Nyutdannede samfunnsmedisinere har ofte høyere startlønn enn andre helseyrker i Norge. Dette yrket krever solid medisinsk kompetanse og evne til å analysere folkehelsedata. Samfunnsmedisinere er eksperter på å fremme og forbedre befolkningens helse.
Som samfunnsmedisiner identifiserer du faktorer som påvirker befolkningens helse. Du overvåker sykdomsmønstre og gir faglige råd til beslutningstakere. Dine oppgaver inkluderer planlegging av helsetjenester og rådgivning innen folkehelsearbeid.
Utdanningen bygger på medisinsk grunnutdanning, etterfulgt av spesialisering i samfunnsmedisin. De fleste samfunnsmedisinere har en mastergrad som faglig nivå. Utdanningskandidater må delta i 90 timer gruppeveiledning over tre år.
Det anbefales også å delta på to til tre kurs årlig under utdanningen. Dette sikrer en grundig og oppdatert kunnskap innen feltet.
Hva er en Samfunnsmedisiner?
En samfunnsmedisiner er en lege med spesialisering i samfunnsmedisin. Dette fagfeltet fokuserer på befolkningens helse og velferd. Samfunnsmedisinere jobber med å identifisere faktorer som påvirker helsen.
De ser på biologiske, fysiske, kjemiske, kulturelle og sosiale aspekter. Målet er å forbedre folkehelsen på samfunnsnivå.
Kort definisjon av yrket Samfunnsmedisiner
Samfunnsmedisinere bruker kunnskap fra ulike fagområder for å løse folkehelseproblemer. De kartlegger helsetilstand og identifiserer risikoer i befolkningen. Deres oppgave er å planlegge, iverksette og evaluere tiltak for bedre folkehelse.
| Karakteristika | Beskrivelse |
|---|---|
| Fokus | Befolkningens helse fremfor individets |
| Arbeidsområder | Offentlig forvaltning, regionale helseforetak, helseforetak |
| Kompetanse | Tverrfaglig, kombinasjon av fagkunnskap og erfaring |
| Oppgaver | Oversikt over sykdom og helse, helsefremmende arbeid, prioritering av ressurser, tilsyn med tjenester |
Samfunnsmedisinere er viktige for å skape et sunnere samfunn. De bruker sin ekspertise til å kartlegge utfordringer og iverksette tiltak. Deres arbeid bidrar til å forbedre folks helse og velferd.
Fakta om Samfunnsmedisiner
Samfunnsmedisinere forbedrer folkehelsen og former helsetjenester i Norge. De jobber i kommuner, sykehus og statlige etater som Folkehelseinstituttet. Noen finner også arbeid i organisasjoner som NAV, Forsvaret og WHO.
Samfunnsmedisin har en lang historie i Norge. I 1811 ble legerollen diskutert med fokus på omsorg for individer og samfunnet. Tidlig på 1900-tallet var innsatsen rettet mot infeksjonsbekjempelse og bedre levekår.
I dag utvikler samfunnsmedisinere strategier for å møte helseutfordringer. De bidrar til helhetlige beslutninger i helsepolitikken. Spesialiteten samfunnsmedisin ble opprettet i 1984. Siden da har de fleste spesialistene jobbet som kommuneoverleger.
| Nøkkelfakta om Samfunnsmedisiner |
|---|
|
Samfunnsmedisinere ser sammenhengen mellom folks helse og samfunnet. De har kunnskap om forebygging og komplekse sammenhenger mellom sykdom og helse. Målet er å utdanne leger som kan delta i samfunnsdebatten om norsk medisin.
«Samfunnsmedisin inkluderer to spesialiteter (arbeidsmedisin og samfunnsmedisin) og flere fagområder som sosialmedisin, trygdemedisin, global helse, epidemiologi, folkehelse, medisinsk historie, og medisinsk sosiologi og antropologi.»
Video av Samfunnsmedisiner i arbeid
Samfunnsmedisinere former helsetjenestene og påvirker folkehelsen på samfunnsnivå. De utvikler gode systemer for å bedre helsen til store deler av befolkningen. Dette er mer effektivt enn å behandle enkeltpasienter.
Samfunnsmedisiner: Rolle og betydning i samfunnet eller i sin bransje
Samfunnsmedisinere sikrer god helse og forebygger sykdom i lokalsamfunn og nasjonalt. De analyserer helsedata og utvikler politikk og programmer. De samarbeider også med andre fagpersoner for å løse komplekse folkehelseutfordringer.
Gjennom sitt arbeid kan samfunnsmedisinere identifisere helserelaterte behov i befolkningen, utvikle innovative tiltak og evaluere tiltakenes effekt. De er sentrale pådrivere for bedre folkehelse og sosial rettferdighet innen helse.
«Samfunnsmedisinere har en unik mulighet til å påvirke folks helse på et overordnet nivå, noe som kan få stor betydning for hele befolkningens velferd.»
De utvikler et mer bærekraftig og rettferdig helsesystem. Forebygging, tidlig innsats og likeverdig tilgang til tjenester står sentralt. Samfunnsmedisinere kombinerer klinisk kompetanse med offentlig helseperspektiv.
Dette gjør dem til nøkkelbrikker i møte med fremtidens folkehelseutfordringer.
Hva gjør en Samfunnsmedisiner?
Samfunnsmedisinere har mange viktige oppgaver. De jobber for å bedre folks helse og velvære. Dette gjør de gjennom saksbehandling, møter og samarbeid med andre helseaktører.
De planlegger helsetjenester og folkehelsetiltak. De lager også strategier for å forbedre folkehelsen. Samfunnsmedisinere overvåker helsedata for å finne trender og utfordringer.
Typiske arbeidsoppgaver for Samfunnsmedisiner
- Planlegging og koordinering av helsetjenester og folkehelsetiltak
- Utarbeidelse av strategier og planer for å forbedre folkehelsen
- Overvåking og analyse av helsedata for å identifisere trender og utfordringer
- Rådgivning og veiledning til kommuner, fylker og statlige etater
- Deltagelse i tverrfaglige team for å utarbeide helse- og sosialplaner
- Kvalitetssikring av helsetjenester og utarbeidelse av retningslinjer
- Informasjonsarbeid og formidling av folkehelsebudskap
Daglig rutine og spesialoppgaver
Samfunnsmedisinere jobber mye med saksbehandling og møter. De skriver rapporter og lager presentasjoner. De planlegger også tilsyn innen smittevern og miljørettet helsevern.
De gir råd i kriser og hjelper fastleger og legevakt. Samfunnsmedisinere lager også innlegg og holder foredrag.
Eksempler på konkrete oppgaver og ansvarsområder
| Arbeidsområde | Konkrete oppgaver |
|---|---|
| Folkehelsearbeid |
|
| Helsetjenesteplanlegging |
|
| Faglig rådgivning |
|
Verktøy og utstyr de bruker
Samfunnsmedisinere trenger digitale verktøy for å jobbe effektivt. De bruker datamaskiner, kontorprogramvare og statistiske analyseverktøy. Dette er essensielt Samfunnsmedisiner utstyr for deres daglige arbeid.
Datamaskiner er samfunnsmedisineres viktigste verktøy. De bruker kontorprogrammer for rapporter, dataanalyse og presentasjoner. Spesialiserte programvarer for statistisk analyse hjelper dem å kartlegge helsetrender.
Fokus på dataanalyse
Samfunnsmedisinere studerer helsetrender og faktorer som påvirker folkehelsen. De samler, organiserer og analyserer store datamengder. Verktøy som SPSS, SAS og R brukes til avanserte statistiske analyser.
| Verktøy | Hovedbruksområde |
|---|---|
| Datamaskiner | Generell kontorprogramvare, tekstbehandling, regneark, presentasjoner |
| Statistikkprogramvare (SPSS, SAS, R) | Avansert dataanalyse, kartlegging av helsetrender |
| Databaser og datakilder | Innhenting og organisering av helsedata |
Digitale verktøy hjelper samfunnsmedisinere å samle og analysere data. De kan dermed formidle viktig informasjon om folkehelsen. Dette bidrar til å forbedre helsen i samfunnet.
Hvem Samfunnsmedisiner samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Samfunnsmedisinere jobber tett med mange aktører for å ta vare på folks helse. De samarbeider med fastleger, helsepersonell, politikere og frivillige organisasjoner. Dette samarbeidet er viktig for å oppnå gode resultater for folkehelsen.
God kommunikasjon på tvers av fagfelt er sentralt i arbeidet. Samfunnsmedisinere forener ulike synspunkter for å løse komplekse helseproblemer.
Tverrfaglig arbeid
Samfunnsmedisinere trenger å jobbe tett med andre fagfolk. Dette inkluderer fastleger, kommuneansatte og forskere.
- Fastleger og annet helsepersonell
- Representanter fra kommuner og fylkeskommuner
- Ledere og ansatte i offentlig sektor
- Forskere og akademikere
- Ansatte i frivillige organisasjoner
- Representanter fra næringsliv og arbeidsliv
Gjennom dette samarbeidet kan de finne de beste løsningene. De drar nytte av andres kunnskap og erfaringer.
Samarbeid med pasienter og pårørende
Samfunnsmedisinere jobber også tett med pasienter og pårørende. De må forstå brukernes behov godt. Det er viktig å involvere dem i beslutninger.
«Samfunnsmedisinere har en nøkkelrolle i å koordinere og integrere ulike deler av helse- og velferdssektoren for å sikre god kvalitet og rettferdig ressursfordeling.»
Gjennom bredt samarbeid sikrer samfunnsmedisinere gode helsetjenester. De jobber for at tjenestene skal fungere best mulig for hele befolkningen.
Arbeidstider for Samfunnsmedisiner
Samfunnsmedisinere i Norge jobber vanligvis på dagtid. De utfører kontorarbeid, deltar i møter og håndterer administrative oppgaver. Ved behov kan de også være involvert i beredskapsarbeid eller krisehåndtering.
SFS 2305-avtalen fastsetter arbeidstiden for kommuneoverleger til 37,5 timer per uke. Det er mulig å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for å komprimere den i enkelte uker. Tillitsvalgte kan forhandle om utvidet arbeidstid innenfor gitte rammer.
Arbeidstidsordningene for Samfunnsmedisiner skal være forsvarlige og følge arbeidsmiljøloven. Mange har fleksible ordninger med ytre rammer og kjernetid.
Overtid og merarbeid må ha et særlig og tidsavgrenset behov. Dette er regulert av lovbestemmelser og hovedtariffavtalen. Arbeidsgiver må drøfte behovet med tillitsvalgte før iverksettelse.
Samfunnsmedisiner har en strukturert arbeidshverdag med rom for fleksibilitet. De kan bli involvert i spesielle situasjoner som krever beredskap og krisehåndtering.
Hvordan bli Samfunnsmedisiner?
Å bli samfunnsmedisiner i Norge krever solid utdanning og sertifisering. Du må fullføre medisinsk grunnutdanning og turnustjeneste (LIS1). Deretter følger spesialisering i samfunnsmedisin over minimum 4,5 år.
Utdanningskrav for Samfunnsmedisiner
- Medisinsk grunnutdanning (6 år)
- Turnustjeneste (LIS1) – 1,5 år
- Spesialisering i samfunnsmedisin – minimum 4,5 år
Spesialiseringen omfatter obligatoriske kurs og praksis i ulike samfunnsmedisinske stillinger. Du får også grundig veiledning underveis. Mange starter i yrket før de har fullført hele spesialiseringen.
Relevante kurs og videreutdanning
- Introduksjonskurs i samfunnsmedisin
- Tematiske kurs innen ulike samfunnsmedisinske områder
- Mulighet for å ta relevante mastergrader eller doktorgrader
- Deltakelse i veiledningsgrupper organisert av Legeforeningen
For å søke spesialistgodkjenning må alle læringsmål være godkjent i kompetanseportalen. Du må også vedlegge dokumentasjon på gjennomført tjeneste og veiledning.
Nødvendige kvalifikasjoner
Samfunnsmedisinere trenger gode kunnskaper innen samhandling, kommunikasjon og etikk. Kompetanse i kvalitet, pasientsikkerhet, organisasjonsutvikling og ledelse er også viktig.
Samfunnsmedisinere er ettertraktet i både offentlig og privat sektor. Rundt 60-70% jobber i kommuner. Resten finner du i organisasjoner som Fylkesmennene, NAV og Helsedirektoratet.
Hvor jobber en Samfunnsmedisiner?
Samfunnsmedisinere har mange jobbmuligheter. De kan jobbe i kommuner, sykehus, og helseforetak. Også Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, NAV, Forsvaret og Statsforvalteren ansetter dem.
Frivillige og internasjonale organisasjoner, som WHO, er andre alternativer. Noen velger forskning, undervisning eller lederstillinger som fagdirektører. Jobbmulighetene er gode, spesielt innen smittevern og forebyggende helsearbeid.
Vanlige arbeidssteder
- Kommunehelsetjenesten
- Sykehus
- Regionale helseforetak
- Folkehelseinstituttet
- Helsedirektoratet
- NAV
- Forsvaret
- Statsforvalteren
- Frivillige organisasjoner
- Internasjonale organisasjoner (f.eks. WHO)
- Forskningsinstitusjoner
- Undervisningsinstitusjoner
- Lederstillinger som fagdirektør
Kommunehelsetjenesten er den største arbeidsgiveren for samfunnsmedisinere. Det finnes også mange muligheter i andre offentlige og private virksomheter.
| Arbeidssteder | Antall samfunnsmedisinere |
|---|---|
| Kommune | Mange |
| Sykehus | En del |
| Regionale helseforetak | Noen |
| Folkehelseinstituttet | Noen |
| Helsedirektoratet | Noen |
| NAV | Noen |
| Forsvaret | Noen |
| Statsforvalteren | Noen |
| Frivillige organisasjoner | Noen |
| Internasjonale organisasjoner (f.eks. WHO) | Noen |
Arbeidsmiljø
Som Samfunnsmedisiner møter du et variert og utfordrende arbeidsmiljø. Du kan påvirke folkehelsen på et større nivå. Yrket innebærer komplekse beslutninger og til dels tungrodd byråkrati.
Mange Samfunnsmedisiner opplever at jobben gir dem en unik mulighet. De kan gjøre en betydningsfull forskjell for mange mennesker.
Utfordringer i Samfunnsmedisiner-yrket
Norske Samfunnsmedisiner møter oftere utfordringer enn EU-gjennomsnittet. Dette inkluderer utskjelling, trusler, mobbing, vold og diskriminering på jobben.
Flere i Norge enn i EU har opplevd diskriminering det siste året. Samtidig rapporterer nordmenn om færre fysiske og biologiske farer på arbeidsplassen.
Fordeler med Samfunnsmedisiner-yrket
Færre Samfunnsmedisiner i Norge føler at jobben truer helsen deres. Dette er sammenlignet med EU-gjennomsnittet.
Norge gjør det bra innen psykisk helse på jobb. Færre opplever angst eller føler seg mentalt utmattet etter arbeid.
Nordiske land, inkludert Norge, har generelt bedre arbeidsforhold enn resten av Europa.
Work-life balance for Samfunnsmedisiner
Samfunnsmedisiner har ofte bedre work-life balance enn klinikere. Faste arbeidstider og mindre turnusarbeid gir dem et godt balansert liv.
Likevel finnes det utfordringer knyttet til sykefravær. Økonomiske incentiver påvirker også balansen mellom jobb og fritid.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Samfunnsmedisiner-rollen er spredt over et stort geografisk område. Dette gjør dem tilgjengelige for folk over hele landet.
Denne spredningen er viktig for folkehelsearbeidet. Den sikrer at ulike regioner og kommuner får god oppfølging.
«Arbeid gir faktisk bedre helse, selv med noen arbeidsmiljøproblemer.»
Myter og fakta om Samfunnsmedisiner-yrket
Samfunnsmedisinere er omgitt av myter og misoppfatninger. La oss se nærmere på noen av disse mytene. Vi skal undersøke realitetene bak dem.
Mange tror at samfunnsmedisinere ikke jobber direkte med pasienter. Sannheten er at de påvirker pasienters helse gjennom systemarbeid. De utformer også helsepolitikk som fremmer folkehelsen.
Noen mener at jobben som samfunnsmedisiner er mindre utfordrende enn klinisk medisin. I virkeligheten håndterer de komplekse problemer som påvirker hele befolkningsgrupper. De må balansere ulike hensyn for å finne gode løsninger.
| Myte | Realitet |
|---|---|
| Samfunnsmedisinere jobber ikke direkte med pasienter | Samfunnsmedisinere påvirker pasienters helse gjennom systemarbeid og politikkutforming |
| Jobben som samfunnsmedisiner er mindre utfordrende enn klinisk medisin | Samfunnsmedisinere håndterer komplekse problemstillinger som påvirker hele befolkningsgrupper |
Ved å utfordre disse mytene får vi et realistisk bilde av yrket. Vi kan da verdsette samfunnsmedisineres viktige rolle. De fremmer folkehelse og skaper et sunnere samfunn for alle.
Samfunnsmedisiner lønn – Hvor mye tjener en Samfunnsmedisiner?
Samfunnsmedisiner er et yrke med god lønn. De fleste tjener mellom 1-1,4 millioner kroner årlig. Lønn påvirkes av erfaring, arbeidssted og ansvarsområder.
Nyutdannede starter lavere, men lønnen øker med erfaring og spesialisering. Kommuneoverleger rapporterer om lange arbeidsdager og lite ferie. Dette kan påvirke lønnen i yrket.
Typisk lønnsnivå eller lønnsspekter
Samfunnsmedisiner i Norge tjener vanligvis mellom 1 og 1,4 millioner kroner årlig. Erfaring, arbeidssted og spesialisering avgjør plassering i spekteret.
Faktorer som påvirker lønnen
- Erfaring – mer erfaring gir høyere lønn
- Arbeidssted – lønn kan variere mellom kommune, sykehus og statlige organer
- Spesialisering – Samfunnsmedisiner med særskilte ansvarsområder kan ha høyere lønn
Startlønn for Samfunnsmedisiner
Nyutdannede starter med lavere lønn. Lønnen øker gradvis med erfaring og flere ansvarsområder.
Gjennomsnittlønn for Samfunnsmedisiner
Gjennomsnittlig årslønn for Samfunnsmedisiner i Norge er 1-1,4 millioner kroner. Dette er et godt lønnsnivå sammenlignet med mange andre yrker.
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Samfunnsmedisiner
En Samfunnsmedisiner trenger flere viktige egenskaper for å lykkes. God kommunikasjonsevne og sterk analytisk evne er helt nødvendig. Evnen til å se sammenhenger og interesse for samfunnsfag og lovgivning er også viktig.
Faglige ferdigheter som kreves for å lykkes som Samfunnsmedisiner
- Grundig kunnskap om folkehelsearbeid og forebyggende helsetiltak
- Evne til epidemiologisk analyse og tolkning av helsedata
- Forståelse for helse- og sosialpolitiske rammebetingelser
- Ferdigheter innen prosjektledelse og organisasjonsutvikling
- Evne til tverrfaglig samarbeid og systemtenkning
Karriere- og utviklingsmuligheter
Karrieremulighetene for Samfunnsmedisinere er mange og spennende. De kan jobbe som ledere i helseadministrasjon eller med forskning og undervisning. Arbeid i internasjonale organisasjoner er også mulig.
De kan spesialisere seg innen ulike områder av samfunnsmedisin. Dette gir muligheter for å fordype seg i spesifikke felt.
Mulighet for spesialisering, avanserte stillinger eller videre utdanning for Samfunnsmedisiner
Samfunnsmedisinere kan bygge videre på sin utdanning på flere måter. De kan spesialisere seg eller ta videreutdanning.
- Spesialisering innen avgrensede områder av samfunnsmedisin
- Videreutdanning innen ledelse, helseøkonomi eller prosjektledelse
- Avanserte stillinger som rådgivere, forskere eller administratorer i helsesektoren
Interne karrierestiger og alternative roller for Samfunnsmedisiner
Det finnes også alternative karrieremuligheter for Samfunnsmedisinere. Disse rollene kan være like spennende som de tradisjonelle.
- Undervisnings- og veiledningsoppgaver ved universiteter og høyskoler
- Rådgivende stillinger i offentlige etater, kommuner og statlige virksomheter
- Stillinger i internasjonale organisasjoner som fokuserer på global helse og bærekraft
Arbeidsmarked og etterspørsel
Samfunnsmedisinere har gode jobbmuligheter i Norge. Dette skyldes økt fokus på forebyggende helsearbeid og befolkningshelse. Fremtidsutsiktene for yrket ser positive ut med forventet økt etterspørsel.
Ekspertise innen folkehelse, helsepolitikk og helseadministrasjon blir stadig viktigere. Dette skaper muligheter for samfunnsmedisinere i årene som kommer.
Nåværende behov i markedet
Behovet for Samfunnsmedisiner arbeidsmarked har økt de siste årene. Dette drives av erkjennelsen om viktigheten av forebygging og helsefremmende tiltak.
Disse tiltakene er avgjørende for å håndtere utfordringer knyttet til folkehelse og samfunnskostnader. Samfunnsmedisinere spiller en nøkkelrolle i å analysere og utforme strategier for disse behovene.
Fremtidsutsikter og trender innen yrket Samfunnsmedisiner
Forskere forventer at etterspørsel Samfunnsmedisiner vil fortsette å øke. Trender som teknologisk utvikling og fokus på helse peker mot et økende behov.
En aldrende befolkning skaper også behov for samfunnsmedisineres kompetanse. Fremtidsutsikter Samfunnsmedisiner ser lovende ut for de som ønsker å bidra.
Arbeidsmarkedet for samfunnsmedisinere ser lyst ut. Det finnes gode muligheter for å skape en sunnere og mer bærekraftig fremtid.
Nyttige ressurser og lenker
Samfunnsmedisinere i Norge har mange nyttige ressurser tilgjengelig. Disse inkluderer Norsk samfunnsmedisinsk forening, Legeforeningen, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. De tilbyr faglig støtte, kurs og oppdatert informasjon.
Aktuelle fagorganisasjoner for Samfunnsmedisinere
- Norsk samfunnsmedisinsk forening
- Legeforeningen
- Folkehelseinstituttet
- Helsedirektoratet
Bransjenettverk og fagfora innen Samfunnsmedisin
Det finnes flere bransjenettverk og fagfora for samfunnsmedisinere. Disse gir muligheter for erfaringsutveksling og kompetanseheving. Eksempler er regionale konferanser, kurssamlinger og digitale diskusjonsgrupper.
Offisielle kilder for utdanning, lønnsstatistikk og stillingsutlysninger
For informasjon om utdanning og karriere, sjekk universitetenes medisinske fakulteter. Statistisk sentralbyrå har oppdatert lønnsstatistikk og ledige stillinger. Disse kildene gir verdifull innsikt for samfunnsmedisinere.
Disse ressursene hjelper samfunnsmedisinere å holde seg faglig oppdatert. De kan knytte kontakter og finne nyttig informasjon. Dette støtter deres profesjonelle utvikling og karriere.
Kort oppsummering av hva Samfunnsmedisiner innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Samfunnsmedisinere forbedrer folkehelsen gjennom systemutvikling, politikkutforming og helseadministrasjon. De påvirker helsen til store befolkningsgrupper og jobber med komplekse helseutfordringer. Deres arbeid bidrar til utviklingen av bærekraftige og effektive helsetjenester.
Fokuset på forebyggende helsearbeid og globale helseproblemer gjør samfunnsmedisinere stadig viktigere. De har kunnskap for å takle dagens og fremtidens folkehelseproblemer. Dette inkluderer ikke-smittsomme sykdommer og sosiale helseforskjeller.
Samfunnsmedisinere former politikk og organiserer helsetjenester med et systemisk perspektiv. De samarbeider på tvers av sektorer for å iverksette tiltak. Målet er å redusere ulikheter i helse og fremme folkehelsen.
Yrket gir muligheter til å påvirke folks liv og helse på et overordnet nivå. Det er spennende for dem som ønsker å gjøre en forskjell i samfunnet.
FAQ
Hva er en Samfunnsmedisiner?
Hva gjør en Samfunnsmedisiner?
Hvilke verktøy og utstyr bruker Samfunnsmedisinere?
Hvem samarbeider Samfunnsmedisinere med?
Hva er vanlige arbeidstider for en Samfunnsmedisiner?
Hvordan blir man Samfunnsmedisiner?
Hvor kan Samfunnsmedisinere jobbe?
Hvilke utfordringer og fordeler har Samfunnsmedisinere i sitt arbeid?
Hvor mye tjener en Samfunnsmedisiner?
Hvilke personlige egenskaper og ferdigheter kreves for å lykkes som Samfunnsmedisiner?
Hvordan ser arbeidsmarkedet og etterspørselen etter Samfunnsmedisinere ut?
Kildelenker
- https://www.fhi.no/om/fhi/sok-jobb-hos-folkehelseinstituttet/
- https://karrierestart.no/yrke/1156
- https://jobbsafari.no/jobb/kommuneoverlege-ved-samfunnsmedisinsk-enhet-for-hamarregionen-100-fast-stilling-543690
- https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/samfunnsmedisin/rammer-for-samfunnsmedisin
- https://www.michaeljournal.no/article/2016/05/Hva-er-samfunnsmedisin-
- https://kommunelegen.wordpress.com/2016/05/27/hva-er-samfunnsmedisin-artikler/
- https://www.michaeljournal.no/article/2024/08/Samfunnsmedisin – spesialitet i medvind
- https://www.michaeljournal.no/article/2016/05/Samfunnsmedisin-ord-og-begreper
- https://www.med.uio.no/studier/ressurser/fagsider/samfunnsmed/
- https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/innsikt/helse–og-sosialpersonell/utdanningsplan-i-samfunnsmedisin-helse-og-omsorgsdepartementet/id3005571/
- https://www.med.uio.no/studier/ressurser/fagsider/samfunnsmed/fagressurser/
- https://www.dagensmedisin.no/darlige-vilkar-for-samfunnsmedisinen/124849
- https://www.legeforeningen.no/fag/spesialiteter/Samfunnsmedisin/Gammel-ordning/malbeskrivelse-og-gjennomforingsplan/
- https://www.samlis.no/for-samlis
- https://kommunelegen.wordpress.com/2013/08/29/er-medisin-for-samfunnet-samfunnsmedisin/
- https://www.forskerforbundet.no/var-politikk/utforming-av-arbeidsplasser/Helseradet_18-18.pdf
- https://kommunelegen.wordpress.com/category/kommunelegeblogg/page/12/
- https://www.legeforeningen.no/fag/spesialiteter/Arbeidsmedisin/Gammel-ordning/malbeskrivelse-og-gjennomforingsplan/
- https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2439279/1621.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/lonn-og-tariff/legeavtaler/Samfmed-protokoll-nr-5-endelig-rapport.pdf
- https://kommunelegen.wordpress.com/2018/02/17/sammenhengen-mellom-virkeligheten-og-samfunnsmedisinen/
- https://www.legeforeningen.no/contentassets/8ec4024a67694582bb1a24024f20f264/book_34627.pdf
- https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/spesialistgodkjenning-for-leger?path=42-1-1-sok-om-spesialistgodkjenning-i-samfunnsmedisin
- https://www.helse-bergen.no/fag-og-forsking/utdanning-og-kompetanse/utdanningsplaner-lis-2-og-lis-3/samfunnsmedisin/
- https://www.michaeljournal.no/article/2018/11/Spesialistutdanning-i-samfunnsmedisin
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/samfunnsmedisiner
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/samfunnsmedisiner
- https://www.forskning.no/arbeid-partner-samfunnsmedisin/norsk-arbeidsliv-gode-arbeidsforhold-og-trygge-jobbar-men-meir-mobbing-og-fleire-truslar/2218258
- https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/dR7MPO/har-norge-verdens-hoeyeste-sykefravaer-paa-grunn-av-ia-avtalene
- https://www.forskning.no/trening-partner-samfunnsmedisin/typisk-norsk-a-sitte-stille/652963
- https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/yf/leger-i-samfunnsmedisinsk-arbeid/aktuelle-saker/uholdbar-arbeidssituasjon-for-legene/
- https://www.nrk.no/norge/vil-offentliggjore-bransjens-utbetalinger-til-leger-1.12200197
- https://www.michaeljournal.no/article/2016/05/Samfunnsmedisin-som-legespesialitet
- https://www.uio.no/studier/emner/medisin/med/MEDSEM10/h10/undervisning/praksismappe-h10.pdf
- https://agendamagasin.no/kommentarer/skjonner-vi-arbeidslinjen-skjonner-vi-mye-av-samfunnet-vart/
- https://www.helsedirektoratet.no/tema/sosial-ulikhet-i-helse/sosial-ulikhet-pavirker-helse-tiltak-og-rad/Sosioøkonomiske ulikheter i helse Teorier og forklaringer.pdf
- https://www.kristiansund.kommune.no/_f/p1/i7921a928-2bf5-4336-bba3-e64a8b13ffa4/helhetlig-plan-for-helse-og-omsorg-2020-2030-etter-horing.pdf
- https://www.samlis.no/for-individuelle-veiledere
- https://nsdm.no/arkiv/lenker.html
- https://www.uio.no/studier/program/medisin/tidligere-eksamensoppgaver/modul-1/2019/modul-1-blokk-1-2019-host.pdf
- https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/gradientutfordringen/Gradientutfordringen handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse.pdf
