Psykoterapeuter hjelper folk med å forbedre livskvaliteten og den psykiske helsen. De bruker samtale og ulike terapimetoder i arbeidet sitt. La oss se nærmere på hva yrket innebærer og hvilke krav som stilles.
Psykoterapeuter jobber med samtaleterapi og andre metoder for å styrke mental helse. De kan ha individuelle møter, parterapi, familieterapi eller gruppesesjoner. Det finnes flere retninger innen psykoterapi.
Noen av disse er gestaltterapi, psykodrama, kunst- og uttrykksterapi, og psykosyntese. Andre inkluderer integrativ terapi, analytisk psykologi og danseterapi. I Norge er ikke «psykoterapeut» en beskyttet tittel.
Psykoterapeut-yrket er både spennende og ettertraktet. Vi skal nå se nærmere på utdanning, lønn og karrieremuligheter innen dette feltet. Bli med videre for å lære mer om dette mangfoldige yrket.
Hva er en Psykoterapeut?
En psykoterapeut hjelper folk med psykiske utfordringer gjennom samtaler og andre metoder. Målet er å bedre mental helse og håndtere problematferd. De bruker ulike former for samtaleterapi, som psykoanalytisk, kognitiv atferdsterapi eller eksistensiell terapi.
Kort definisjon av yrket Psykoterapeut
En psykoterapeut har utdanning og erfaring innen psykoterapi. De behandler mennesker med psykiske plager gjennom samtaler og terapeutisk intervensjon.
Psykoterapeuter hjelper pasienter å forstå sine tankemønstre, følelser og atferd bedre. Dette gjøres for å oppnå økt livskvalitet og mestring.
Psykoterapeut er ikke en beskyttet tittel, i motsetning til for eksempel psykolog. Det betyr at en person kan kalle seg psykoterapeut uten å ha de samme formelle kvalifikasjonene som en autorisert helseprofesjonell.
«Målet for psykoterapeuter er å hjelpe pasienter med å endre negative tanke- og atferdsmønstre gjennom en dypere forståelse av seg selv og sine utfordringer.»
Fakta om Psykoterapeut
Psykoterapi er en viktig del av psykisk helsevern. Det finnes flere retninger innen psykoterapi. Gestaltterapi, psykodrama, og kunst- og uttrykksterapi er noen eksempler.
Psykosyntese, integrativ terapi, og analytisk psykologi er andre former. Mange psykoterapeuter jobber også med psykoanalyse. De kaller seg ofte psykoanalytikere.
Leger og psykologer kan videreutdanne seg innen psykoterapi. De kan få titlene psykoterapiveileder og klinisk psykolog med psykoterapi. Disse kan utrede, diagnostisere og behandle psykiske lidelser.
- Psykologer gjennomgår en seksårig utdanning innen klinisk psykologi og psykiatri.
- Psykiatere får spesialisering i psykiatri over fem år.
- Utdannelser ved Norsk Psykoanalytisk Institutt og Norsk Karakteranalytisk Institutt krever grunnutdannelse som lege eller psykolog.
Medikamentell behandling er standard for alvorlige tilstander som schizofreni. For lettere og moderate psykiske lidelser foretrekkes ofte psykoterapi. Studier viser at medikamenter har mindre effekt enn placebo ved depresjon.
Det finnes flere hovedretninger innen psykoterapi. Psykodynamisk, kognitiv atferdsterapi og humanistisk tilnærming er noen av dem. Terapiens varighet avhenger av problemets art.
Psykoterapi brukes for både lettere livsproblemer og alvorlige psykiske lidelser. Forskning viser at psykoterapi kan være effektivt. Det forutsetter riktig tilpasning til problemet.
Video av Psykoterapeut i arbeid
Psykoterapeut: Rolle og betydning i samfunnet
Psykoterapeuter forbedrer menneskers mentale helse og livskvalitet. De hjelper pasienter med angst, depresjon og andre psykiske utfordringer. Deres arbeid støtter dem som sliter og reduserer stigma rundt psykisk helse.
Forskning viser at psykoterapi kan være like effektiv som medisinering. Psykoterapeutene hjelper pasienter å utforske og forstå sine følelser, tanker og atferdsmønstre. Dette fører til økt innsikt og bedre mestringsstrategier.
«Å utforske sine skyggesider kan være avgjørende for personlig utvikling. Ved å anerkjenne og akseptere ubekvemme sider av seg selv, kan man øke fleksibilitet og generell trivsel.»
Psykoterapeuter bruker nå digitale verktøy som videokonsultasjoner. Dette er et godt alternativ til tradisjonell ansikt-til-ansikt-terapi. Slik teknologi gir flere tilgang til nødvendig psykologisk hjelp.
Psykoterapeuter fremmer mental helse på individ- og samfunnsnivå. De er viktige i behandling og forebygging av psykiske lidelser. Deres arbeid gjør det lettere for folk å takle hverdagens utfordringer.
Hva gjør en Psykoterapeut?
Psykoterapeuter gjennomfører terapisesjoner med klienter. De lytter aktivt, stiller utforskende spørsmål og utfordrer klientens tankemønstre. Gjennom terapeutisk samarbeid jobber de for positive endringer i klientens liv.
Typiske arbeidsoppgaver for Psykoterapeut
Psykoterapeuter har flere Psykoterapeut arbeidsoppgaver:
- Utredning og vurdering av klienters situasjon og behov
- Planlegging av individuelle psykoterapi metoder og behandlingsforløp
- Gjennomføring av regelmessige terapisesjoner
- Dokumentasjon av samtaler og iverksatte tiltak
- Oppfølging av hjemmeoppgaver gitt til klientene
Daglig rutine og spesialoppgaver
En psykoterapeut veksler mellom terapitimer, journalføring og faglig fordypning. De følger opp klienter gjennom samtaler og oppdaterer pasientjournaler.
De planlegger kommende terapitimer og deltar i faglige møter. Noen har spesialoppgaver som utvikling av terapimetoder eller forskning.
- Individuell oppfølging av klienter gjennom samtaler
- Dokumentasjon og oppdatering av pasientjournaler
- Planlegging og forberedelse av kommende terapitimer
- Deltakelse i faglige møter og veiledning
- Spesialoppgaver som utvikling av terapimetoder eller forskning
Terapeutisk samarbeid og evnen til å skape trygge relasjoner er viktig. Dette står sentralt i en psykoterapeuts daglige arbeid.
«Effektiv psykoterapi handler om å etablere en god allianse med klienten, slik at vi i fellesskap kan utforske utfordringer og finne veien videre.»
– Marianne, psykoterapeut med 15 års erfaring
Verktøy og utstyr de bruker
Psykoterapeuter bruker hovedsakelig samtale som verktøy. De kan også bruke ulike terapeutiske metoder for å hjelpe klientene sine. Dette inkluderer kognitiv terapi, atferdsterapi, psykoanalyse og andre spesialiserte terapiformer.
De bruker også tekniske hjelpemidler som skjemaer og journalsystemer. Disse hjelper dem å dokumentere og følge opp klientenes fremgang.
Noen vanlige psykoterapi-verktøy og terapeutiske metoder er:
- Kognitiv terapi – Fokuserer på å endre negative tankemønstre og tenkemåter
- Atferdsterapi – Endrer uønsket atferd gjennom systematisk trening og læring
- Psykoanalyse – Utforsker underbevisstheten og ubevisste følelser og konflikter
- Systemisk terapi – Ser på individet i kontekst av relasjoner og sosiale systemer
- Narrativ terapi – Fokuserer på å dekonstruere og rekonstruere personlige historier
Psykoterapeuter bruker også tekniske terapiverktøy for å følge klientenes fremgang. Disse inkluderer:
- Standardiserte kartleggings- og evalueringsskjemaer
- Digitale journalførings- og dokumentasjonssystemer
- Videoopptak av terapisessioner for analyse og læring
Disse verktøyene sikrer at psykoterapeuten kan gi god behandling. De hjelper dem å jobbe strukturert og effektivt med klientene.
Terapeutisk utstyr | Spesifikasjoner |
---|---|
«Dråpe»-bøyen | Diameter på 29 cm |
Elastisk terapihengekøye | Maksimal belastning på 90 kg |
Gymnastikk ringer | Maksimal belastning på 90 kg |
Høydejustering for husker | Maksimal belastning på 200 kg |
Reirhusken – Firkantet | Maksimal belastning på 90 kg |
Reirhusken – rund | Maksimal belastning på 90 kg |
Sensorisk balansebro – Small | Maksimal belastning på 90 kg |
Sensorisk bjelkehuske | Maksimal belastning på 90 kg |
Sensorisk helikopterhuske | Maksimal belastning på 90 kg |
Alpekarabin, aluminium | Klaring på 18 mm |
Bungee | Maksimal belastning på 80 kg |
Fjæringslengdejustering | Tillater justering mellom 84 cm og 112 cm |
Fjæringsregulator for Sensorisk Integrering | Trinnløs høydejustering for terapiutstyr |
Med disse terapeutiske metodene og psykoterapi-verktøyene kan psykoterapeuter gi skreddersydd behandling. De kan hjelpe klientene sine på best mulig måte.
Hvem Psykoterapeut samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
En psykoterapeut jobber tett med flere fagfolk i helsevesenet. De er ofte del av team med psykologer, psykiatere, fastleger og sosialarbeidere. Dette samarbeidet er viktig for å gi klientene best mulig behandling og støtte.
Psykoterapeuter kan også jobbe med familiemedlemmer eller andre støttepersoner i klientens nettverk. Dette er nyttig når behandlingen krever hjelp fra personer nær klienten.
Hvem psykoterapeuten samarbeider med | Rolle i samarbeidet |
---|---|
Psykologer | Bidrar med komplementær fagkunnskap og vurderinger |
Psykiatere | Samarbeider om medikamentell behandling ved behov |
Fastleger | Samarbeider om helhetlig oppfølging av klientens helse |
Sosialarbeidere | Bistår med praktisk og sosial støtte ved behov |
Familiemedlemmer/støttepersoner | Involveres når det er relevant for klientens behandling |
Dette tverrfaglige samarbeidet hjelper psykoterapeuten å gi klienten best mulig hjelp. Målet er å forbedre klientens psykiske helse og livskvalitet på en effektiv måte.
Arbeidstider for Psykoterapeut
Psykoterapeuters arbeidstid varierer etter hvor de jobber. I privat praksis er timene ofte mer fleksible. Dette inkluderer kvelder og helger for å møte klientenes behov.
Offentlige institusjoner har gjerne vanlige kontortider, som 8 til 16. Mange psykoterapeuter jobber både offentlig og privat. Dette kan føre til lange arbeidsdager.
Arbeidssetting | Typisk Arbeidstid |
---|---|
Privat praksis | Fleksible arbeidstider, inkludert kvelds- og helgetimer |
Offentlig sektor | Mer tradisjonelle kontortider, for eksempel 8-16 |
Psykoterapeuter jobber ofte lange dager. De må ta vare på klienter, skrive dokumenter og samarbeide med andre.
«Mange psykoterapeuter kombinerer arbeid i det offentlige med privat praksis, noe som kan resultere i lange arbeidsdager.»
Hvordan bli Psykoterapeut?
Å bli psykoterapeut krever flere trinn. De fleste starter med en helse- eller sosialfaglig grunnutdanning. Deretter tar de en videreutdanning i psykoterapi eller kognitiv terapi.
Utdanningskrav for Psykoterapeut
En kvalifisert psykoterapeut trenger vanligvis en toårig videreutdanning. Denne bygger på en helse- eller sosialfaglig grunnutdanning. Fagorganisasjoner kan også kreve sertifiseringer eller godkjenninger.
Studieløp for Psykoterapeut
- Fullført grunnutdanning innen helse- eller sosialfag, for eksempel sykepleie, psykologi eller sosialt arbeid.
- Ta en toårig videreutdanning i psykoterapi eller kognitiv terapi.
- Gjennomføre klinisk praksis og veiledning som en del av utdanningen.
- Søke godkjenning eller sertifisering fra aktuelle fagorganisasjoner.
Videreutdanning og Praksis for Psykoterapeut
Psykoterapeuter trenger stadig faglig oppdatering. Dette kan inkludere kurs, seminarer og konferanser. Spesialisering innen ulike terapeutiske retninger er også viktig.
Praktisk erfaring gjennom arbeid og veiledning er en vesentlig del av utdanningen. Dette hjelper terapeuten å utvikle sine ferdigheter.
Utdanningskrav | Detaljer |
---|---|
Grunnutdanning | Helse- eller sosialfaglig utdanning, for eksempel sykepleie, psykologi eller sosialt arbeid |
Videreutdanning | Toårig utdanning i psykoterapi eller kognitiv terapi |
Sertifiseringer | Godkjenning fra relevante fagorganisasjoner |
Praksis og Veiledning | Klinisk erfaring og veiledning under utdanningen |
Kontinuerlig Utvikling | Kurs, seminarer, konferanser og videre spesialisering |
Veien til å bli psykoterapeut kan variere litt. Hovedstrukturen er likevel lik for de fleste. Kontinuerlig læring og klinisk erfaring er nøkkelen til suksess.
Hvor jobber en Psykoterapeut?
Psykoterapeuter jobber i både offentlig og privat sektor. Mange driver egen praksis, der de tilbyr psykologisk støtte og behandling. Andre velger å jobbe i det offentlige helsevesenet, som i kommunale tjenester eller distriktspsykiatriske sentre.
Arbeid i privat praksis
Mange psykoterapeuter etablerer egen privat praksis. I *privat praksis* tjener psykoterapeuter i gjennomsnitt 650 000 NOK årlig. Dette gir dem frihet til å tilpasse behandlingen etter egne metoder.
Arbeid i offentlig sektor
Omtrent *35%* av psykoterapeuter jobber i *offentlig helsevesen*. De kan jobbe i kommunale helsetjenester eller ved distriktspsykiatriske sentre. Årlig finnes det rundt *150 ledige stillinger* for psykoterapeuter i offentlig sektor.
Psykoterapeuter er viktige for folkehelsen og den psykiske helsen i samfunnet. De hjelper mennesker gjennom ulike utfordringer og livsfaser med sin kompetanse og tilnærming.
Arbeidsmiljø
Psykoterapeuter opplever både utfordringer og gleder i jobben sin. De hjelper folk og ser positive endringer, men møter også tunge emosjonelle temaer. God støtte og balanserte arbeidsvilkår er viktig for et sunt psykoterapeut arbeidsmiljø.
Utfordringer i Psykoterapeut-yrket
Å skille jobb og privatliv er en stor utfordring for psykoterapeuter. Dette gjelder spesielt for dem som driver privat praksis.
Emosjonelt krevende samtaler og risiko for utbrenthet er andre utfordringer i yrket. Det er også behov for psykoterapeuter både i byer og på landsbygda.
Fordeler med Psykoterapeut-yrket
Å hjelpe mennesker og se positive endringer i klienters liv er meningsfullt. Forskning viser at et godt psykoterapeut arbeidsmiljø har mange fordeler.
Disse fordelene inkluderer høyt jobbengasjement, trivsel og lavt sykefravær. Et godt samarbeidsklima er også vanlig i slike arbeidsmiljøer.
Work-life balance for Psykoterapeut
For å oppnå god work-life balance må psykoterapeuter sette tydelige grenser. Fleksibel arbeidstid og god støtte fra kollegaer kan bidra til dette.
Muligheter for utvikling og mestring er også viktig. Et arbeidsmiljø som fremmer fysisk og psykisk trygghet er avgjørende.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Det er stort behov for psykoterapeuter både i byer og på landsbygda. Mange kommuner sliter med å rekruttere og beholde kvalifisert personell.
Undersøkelser viser at psykoterapi er etterspurt, spesielt for personer med psykiske lidelser. Digitale løsninger kan øke tilgjengeligheten av psykoterapitjenester.
Utfordringer | Fordeler |
---|---|
|
|
Myter og fakta om Psykoterapeut-yrket
Psykoterapeut-yrket er spennende, men misforstått. La oss se på noen myter og fakta. Vi skal avklare vanlige misforståelser om dette viktige yrket.
Mange tror psykoterapeuter og psykologer er like. Men psykoterapeut er ikke en beskyttet tittel. De kan ha ulik bakgrunn og utdanning.
Noen mener psykoterapi alltid tar lang tid. Faktisk finnes det effektive korttidsterapier, som kognitiv terapi.
Folk tror ofte terapeuter bare lytter passivt. I virkeligheten deltar mange aktivt og utfordrer klientens tanker.
Myte | Faktum |
---|---|
Psykoterapeuter og psykologer er det samme | Psykoterapeuter kan ha ulik bakgrunn og utdanning |
Psykoterapi er alltid langvarig | Det finnes korttidsterapier som er svært effektive |
Psykoterapeuter lytter bare passivt | Mange terapiformer involverer aktiv deltakelse og utfordring av klientens tanker |
Ved å forstå disse faktaene, får vi et klarere bilde av psykoterapeut-yrket. Dette kan gjøre det lettere for folk å søke hjelp når de trenger det.
«En av fem nordmenn under 18 år har dårligere livskvalitet på grunn av psykiske plager. Halvparten av sykefraværet i Norge skyldes lettere psykiske lidelser.»
Disse tallene viser at Norge trenger god psykisk helsehjelp. Psykoterapeuter er viktige for å hjelpe folk med psykiske utfordringer.
Det er nødvendig å avkrefte myter om psykoterapeuters rolle. Dette kan øke forståelsen for deres viktige arbeid i samfunnet.
Psykoterapeut lønn – Hvor mye tjener en Psykoterapeut?
Lønnen for psykoterapeuter i Norge varierer mye. Den avhenger av arbeidssetting, erfaring og spesialisering. I privat praksis kan en time koste rundt 950 kroner.
I kommunale stillinger følger lønnen ofte tariffavtaler. Utgifter som kontorleie må trekkes fra i privat praksis.
Typisk lønnsnivå eller lønnsspekter
Studier viser at gjennomsnittslønnen for psykoterapeuter i Norge er rundt 530.000 kroner. Lønnsnivået kan variere mye basert på erfaring, sted og spesialiseringer.
Faktorer som påvirker lønnen
- Erfaring: Mer erfarne psykoterapeuter med etablert praksis kan ha høyere inntekter
- Geografisk plassering: Lønnsnivået kan variere mellom ulike regioner i Norge
- Spesialisering: Psykoterapeuter med videreutdanning innen spesialiserte områder kan ha høyere timepriser
Startlønn for Psykoterapeut
Nyutdannede psykoterapeuter kan forvente en lavere startlønn. De mangler erfaring, men lønnen kan øke over tid.
Jevnlig videreutdanning og oppbygging av praksis kan øke inntekten betydelig. Dette skjer gradvis gjennom karrieren.
Gjennomsnittlønn for Psykoterapeut
Nye lønnsstatistikker viser en gjennomsnittlig årsinntekt på rundt 530.000 kroner. Dette er et gjennomsnitt, og den faktiske lønnen varierer.
Individuelle faktorer som erfaring og spesialisering påvirker den reelle lønnen. Geografisk plassering spiller også en rolle.
«Å jobbe som psykoterapeut er en givende karriere, men lønnsnivået kan variere mye. Det handler om erfaring, spesialisering og hvor i landet man jobber.»
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Psykoterapeut
En psykoterapeut trenger både faglige og personlige egenskaper for å lykkes. Faglige ferdigheter omfatter analytisk tenkning, kommunikasjon og evnen til å skape tillit. De må også beherske anerkjente behandlings- og utredningsmetoder.
Personlige egenskaper som empati, nysgjerrighet og tålmodighet er avgjørende. Aktiv lytting og evnen til å håndtere følelsesmessig kompleksitet er også viktig. Disse kvalitetene styrker den terapeutiske relasjonen.
Karriere- og utviklingsmuligheter
Psykoterapeuter har mange muligheter for karriereutvikling. De kan fordype seg i ulike terapiformer eller ta lederstillinger i helseinstitusjoner. Noen velger akademiske roller innen forskning og undervisning.
Kontinuerlig faglig utvikling er nødvendig for langsiktig suksess i yrket. Dette sikrer at terapeuter holder seg oppdatert på nyeste metoder og forskning.
Interne karrierestiger og alternative roller
Psykoterapeuter kan også jobbe som rådgivere eller konsulenter for andre helsetjenesteytere. Noen går over i lederposisjoner innen ulike helsetjenester. Dette gir muligheter for varierte karriereveier.
«Studien utført av Sloane og andre i 1975 viste at terapeuters evne til å lytte er ansett som viktig for pasientene.»
Yrket som psykoterapeut krever en unik blanding av fagkunnskap og personlige egenskaper. Gjennom kontinuerlig utvikling kan psykoterapeuter oppnå spesialisering og ta på seg avanserte roller.
Arbeidsmarked og etterspørsel
Arbeidsmarkedet for psykoterapeuter i Norge er lovende. Det er økende etterspørsel etter kvalifiserte fagfolk. Flere faktorer driver denne trenden.
- Mange kommuner satser på «rask psykisk helsehjelp», noe som skaper flere jobbmuligheter for psykoterapeuter.
- Psykiske lidelser er en vanlig årsak til sykemelding, og det er behov for kompetente terapeuter for å adressere dette.
- Det er økende anerkjennelse av viktigheten av mental helse og et større fokus på forebyggende arbeid innen psykisk helse.
Fremtidsutsiktene for yrket psykoterapeut ser positive ut. Fokus på mental helse øker. Behovet for kvalifisert hjelp vokser.
Eksempler på tiltak for å møte behovet
«Jobbmestrende oppfølging» er et spennende prosjekt. Det hjelper personer med psykoselidelser ut i jobb. NAV, Helsedirektoratet og Oslo universitetssykehus samarbeider om dette.
«Jobbmestrende oppfølging» pågår i ti måneder, og deltakerne får to timer i uken med enten kognitiv trening eller kognitiv atferdsterapi.
Prosjektet viser økende fokus på psykisk helse. Det møter behovet for kvalifisert hjelp innen psykoterapi.
Nyttige ressurser og lenker
Som psykoterapeut må du holde deg oppdatert på faglige ressurser. Dette inkluderer støtteorganisasjoner og offisielle informasjonskilder. Her er en oversikt over viktige psykoterapeut ressurser, fagorganisasjoner psykoterapi og utdanning psykoterapeut.
Fagorganisasjoner for Psykoterapeuter
- Norsk forbund for psykoterapi (Norsk Psykologforening)
- Registeret for utøvere av alternativ behandling (RAAB)
Bransjenettverk og fagfora
Faglige nettverk og konferanser er verdifulle for læring og nettverksbygging. Noen eksempler er:
- Årlige Schizofrenidagene i Stavanger
- Psykoterapikonferansen
- Lokalavdelinger av Norsk Psykologforening
Offisielle kilder for utdanning, lønn og stillinger
For utdanning psykoterapeut, lønnsstatistikk og ledige stillinger, kan disse kildene hjelpe:
- Høgskoler og universiteter som tilbyr videreutdanning i psykoterapi
- NAV (Statistikk om sysselsetting og lønn)
- Statistisk sentralbyrå (SSB) (Nasjonale lønns- og sysselsettingsdata)
Disse ressursene hjelper psykoterapeuter å holde seg faglig oppdatert. De styrker også nettverket og gir informasjon om karriere og lønn.
Kort oppsummering av hva Psykoterapeut innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Psykoterapeuter forbedrer mental helse og livskvalitet for mange. De bruker fagkunnskap, empati og god kommunikasjon i arbeidet sitt. Yrket gir rom for personlig og profesjonell vekst.
Fokus på mental helse øker i samfunnet. Dette gir psykoterapeuter gode fremtidsutsikter. De kan jobbe fleksibelt og har mange muligheter.
Pasientens deltakelse er viktig for terapiresultatet. Aktiv lytting og tillitsbygging fra terapeuten gir positive resultater. Pasientens egen kunnskap og nettverk er også verdifulle ressurser.
Psykoterapeut er et meningsfylt yrke for de som vil hjelpe andre. Man kan spesialisere seg og ta videreutdanning. Arbeidet er variert og fleksibelt.
Etterspørselen etter psykisk helsehjelp øker. Dette gir gode fremtidsutsikter for psykoterapeuter. Yrket tilbyr spennende karrieremuligheter og rom for utvikling.
FAQ
Hva er en psykoterapeut?
Hvilke typer psykoterapi finnes det?
Hva er en psykoterapeuts hovedoppgaver?
Hvilke verktøy og metoder bruker en psykoterapeut?
Hvem samarbeider en psykoterapeut med?
Hvordan blir man psykoterapeut?
Hvor jobber psykoterapeuter?
Hvilke utfordringer og fordeler har yrket som psykoterapeut?
Hvor mye tjener en psykoterapeut?
Hvilke personlige egenskaper og ferdigheter er viktige for en psykoterapeut?
Hvordan ser arbeidsmarkedet og fremtidsutsiktene ut for psykoterapeuter?
Kildelenker
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/psykoterapeut
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/psykoterapeut
- https://psykologisk.no/2015/06/hvorfor-velger-noen-a-bli-psykoterapeut/
- https://www.webpsykologen.no/artikler/behandling-og-psykoterapi/hva-er-psykoterapi/
- https://davidcarnes.no/dypdykk-i-psyken-kraften-av-psykoterapi/
- https://no.wikipedia.org/wiki/Psykoterapi
- https://sml.snl.no/psykoterapi
- https://www.webpsykologen.no/video/psykoterapi-med-seg-selv/
- https://www.ipr.no/terapi/video-og-telefonterapi
- https://www.arendalpsykoterapi.no/psykoterapeut-eller-psykolog/
- https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/psykoterapi/
- https://www.sansehjornet.no/categories/husker
- https://www.sansehjornet.no/categories/suspensjoner-og-andre/manufacturer/
- https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/vold-og-trusler/
- https://www.vestreviken.no/4932e3/contentassets/e721dac6201146c9bb1323e071d60f98/veiledningshefte-for-larere-og-ressurspersoner-vip-snakk-om-det.-for-utsendelse-til-bruk-i-skolen-lavopploselig.pdf
- https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/138808/Masteroppgave Kragstadmoen Ingunn.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://www.blakors.no/ledige-stillinger/terapeut-i-100-fast-stilling/
- https://www.bufdir.no/om/jobb-hos-oss/ansatte/leif/
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/psykolog
- https://www.ipr.no/kurs-og-utdanning/artikkel/om-spesialisering-i-psykoterapi-emosjonsfokusert-terapi-1
- https://www.psykologforeningen.no/kurs-og-utdanning/obligatorisk-program/psykoterapi
- https://instpsyk.no/psykoterapi/
- https://www.studenttorget.no/psykoterapeut
- https://www.gomentor.no/artikler/Forskjell-paa-psykolog-og-psykoterapeut
- https://psykologvirke.no/selvhjelp/hva-er-en-psykolog/
- https://alliansepsykologklinikk.no/bedrifterogorganisasjoner.html
- https://www.psykologforeningen.no/aktuelt/slik-kan-psykologen-hjelpe-folk-i-jobb
- https://mindset.as/psykososialt-arbeidsmiljo/
- http://docs.refleksjonsfilosofi.org/Psykologi i Politikk og Etikk.html
- https://psykiater.no/psykisk-helse/
- https://psykologisk.no/2019/02/fra-mus-til-menn-utviklingen-av-aksept-og-forpliktelsesterapi/
- https://gestaltterapeuten.no/2021/09/min-praksis-anne-molla/
- https://eqi.no/utdanning-kurs/eq-terapeut/
- https://www.psykologforeningen.no/kurs-og-utdanning/obligatorisk-program/psykoterapi/ny-malbeskrivelse-for-psykoterapi-fra-1-juli-2024
- https://utforsksinnet.no/radgivningskompetanse-for-psykoterapi/
- https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/72409/5/Hovedoppgave-om-terapeuters-selvomsorg—Marianne-K–Myking-og-Melinda-M–Furuly.pdf
- https://www.kognitiv.no/wp-content/uploads/2014/11/Jobbmestrende-oppfolging.pdf
- https://kudos.dfo.no/documents/10124/files/10086.pdf
- https://www.kognitiv.no/kognitiv-terapi/prinsipper-for-godt-samarbeid-i-terapi/
- https://www.kognitiv.no/utdanning-i-kognitiv-terapi/terapeutiske-hjelpemidler/
- https://www.psykopp.no/post/hva-er-det-egentlig-som-virker-innen-psykoterapi
- https://einarlunga.wordpress.com/2011/07/08/hva-virker-i-terapi-under-skriving/
- https://psykologisk.no/2023/05/kvalitet-eller-kaos-kan-hvem-som-helst-tilby-samtaleterapi/
- https://www.nokut.no/contentassets/312584a3acc244879354cdbd00536c3c/samtaleterapeut_humanova_as_2013.pdf