Lange friperioder
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Skipsføreryrket gir mulighet til å reise verden rundt. Dette kan begrense tiden med familie og venner. Skippere må være klare for å jobbe utenfor hjemmemiljøet i lange perioder.
«Jeg elsker den globale mobiliteten i yrket, men det krever at jeg ofrer mye tid vekk fra familie og venner.»
Myter og fakta om Skipsfører-yrket
Mange tror skipsførere alltid står på broen og styrer skipet. Dette stemmer ikke. De gir ofte navigasjonsoppgavene til styrmenn. Jobben handler ikke bare om eventyr til sjøs.
Skipsførere har mye administrativt arbeid og ansvar. De må være gode ledere og kjenne teknologi godt. Kunnskap om maritime lover og regler er også viktig.
Yrket krever at man kan håndtere mange oppgaver. Dette inkluderer kommunikasjon med rederiet og ledelse av mannskapet. Skipsfører-jobben er mer enn bare å styre et skip.
- Skipsfører har ofte delegert navigasjonsoppgavene til styrmenn, og står ikke nødvendigvis hele tiden på broen.
- Yrket innebærer mye administrativt arbeid og ansvar, i tillegg til det maritime.
- Skipsførere må besitte lederferdigheter, teknisk kompetanse og kunnskap om lover og forskrifter.
Å forstå maritime fakta hjelper oss å motarbeide Skipsfører myter. Det gir bedre innsikt i sjøkaptein realiteter. Skipsfører-yrket er avansert og krevende.
«Som skipsfører må jeg ikke bare styre skipet, men også lede mannskapet, håndtere administrative oppgaver og sørge for at alt fungerer etter gjeldende regler og forskrifter. Det er et svært allsidig yrke.»
Skipsfører lønn – Hvor mye tjener en Skipsfører?
Skipsfører-yrket er viktig i den maritime sektoren. Lønnen kan variere mye. Erfaring, skipstype og arbeidsgiver påvirker lønnen.
Typisk lønnsnivå eller lønnsspekter
En skipsfører i Norge kan tjene rundt 900 000 kroner årlig. Erfarne skipsførere kan tjene over 1 million kroner.
Nyutdannede skipsførere starter ofte med 500 000 – 600 000 kroner i året.
Faktorer som påvirker lønnen
- Erfaring: Skipsførere med lang fartstid og erfaring tjener vanligvis mer enn nyutdannede.
- Geografisk område: Lønnsnivået kan variere noe avhengig av om skipet opererer nasjonalt eller internasjonalt.
- Skipstype: Skipsførere på passasjerskip, cruiseskip eller spesialiserte fartøy kan tjene høyere enn på lasteskip.
- Ansettelsesforhold: Skipsførere i faste stillinger har ofte høyere lønn enn de som jobber på kortere kontrakter.
Startlønn for Skipsfører
Nyutdannede skipsførere kan forvente en startlønn på 500 000 – 600 000 kroner årlig. Lønnen kan variere basert på utdanning og erfaring.
Gjennomsnittlønn for Skipsfører
Gjennomsnittlig årslønn for skipsførere i Norge er 800 000 – 1 200 000 kroner. Dette kan variere basert på ulike faktorer.
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Skipsfører
En Skipsfører trenger mange faglige ferdigheter og personlige egenskaper. De må ta raske og nøyaktige beslutninger. God kommunikasjon og lederskap er viktig for sikker navigering.
Skipsførere må kunne håndtere stress effektivt. Dette er avgjørende for å gjennomføre oppdrag på en vellykket måte.
Faglige ferdigheter som kreves for å lykkes som Skipsfører
- Avanserte navigasjonsferdigheter, inkludert astronomisk navigering, terrestrisk navigering og bruk av elektroniske navigasjonssystemer
- Kompetanse i maritim lov og regelverk
- Evne til krisehåndtering og beredskapsplanlegging
- Erfaring med meteorologi og fortolkning av værinformasjon
- Ferdigheter i bruk av radar, ARPA-systemer og ECDIS
- Kompetanse i bruk av styringshjelpemidler og kontrollsystemer
- Evne til å lede og fordele ressurser på broen
Karriere- og utviklingsmuligheter for Skipsfører
En Skipsfører-karriere byr på spennende muligheter innen og utenfor sjøfart. Man kan bli seniorkaptein, maritim instruktør eller leder i rederier.
Spesialisering innen isnavigasjon, offshore eller cruisefart er mulig. Skipsførere kan også jobbe som maritim inspektør eller konsulent.
Videre utdanning og sertifiseringer åpner for flere muligheter. Dette kan føre til spesialisering og avansement i yrket.
«For å lykkes som Skipsfører kreves det en unik blanding av tekniske ferdigheter, beslutningstaking under press og evne til å lede et mannskap. Det er et yrke med store muligheter for personlig og faglig utvikling.»
Arbeidsmarked og etterspørsel
Arbeidsmarkedet for skipsførere i Norge og globalt er lovende. Økt global handel og vekst i cruiseindustrien driver etterspørselen etter kvalifiserte skipsførere. Sjøfartsetterspørselen forventes å vokse i årene fremover.
Teknologisk utvikling med autonome skip og digitalisering påvirker maritime jobbutsikter for skipsførere. Miljøhensyn og strengere regler skaper behov for spesialkompetanse innen grønn skipsfart.
Mange skipsførere nærmer seg pensjonsalder. Dette kan føre til økt etterspørsel etter nye skipsførere i fremtiden.
Nåværende behov i markedet
- God global etterspørsel etter kvalifiserte skipsførere
- Økt aktivitet i cruiseindustrien og sjøfartsnæringen
- Behov for spesialkompetanse innen miljøvennlig skipsfart
- Generasjonsskifte og behov for nyrekruttering
Fremtidsutsikter og trender innen yrket Skipsfører
- Teknologisk utvikling med autonome skip og digitalisering
- Strengere reguleringer og fokus på bærekraft i sjøfarten
- Økt etterspørsel etter kompetente skipsførere
- Behov for å tiltrekke seg unge talenter til yrket
Fremtidsutsiktene for Skipsfører arbeidsmarked er lovende. Globale trender og utfordringer driver utviklingen i næringen. Yrket forblir viktig i den maritime sektoren.
Nyttige ressurser og lenker
Som skipsfører har du mange ressurser tilgjengelig. Organisasjoner, nettverk og offisielle kilder kan hjelpe deg å utvikle deg. Her er noen viktige ressurser du bør kjenne til.
Aktuelle fagorganisasjoner for Skipsfører
- Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) – Norges største fagorganisasjon for offiserer i handelsflåten og offshorenæringen.
- Det Norske Maskinistforbund (DNMF) – Organiserer maskinoperatører og ingeniører i maritim og offshoreindustri.
Bransjenettverk og fagfora innen Skipsfører-yrket
Deltakelse i maritime nettverk kan være verdifullt for skipsførere. Her er noen sentrale aktører å kjenne til:
- Maritimt Forum – Paraplyorganisasjon for den maritime næringen i Norge.
- Norges Rederiforbund – Interesseorganisasjon for norske rederier og skipsfartsnæringen.
Offisielle kilder for utdanning, lønnsstatistikk og stillingsutlysninger
For oppdatert informasjon om utdanning, lønn og ledige stillinger, sjekk disse kildene:
- Sjøfartsdirektoratet – Norsk myndighet med ansvar for skipsregistre, regelverk og tilsyn.
- Utdanning.no – Nasjonal utdanningsportal med informasjon om studietilbud og yrker.
- Statistisk sentralbyrå – Offisiell kilde for lønns- og sysselsettingsstatistikk.
- Maritime-jobs.no – Jobbportal for maritime stillinger i Norge.
- Maritimejobs.com – Internasjonalt jobbsøkernettsted for maritim sektor.
Kort oppsummering av hva Skipsfører innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Skipsfører er en krevende lederrolle i maritim sektor. De bruker navigasjonsferdigheter og maritim ekspertise for å sikre trygge operasjoner. Dette yrket er viktig for global handel og maritim sikkerhet.
Skipsføreryrket gir varierte karrieremuligheter og god lønn. De får internasjonal erfaring og kan spesialisere seg eller avansere i bransjen. Yrket utvikler seg stadig med nye krav til teknologi og bærekraft.
Skipsførere er nøkkelpersoner i sjøfarten. De sikrer effektive og trygge maritime operasjoner. Deres rolle er avgjørende for en bærekraftig og konkurransedyktig maritim sektor i Norge.
FAQ
Hva er en skipsfører?
Hva er skipsføreres hovedoppgaver og ansvarsområder?
Hvilken utdanning og sertifiseringer kreves for å bli skipsfører?
Hvor jobber skipsførere?
Hvilke utfordringer og fordeler har yrket som skipsfører?
Hvor mye tjener en skipsfører?
Hva slags personlige egenskaper og ferdigheter kreves for å lykkes som skipsfører?
Hvilke fremtidsutsikter har yrket som skipsfører?
Kildelenker
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/kaptein
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/skipper_pa_fiskefartoy
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/styrmann
- https://no.wikipedia.org/wiki/Skipsfører
- https://studenttorget.no/index.php?show=6586&expand=4631,5192,5966,6586&artikkelid=10345
- https://lovdata.no/lov/1994-06-24-39/§135
- https://no.wikipedia.org/wiki/Dekksoffiser
- https://rs.no/et-eventyr-av-en-skipsforer/
- https://www.sdir.no/contentassets/24462e278c7140dcbc1e0ae1ad6ac2c5/sjofart-og-hviletid-web.pdf
- https://www.sdir.no/contentassets/265594a203d544ad8c9b4c3ac42f811f/emneplan-lofteoperasjoner.pdf
- https://www.studentum.no/inspirasjon-og-artikler/artikler/veien-til-sjokaptein-17188
- https://lovdata.no/forskrift/2011-12-22-1523/§67
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/87020
- https://lovdata.no/LTI/forskrift/2005-01-01-8
- https://www.marfag.no/k28/kap3
- https://www.miljodirektoratet.no/regelverk/forskrifter/forurensningsforskriften/avfall-fra-skip-kommentarer/
- https://yrkesportalen.no/yrke/batkaptein-utdanning-lonn-arbeidsoppgaver-jobbmuligheter
- https://yrkesportalen.no/yrke/kaptein-utdanning-lonn-arbeidsoppgaver-jobbmuligheter
- https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52813/1/Brekke_ATB_2016.pdf
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/678409
- https://lovdata.no/dokument/TARO/tariff/taro-474/KAPITTEL_3-1
- https://web.trondelagfylke.no/trondelag-hoyere-yrkesfagskole/studier/utdanningsomrade—havrommet/kurs-dekksoffiser-d5-til-d3/
- https://www.usn.no/studier/bachelor-i-nautikk/
- https://studievalg.no/studier/bachelor/nautikk-skipsforer
- https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/151968/NorheimOenVestvik.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://studievalg.no/studier/bachelor/nautikk-skipsforer/australia
- https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-01-01-8
- https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2000-08-04-808
- https://www.marfag.no/k28/kap4
- https://no.wikipedia.org/wiki/Sjørøveri
- https://yrkesportalen.no/yrke/andremaskinist-utdanning-lonn-arbeidsoppgaver-jobbmuligheter
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/kaptein
- https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-22-1523/*
- https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-22-1523/KAPITTEL_14
- https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2006-02-23-46/KAPITTEL_2
- https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/1995-1996/inns-199596-241/?lvl=0
- https://www.sjomannsforbundet.no/cms/files/1929
- https://www.marfag.no/k33/del1
- https://www.marfag.no/k52/del-b-regler-for-styring-og-seilas
- https://www.dnmf.no/skipsledelse/category1352.html
- https://www.marfag.no/k33/del2
- https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/151761/bacheloroppgaven_innlevering.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/likestillingsstrategi-for-maritim-naring/id2983205/?ch=6