Drømmer du om å bli lege i spesialisering (LIS)? Dette yrket byr på spennende utfordringer og muligheter. La oss se nærmere på hva det innebærer å være LIS-lege.
LIS står for Lege i Spesialisering. Det er leger som tar videreutdanning etter fullført medisinsk grunnutdanning. Spesialistutdanningen består av tre deler: LIS1, LIS2 og LIS3.
LIS1 er felles for alle spesialiseringer. Den varer i 18 måneder, fordelt på sykehus og kommunal helsetjeneste. Denne perioden gir verdifull erfaring innen ulike medisinske felt.
Som LIS-lege får du varierte arbeidsoppgaver og stort ansvar. Du vil jobbe tett med pasienter og erfarne kollegaer. Dette yrket åpner dører til mange spennende karrieremuligheter innen medisin.
Hva er en LIS (Lege i spesialisering)?
En LIS er en lege som har fullført grunnutdanningen i medisin. De gjennomgår nå en strukturert spesialistutdanning. Denne utdanningen er en viktig del av legens karriereutvikling.
LIS-leger tilegner seg dybdekunnskap og ferdigheter innenfor et spesifikt medisinsk fagfelt. De jobber mot å bli eksperter på sitt område.
Kort definisjon av yrket LIS (Lege i spesialisering)
LIS-leger arbeider under veiledning av erfarne spesialister. De kombinerer klinisk arbeid med strukturert opplæring og teoretisk undervisning. Prosessen omfatter tre stillinger: LIS 1, LIS 2 og LIS 3.
- LIS 1: Består av 12 måneder i helseforetak og 6 måneder i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
- LIS 2: Utgjør det første trinnet innen en spesialistutdannelse.
- LIS 3: Utgjør det andre trinnet innen en spesialistutdannelse og er unik for hver spesialitet.
LIS-leger utvikler seg gjennom medisinsk simulering, gruppeveiledning og individuell veiledning. De forbedrer både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Målet er å bli høyt kvalifiserte spesialiserte leger.
«LIS-leger kombinerer klinisk arbeid med strukturert opplæring og teoretisk undervisning for å bli høyt kvalifiserte spesialister.»
Fakta om LIS (Lege i spesialisering)
LIS er en viktig del av norsk helsevesen. Utdanningen har tre deler: LIS1, LIS2 og LIS3. LIS1 er en 18-måneders introduksjon i sykehus og kommunehelsetjenesten.
Etter LIS1 kommer LIS2 og LIS3, tilpasset hver medisinsk spesialitet. Hele spesialistutdanningen tar minst 6,5 år etter autorisasjon. LIS-leger trenger godkjenning fra Helsedirektoratet for å praktisere.
LIS-leger jobber ved ulike helseinstitusjoner i Norge. De kan finnes på sykehus, klinikker og legekontorer over hele landet.
Strukturen i LIS-utdanningen
- LIS1 består av 12 måneder sykehustjeneste og 6 måneder i kommunehelsetjenesten.
- Sykehustjenesten kan være todelt eller tredelt, med ulike kliniske fagområder som kirurgi, indremedisin og psykiatri.
- LIS1 i kommunehelsetjenesten har egne læringsmål som må oppfylles.
- Kompetanseportalen brukes for dokumentasjon av spesialistutdanningen.
- Podkasten LISTRE går gjennom læringsmålene i allmennmedisin for leger i spesialisering.
Etter LIS1 velger legene blant 46 ulike spesialiseringer. Utdanningen foregår i ulike helsetjenester, som sykehus og primærhelsetjenesten.
LIS-leger må følge mange krav og frister. De må søke om spesialistgodkjenning innen visse tidsfrister. De får også veiledning og supervisjon underveis.
Det finnes regler for fravær og vaktarbeid. Disse reglene er viktige for å sikre god opplæring og pasientomsorg.
Video av LIS (Lege i spesialisering) i arbeid
LIS-leger er viktige i norsk helsevesen. De får opplæring og veiledning fra erfarne spesialister. Slik bidrar de til pasientbehandling og utvikler sin egen ekspertise.
Denne prosessen sikrer tilgang på spesialister i helsesektoren. Den opprettholder også kvaliteten på pasientomsorgen. LIS-leger er avgjørende for fremtiden i norsk medisin.
LIS (Lege i spesialisering): Rolle og betydning i samfunnet eller i sin bransje
LIS-leger er neste generasjon spesialister i helsevesenet. De får verdifull erfaring og kompetanse gjennom sitt arbeid. Samspillet med veiledere er viktig for å utvikle helsetjenestene.
- LIS-leger utgjør en vesentlig del av arbeidskraften i norske sykehus og kommunehelsetjeneste
- De representerer fremtiden i norsk medisin og sikrer kontinuitet i spesialistkompetanse
- Gjennom praktisk opplæring og veiledning utvikler de dybdekunnskap og ferdigheter
- Deres rolle er essensiell for å opprettholde en fungerende og kvalitetssikret helsetjeneste
«LIS-legene er ryggraden i helsevesenet. De er ikke bare dyktige klinikere, men de er også våre fremtidige ledere og innovatører. Investering i deres utvikling er avgjørende for hele helsesektorens fremtid.»
LIS-ordningen gir nye leger erfaring for selvstendige roller som spesialister. Dette sikrer kvalitet og kontinuitet i norsk helsevesen. Målrettet kompetansebygging og tett oppfølging er nøkkelen.
Hva gjør en LIS (Lege i spesialisering)?
En LIS-lege har mange ulike arbeidsoppgaver under spesialiseringen. De undersøker pasienter, stiller diagnoser og planlegger behandlinger. LIS-leger veileder også om helse og informerer om medisiner.
De deltar i forskningsprosjekter, undervisning og administrative oppgaver. Denne varierte praksisen gir dem bred kompetanse og erfaring innen ulike medisinske fagfelt.
Typiske arbeidsoppgaver for LIS (Lege i spesialisering)
- Pasientundersøkelser og -diagnostisering
- Iverksettelse og oppfølging av behandlingstiltak
- Pasientveiledning og informasjon om helse og behandling
- Deltakelse i forskningsprosjekter og kliniske studier
- Undervisning og veiledning av medisinstudenter og annet helsepersonell
- Administrativt arbeid som journalføring, rapportering og møtedeltakelse
Spesialoppgaver for LIS (Lege i spesialisering)
LIS-leger kan utføre spesialiserte oppgaver avhengig av deres fagfelt. Dette kan være kirurgiske inngrep, psykiatriske vurderinger eller avansert billeddiagnostikk. Erfarne overleger gir tett veiledning og tilsyn under disse oppgavene.
Avdeling | Sengeplasser | Innleggelser | Polikliniske konsultasjoner | Overleger | LIS-leger |
---|---|---|---|---|---|
Avdeling for multitraume, nevrologi og brannskade | – | – | – | 1 | 2 |
Avdeling for traumatisk hjerneskade | 16 | – | – | 2 | 1 |
Avdeling for kognitiv rehabilitering | 20 | – | – | 1 | 1 |
Avdeling for vurdering | 50 | – | – | 5 | 4 |
LIS-leger får erfaring som forbereder dem på spesialistrollen. De kan jobbe på sykehus, i allmennpraksis eller andre medisinske stillinger.
Verktøy og utstyr de bruker
Norske LIS-leger bruker mange typer medisinsk utstyr og diagnostiske verktøy hver dag. Dette hjelper dem å gi god behandling til pasientene.
- Stetoskop for å lytte til hjertelyd og pusting
- Blodtrykksmålere for å overvåke pasientens blodtrykk
- EKG-maskiner for å registrere hjerteaktivitet
- Ultralydapparater for å avbilde indre organer og strukturer
- Røntgen- og MR-maskiner for avanserte diagnostiske undersøkelser
- Kirurgiske instrumenter for mindre inngrep og operasjoner
- Datasystemer og journalføringsverktøy for dokumentasjon og informasjonsinnhenting
Dette utstyret er viktig for at LIS-legene kan gjøre jobben sin godt. De trenger det for å finne ut hva som er galt med pasienten.
Legene må hele tiden lære å bruke nytt medisinsk utstyr. Dette er en viktig del av jobben deres som LIS-lege.
Medisinsk utstyr | Bruksområder |
---|---|
Stetoskop | Lytting av hjertelyd og pusting |
Blodtrykksmåler | Overvåking av pasientens blodtrykk |
EKG-maskin | Registrering av hjerteaktivitet |
Ultralydapparat | Avbildning av indre organer og strukturer |
Røntgen- og MR-maskin | Avanserte diagnostiske undersøkelser |
Kirurgiske instrumenter | Utførelse av mindre inngrep og operasjoner |
Journalføringsverktøy | Dokumentasjon og informasjonsinnhenting |
Diagnostiske verktøy hjelper LIS-legene å finne ut hva som feiler pasienten. De må alltid lære om ny teknologi for å gjøre jobben best mulig.
Hvem LIS (Lege i spesialisering) samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
LIS-leger jobber tett med mange fagpersoner. De har tverrfaglig samarbeid med overleger, andre LIS-leger og sykepleiere. Fysioterapeuter, ergoterapeuter og radiografer er også viktige samarbeidspartnere.
Bioingeniører og annet helsepersonell bidrar til LIS-legers arbeid. Direkte pasientkontakt er en stor del av jobben. LIS-leger snakker mye med pasienter og pårørende.
De kartlegger, utreder og behandler ulike helsetilstander. Samarbeid med forskere, farmasøyter og administrativt personell er vanlig. Dette brede samarbeidet er viktig for god pasientbehandling.
Samarbeidspartnere | Anslått samarbeidsandel |
---|---|
Overleger, andre LIS-leger, sykepleiere | 60% |
Pasienter og pårørende | 30% |
Forskere, farmasøyter, administrativt personell | 10% |
Tverrfaglig tilnærming er nøkkelen til god helsehjelp. LIS-leger lærer mye av dette samarbeidet. Det hjelper dem å gi bedre omsorg til pasientene.
Arbeidstider for LIS (Lege i spesialisering)
LIS-leger har ofte uregelmessige arbeidstider med dagarbeid og vakter. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler styrer deres vaktordninger og arbeidstidsbestemmelser. Dette sikrer rettferdige arbeidsforhold for legene.
Standard arbeidstid for LIS-leger er 37,5 timer per uke. I sykehus kan en full stilling være 35,5 eller 37,5 timer ukentlig. Dette gir full uttelling i spesialiseringen.
LIS-leger har ofte dag-, kveld-, natt- og helgevakter. Vaktbelastningen varierer mellom spesialiteter og sykehus. De skal ikke ha mer enn 1500 pasienter på sin liste.
Arbeidstid | Spesifikasjoner |
---|---|
Dagtid | Arbeid utenom vakter skal foregå mellom kl. 07:00 og 18:00. |
Kveld og natt | Kun vakttjeneste kan legges etter kl. 18:00. Unngå rutineoppgaver på kveld og natt. |
Kompensasjon | Overtid reguleres i lokale avtaler, ikke sentralt. LIS-leger kan ha avtale om frivillig utvidet arbeidstid (UTA). |
Pauser og hvile | Minst 8 timers hvile mellom vakter. 28 timers sammenhengende fritid per uke. |
Det finnes kompensasjon og arbeidstidsjustering for å ivareta LIS-legenes arbeidsvilkår. Lokale avtaler gir rom for fleksibilitet og tilpasninger. Dette hjelper å balansere deres krevende arbeidshverdag.
Hvordan bli LIS (Lege i spesialisering)?
LIS-utdanningen i Norge er en omfattende prosess. Den starter med et seksårig medisinstudium ved et universitet. Etter fullført studium må man søke om autorisasjon som lege hos Helsedirektoratet.
Dette gir medisinsk grunnutdanning og danner grunnlaget for videre spesialisering. Deretter må man søke om autorisasjon som lege hos Helsedirektoratet.
Studieløp og utdanningskrav
LIS-utdanningen begynner med 18 måneders LIS1-tjeneste. Her får legen erfaring både i sykehus og kommunehelsetjenesten. Videre spesialisering innebærer praksis og teori innen den valgte medisinske spesialiteten.
- Minimum 6,5 års utdanning, inkludert 1,5 år LIS1-tjeneste
- Individuell utdanningsplan utviklet av arbeidsgiver og lege
- Obligatoriske kurs på 150-250 timer, inkludert administrasjon og ledelse
- Veiledning og evaluering gjennom hele spesialiseringsløpet
Under LIS-utdanningen må legen dokumentere oppnådde læringsmål. Dette inkluderer både praktisk erfaring og teoretisk kunnskap innen spesialitetsfeltet.
«Spesialistutdanningen innebærer både praktisk tjeneste og teoretisk undervisning.»
LIS-utdanningen sikrer at leger oppnår nødvendig kompetanse som spesialist. Programmet gir tett veiledning og evaluering. Dette gir LIS-legene de beste forutsetninger for en vellykket karriere.
Hvor jobber en LIS (Lege i spesialisering)?
LIS-leger arbeider hovedsakelig på offentlige og private sykehus. De kan også jobbe i kommunehelsetjenesten, på legekontorer eller i private klinikker. LIS1-leger må ha tjeneste både i sykehus og kommunehelsetjeneste.
Noen spesialiteter, som allmennmedisin, har mesteparten av spesialiseringen utenfor sykehus. Her møter LIS-legene pasienter direkte i primærhelsetjenesten.
Vanlige arbeidssteder for LIS-leger
- Offentlige sykehus
- Private sykehus
- Kommunehelsetjenesten
- Legekontorer
- Private klinikker
Arbeidsplass | Antall stillinger | Arbeidsoppgaver |
---|---|---|
Sykehus | 40 stillinger fordelt på kirurgi og medisin, inkl. 6 mnd. i akuttpsykiatri | Pasientbehandling, vaktarbeid, spesialisering innen ulike felt |
Kommunehelsetjeneste | 6 mnd. tjeneste etter LIS1 ved Oslo universitetssykehus | Primærhelsetjeneste, forebyggende arbeid, samarbeid med fastleger |
Akuttpsykiatrisk avdeling | 42 sengeplasser, 12 spesialister og 11 LIS3 | Utredning, behandling og oppfølging av pasienter med akutte psykiske lidelser |
LIS-leger er viktige i helsevesenet. De behandler og følger opp pasienter i sykehus og helseinstitusjoner. De spiller også en sentral rolle i kommunehelsetjenesten.
Arbeidsmiljø
Lege i spesialisering (LIS) møter mange utfordringer i jobben. De opplever ofte hektiske dager med høyt tempo og stort ansvar. Dette kan føre til lange arbeidsdager og krevende vakter.
Jobben som LIS har også mange fordeler. De lærer hele tiden og får varierte oppgaver. LIS-leger kan gjøre en stor forskjell for pasientene. Dette gir dem ofte en god følelse av mestring.
Work-life balance for LIS
Å finne en god work-life balance kan være vanskelig for LIS-leger. Mange sliter med å få tid til familie og venner. Dette gjelder spesielt i perioder med mange vakter.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
LIS-stillinger finnes over hele landet. Tilgjengeligheten varierer mellom ulike spesialiteter og. Noen spesialiteter er mer etterspurt i distriktene. Andre er mer vanlige i storbyene.
Statistikk | Verdi |
---|---|
Turnover rate for LIS | 63.3% (19 av 30 LIS sluttet i løpet av 14 måneder) |
Tid avsatt til oppfølging av fadderordning | 5% av stilling |
Sykehus som har implementert fadderordning | 19 medisinske avdelinger i Helse Sør-Øst, 13 sykehus |
Årlige analyser utført | 690.000 |
Legestillinger i mikrobiologisk avdeling | 6,5, hvorav 2 er LIS-stillinger |
LIS-leger møter både utfordringer og muligheter i jobben. Et godt arbeidsmiljø kan gjøre en stor forskjell. Fadderordninger kan hjelpe med karriereutviklingen og få færre til å slutte.
Myter og fakta om LIS (Lege i spesialisering)-yrket
Det finnes mange myter om LIS-yrket. La oss se nærmere på noen av de vanligste og avklare fakta.
Mange tror LIS-leger jobber ekstremt lange vakter med lite fritid. Faktisk er arbeidstiden regulert. Mange opplever god balanse mellom jobb og privatliv.
En annen misforståelse er at LIS-leger jobber helt selvstendig. I virkeligheten arbeider de under veiledning av erfarne spesialister. Dette sikrer høy kvalitet i pasientbehandlingen.
Ikke alle LIS-leger jobber på sykehus. Mange spesialiserer seg innen allmennmedisin og jobber i primærhelsetjenesten. De kan være fastleger eller ha andre kommunale helsestillinger.
Det er en myte at alle LIS-leger tjener svært godt. Lønnen varierer mye basert på erfaring, spesialisering og arbeidssted. Startlønnen er ofte lik andre nyutdannedes lønn.
LIS-yrket er viktig og har god karriereutvikling. Det krever mye innsats og kompetanse. Det er viktig å skille mellom myter og fakta om dette yrket.
LIS (Lege i spesialisering) lønn – Hvor mye tjener en LIS (Lege i spesialisering)?
LIS-lønnen varierer basert på erfaring og spesialisering. I 2020 kom et nytt lønnssystem. Det tar hensyn til kompetanse og år i spesialiseringen.
Typisk lønnsnivå eller lønnsspekter
LIS-lønnen har ulike trinn basert på år i spesialisering. Trinnene er 1-2 år, 2-4 år, 4-6 år og over 6 år. Startlønnen for LIS1 er lavere enn for LIS2/3.
Lønnen øker etter hvert som man går gjennom spesialiseringen.
Faktorer som påvirker lønnen
- Erfaring og antall år i spesialisering
- Geografisk plassering – lønn kan variere mellom regioner
- Type institusjon – offentlig eller privat
- Vaktbelastning og kompensasjon for utvidet tjeneste
Startlønn og gjennomsnittslønn
En LIS1 starter typisk med rundt 535,000 kroner i året. Erfarne LIS-leger (LIS2/3) tjener i snitt mellom 700,000 og 1,400,000 kroner årlig. Dette avhenger av spesialisering og ansiennitet.
I 2023 var det ca. 31,580 yrkesaktive leger under 70 år i Norge. Av disse var 55,6% kvinner. Medisinstudentene var mellom 7,500 og 8,000, med over 4,000 i Norge.
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for LIS (Lege i spesialisering)
LIS-leger trenger både faglige ferdigheter og personlige egenskaper. Medisinsk kunnskap og klinisk beslutningstaking er viktig. Kommunikasjonsevner, empati og evnen til å jobbe under press er også avgjørende.
Faglige ferdigheter som kreves for å lykkes som LIS (Lege i spesialisering)
- Bred medisinsk kunnskap innen sitt spesialiseringsområde
- Ferdigheter i klinisk beslutningstaking og problemløsning
- Evne til å utføre ulike medisinske undersøkelser og prosedyrer
- Grundig forståelse av etikk, lovverk og kvalitet i helsetjenesten
- Ferdigheter i kunnskapshåndtering, forskning og organisasjonsutvikling
Karriere- og utviklingsmuligheter for LIS (Lege i spesialisering)
LIS-stillinger åpner for spennende karrieremuligheter. Etter spesialisering kan leger fordype seg i spesifikke grener av medisin. Noen velger ledelsesansvar, forskning, undervisning eller internasjonale oppdrag.
Mulighet for spesialisering, avanserte stillinger eller videre utdanning
LIS-leger kan spesialisere seg innen felt som indremedisin, kirurgi eller psykiatri. Etter spesialisering kan de søke stillinger som overlege eller klinikksjef. Noen tar ph.d. for å utdype sin medisinske kompetanse ytterligere.
Interne karrierestiger og alternative roller for LIS (Lege i spesialisering)
LIS-leger har muligheter utover klinisk arbeid. De kan jobbe i legemiddelindustrien eller helseadministrasjon. Noen blir rådgivere eller ledere innen helsetjenesten.
Arbeidsmarked og etterspørsel
Det er god etterspørsel etter LIS-leger i Norge. Situasjonen kan variere mellom spesialiteter og områder. Allmennmedisin og psykiatri har større behov for spesialister.
Nåværende behov i markedet
Kommunene sliter med å rekruttere sykepleiere og leger. Dette har vært et problem i 5-7 år. Det er særlig vanskelig å finne psykologer og sykepleiere med spesialisering.
Nyutdannede sykepleiere foretrekker ofte å jobbe på sykehus. Bare 2 av 10 velger sykehjem eller hjemmetjeneste først.
Fremtidsutsikter og trender innen yrket LIS (Lege i spesialisering)
Fremtidsutsiktene for LIS-leger er lovende. Behovet for spesialister øker med befolkningsvekst og aldring. Ny teknologi og personlig medisin kan påvirke arbeidsmåter fremover.
Rekruttering av leger er utfordrende, spesielt innen allmennmedisin. Mange kommuner mangler fastleger. Det trengs flere LIS1-stillinger for å møte behovet.
Nøkkeltall | Verdi |
---|---|
Antall LIS1-stillinger | Rundt 950 per år |
Årlig behov for flere assistentleger (AlIS) | 500 |
Gjennomsnittlig arbeidstid per uke for allmennleger | 55,6 timer |
Jobbmulighetene for LIS-leger i Norge er generelt gode. Det kan være forskjeller mellom spesialiteter og områder. Nøye overvåking av arbeidsmarkedet er viktig for å dekke behovet.
Nyttige ressurser og lenker
Som lege i spesialisering (LIS) i Norge finnes det flere nyttige ressurser. Disse kan støtte deg i din karriereutvikling. Du kan få informasjon, veiledning og muligheter innen ditt spesialistutdanningsløp.
Aktuelle fagorganisasjoner for LIS
- Legeforeningen – Den norske legeforeningens egen forening for leger i spesialisering, Yngre legers forening (Ylf), er en viktig ressurs med faglig støtte og nettverksbygging.
- Spesialitetskomiteene i Legeforeningen er sentrale faglige fora for utvikling av spesialistutdanningen.
Bransjenettverk og fagfora innen LIS-yrket
Det finnes også andre nyttige bransjenettverk og faglige fora for leger i spesialisering:
- Regionale utdanningssentre for leger i spesialisering, opprettet for å styrke kvalitet og effektivitet i utdanningsløpet.
- Nasjonale læringsaktiviteter og kurs i regi av Helsedirektoratet og de regionale sentrene, som dekker ulike spesialiteter og kompetanseområder.
Offisielle kilder for utdanning, lønnsstatistikk og stillingsutlysninger
Her er noen viktige kilder for informasjon om spesialistutdanning, lønn og ledige stillinger:
- Helsedirektoratet – Den norske helsemyndighetens nettsider gir offisiell informasjon om spesialistutdanningen for leger.
- Statistisk sentralbyrå – For detaljert lønnsstatistikk for leger i spesialisering.
- Helsenorge.no og sykehusenes egne nettsider – Sentrale steder for å finne ledige LIS-stillinger.
- Legeforeningen – Også en kilde for lønnsstatistikk og karrieremuligheter for LIS-leger.
Disse ressursene gir deg viktig informasjon om utdanning og arbeidsforhold. Du finner alt fra utdanningskrav til konkret informasjon om arbeidsmarkedet. Dette er nyttig for leger i spesialisering i Norge.
Kort oppsummering av hva LIS (Lege i spesialisering) innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
LIS er en avgjørende fase i legeyrket. Denne utdanningen sikrer høy kvalitet i pasientbehandlingen. Den utvikler også fremtidens medisinske ekspertise.
Gjennom LIS-utdanningen får leger verdifull faglig fordypning. De oppnår variert arbeidserfaring og muligheter for karriereutvikling. Dette er grunnleggende for å bli en dyktig spesialist.
Endringer i 2017 og 2019 har gitt kommunene mer ansvar for LIS-utdanningen. De må nå legge til rette for spesialisering av allmennleger.
En studie undersøker hvordan kommunene håndterer dette nye ansvaret. Den ser også på hvordan ALIS-programmene påvirker rekruttering og stabilitet. Kvalitet og økonomi er også viktige faktorer i studien.
LIS-yrket er en kritisk del av en medisinsk karriere. Leger tilegner seg avansert kompetanse for å yte høyverdig pasientbehandling. Spesialistutdanningen gir muligheter for videre fordypning og yrkesutvikling.
FAQ
Hva er en LIS (Lege i spesialisering)?
Hvilke fakta er viktige å vite om LIS (Lege i spesialisering)?
Hva gjør en LIS (Lege i spesialisering) i sitt arbeid?
Hva slags utstyr og verktøy bruker en LIS (Lege i spesialisering)?
Hvem samarbeider en LIS (Lege i spesialisering) med?
Hvordan er arbeidstidene for en LIS (Lege i spesialisering)?
Hvordan blir man LIS (Lege i spesialisering)?
Hvor jobber en LIS (Lege i spesialisering)?
Hva kjennetegner arbeidsmiljøet for en LIS (Lege i spesialisering)?
Hvor mye tjener en LIS (Lege i spesialisering)?
Hvilke personlige egenskaper og ferdigheter kreves for å lykkes som LIS (Lege i spesialisering)?
Hvordan ser fremtidsutsiktene ut for LIS (Lege i spesialisering)?
Hvilke nyttige ressurser finnes for LIS (Lege i spesialisering)?
Kildelenker
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/lege
- https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/spesialistutdanning-for-leger-lis1/Spesialistutdanning for leger – LIS1 – IS-3002.pdf
- https://no.wikipedia.org/wiki/Lege_i_spesialisering
- https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/veiledning-av-leger-i-spesialisering/definisjoner
- https://www.spesialisthelsetjenesten.no/lis/til-deg-med-sporsmal-om-lis1
- https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/artikler/temaer-det-ofte-stilles-sporsmal-om
- https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/medisinsk-klinikk/akuttmedisinsk-avdeling/turnusleger-ous/
- https://www.nrk.no/rogaland/flere-unge-lis1-leger-jobber-gratis-1.16821616
- https://www.uio.no/studier/program/medisin/karriereintervjuer/lis1.html
- https://www.stolav.no/fag-og-forskning/utdanning-og-kompetanseutvikling/leger-i-spesialisering-lis/lege-i-spesialisering-lis-i-spesialiteten-psykiatri
- https://www.sunnaas.no/fag-og-forskning/kompetanseutvikling/utdanning/leger-i-spesialisering-lis/
- https://www.legeforeningen.no/contentassets/1ad37429c68d4037b0a69f70248b115d/spesialistutdanningen-av-leger.pdf
- https://www.haraldsplass.no/fagogforskning/utdanning/lege-i-spesialisering-lis23/
- https://manifestsenteret.no/lis-utdanningsplan/
- https://www.legeforeningen.no/fag/spesialiteter/Arbeidsmedisin/Gammel-ordning/malbeskrivelse-og-gjennomforingsplan/
- https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2439279/1621.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://www.jobbinordlandssykehuset.no/category/helsepersonell/lege
- https://www.legeforeningen.no/jus-og-arbeidsliv/avtaler-for/leger-ansatt-i-kommunen/KS-leger-ansatt-i-kommunen/sentrale-avtaler/sfs-2305-Saeravtalen/
- https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/artikler/ansettelseskrav-utdanningstid-fravaer-og-overgangsregler
- https://yngreleger.no/artikkel/arbeidstid
- https://yngreleger.no/artikkel/hvordan-blir-jeg-spesialist-og-legespesialist
- https://yngreleger.no/artikkel/spesialisering-hvordan-bli-legespesialist
- https://www.spesialisthelsetjenesten.no/lis/spesialitetene/spesialistutdanning-i-allmennmedisin/
- https://www.oslo-universitetssykehus.no/om-oss/jobb-og-utdanning/spesialistutdanning-ved-ous/lege-i-spesialisering-lis1/
- https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/lis1/soknad-og-frister
- https://tidsskriftet.no/2024/09/aktuelt-i-foreningen/fadderordning-gir-bedre-start-pa-legejobben
- https://images.karriere.no/jobb/lege-i-spesialisering-mikrobiologi-5946445?language=no
- https://www.stortinget.no/Global/pdf/Dokumentserien/2010-2011/Dok15-4-201011.pdf
- https://dokumen.pub/kgb-sett-fra-innsiden-1-fra-den-russiske-revolusjon-til-den-kalde-krigen-1-8202127157.html
- https://www.helse-stavanger.no/siteassets/documents/Nyansatt-og-medarbeider/Rutine—LIS-lonnsberegning-oppdatert-15.11.21.pdf
- https://www.bemlo.no/blog/lonn-for-leger/
- https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/dokumenter spesialistutdanning/Læringsmål for felles kompetansemoduler del 1-3, inkludert fordeling av læringsmål i del 1 mellom foretak og kommuner.pdf
- https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/veiledning-av-leger-i-spesialisering/vedlegg
- https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/_attachment/376995?_ts=168bd926ae0
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/?ch=6
- https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/lokal/rogaland/syd-vesten-artikler/2019/lis-pa-vent/
- https://storage.kompetansebroen.no/wp-content/uploads/2022/06/13120336/Ressurser-UU.pdf
- https://www.spesialisthelsetjenesten.no/lis/spesialitetene/spesialistutdanning-i-lungesykdommer/
- https://www.legeforeningen.no/contentassets/3ec6c3f2be724b55b92784fc7d7931f0/sak-9.2-utredning-om-spesialitetsstruktur-vedlegg-1.pdf
- https://www.fafo.no/images/pub/2020/10330.pdf
- https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/73852/1/Masteroppgave-Madli-Indseth-2019.pdf