Er du interessert i det tradisjonelle håndverket lafting? Dette yrket passer både for tømrere og kreative sjeler. Lafting er kunsten å bygge hus og hytter med gamle teknikker.
En lafter bruker spesialisert kompetanse for å skape vakre trebygninger. La oss utforske utdanning, lønn og jobbmuligheter innen denne spennende bransjen.
Hva er en Lafting?
En lafting er en ekspert i å bygge med lafteteknikk. Denne metoden bruker tømmerstokker stablet horisontalt med spesielle hjørnekonstruksjoner. Lafting er en viktig del av norsk byggeskikk og krever stor håndverkskunnskap.
Kort definisjon av yrket Lafting
Lafting dreier seg om å lage bygninger med tradisjonell lafteteknikk. Det innebærer å bearbeide tømmerstokker for å skape solide konstruksjoner. Laftede bygninger er en sentral del av norsk byggeskikk og håndverkskunst.
Lafteteknikken kom til Skandinavia i vikingtiden. Laftehus kan være fra 50 til 400 kvadratmeter store, med en eller to etasjer. Byggeprosessen tar vanligvis mellom seks og åtte uker.
| Fakta om Laftehus | Verdi |
|---|---|
| Varmetap | Noe større varmetap enn bindingsverkshus, men kompenseres med tykkere isolasjon i gulv og tak. |
| Pris | Prisen for en tømmerkasse for et laftehus er 4000 kroner per kvadratmeter, mens et nøkkelferdig hus med torvtak kommer på rundt 15000 kroner per kvadratmeter. |
| Konstruksjonsprinsipp | Laftehus har et pustende konstruksjonsprinsipp som gir bedre inneklima og reduserer fukt- og råteskader. |
| Materialvalg | Materialvalg for laftehus inkluderer solid malmfuru i kraftige dimensjoner. |
Norsk lafteteknikk bruker meddrag for å legge stokkene tett inntil hverandre. En laftet bygning skal synke tre centimeter per etasje.
Lafting har vært brukt i Norge i over 1000 år. De eldste laftede bygningene i Norge er fra 1100- og 1200-tallet. Noen firmaer bruker nå maskiner og limte trestokker.
Likevel er håndverkskunsten fortsatt en viktig del av norsk byggeskikk. Den tradisjonelle lafteteknikken lever videre i moderne tider.
Fakta om Lafting
Lafting er en eldgammel byggetradisjon i Norge. Den har røtter i vikingtiden og var dominerende frem til midten av 1800-tallet. I resten av Europa var trearbeid som utmurt bindingsverk vanligere.
Lafting innebærer stabling av horisontale tømmerstokker med spesielle kuttinger. Furu og gran var foretrukket på grunn av lange, rette stammer. Tømmeret måtte tørke sakte i flere år.
Teknikken har utviklet seg fra runde stokker til oval form. Senere ble not og fjær pløyd i stokkene. Ulike former for laftehogget ble brukt i forskjellige tidsperioder.
- Lafting var dominerende i Norge gjennom middelalderen og frem til 1800-tallet.
- I dag brukes lafting nesten bare til hyttebygging.
- Tømmeret krymper med 30–50 millimeter per meter vegghøyde.
- Kraftige loddrette tretapper, døblinger, holdt stokkene på plass.
- Ulike teknikker for laftehogget ble brukt avhengig av distrikt.
Lafteteknikken kombinerer tradisjonelle metoder med moderne verktøy. Håndverket krever nøyaktighet, tålmodighet og forståelse for treets egenskaper. Laftere jobber ofte med holdbar malmfuru, kjent for styrke og varighet.
Video av Lafting i arbeid
Lafting: Rolle og betydning i samfunnet eller i sin bransje
Lafting er avgjørende for å bevare Norges kulturarv og byggetradisjon. Laftere viderefører gamle teknikker for å skape unike bygninger. De er viktige for restaurering av historiske bygg og oppføring av nye i tradisjonell stil.
For 100 år siden var lafting den viktigste byggemetoden i Norge. I dag utgjør laftehus bare 0,18 prosent av nye bygg. Likevel øker interessen for denne håndverkstradisjonen.
Klima- og miljøfokuset har fremhevet verdien av lafting. Laftebygg er enkle å demontere og gjenoppbygge. Dette gjør dem svært vedlikeholds- og miljøvennlige.
Laftebygg tåler vær og vind godt. De er derfor egnet for å møte utfordringer med klimaendringer. Flere ser lafting som et spennende alternativ til kontorarbeid.
«Lafting var den dominerende byggemåten for bolighus i Norge fra middelalderen og frem til 1900-tallet. Gjennom hele denne perioden ble lafteteknikken brukt til å bygge kirker, bolighus, fjøs, og andre næringsbygg, både i byene og på landet.»
Lafting har vært viktig for Norges kulturelle identitet i århundrer. Yrket bidrar fortsatt til å bevare og fornye vår nasjonale byggetradisjon. Laftere skaper en levende og bærekraftig bygningsarv for fremtiden.
Hva gjør en Lafting?
Laftere bevarer Norges rike tømmertradisjon. De velger rett tømmer og monterer komplekse laftekonstruksjoner. Dette håndverket krever tekniske ferdigheter og respekt for materialer og kulturarv.
Typiske arbeidsoppgaver for Lafting
- Utvelgelse og klargjøring av egnede tømmerstokker
- Tilskjæring og forming av stokkene til passende dimensjoner
- Utforming av karakteristiske hjørnekonstruksjoner
- Montering av lafteverk i henhold til tegningsmateriale
- Kvalitetssikring og kontroll av ferdig arbeid
- Dokumentasjon og rapportering i tråd med byggeforskrifter
Daglig rutine
Laftere vedlikeholder verktøy og planlegger dagens arbeid. De samarbeider tett med andre håndverkere på byggeplassen. Regelmessige møter sikrer god koordinering med byggherrer og prosjektledere.
Spesialoppgaver
Ved restaurering av historiske bygninger er lafteres kunnskap uvurderlig. De utformer også spesialtilpassede laftekonstruksjoner for moderne bygg.
Eksempler på konkrete oppgaver og ansvarsområder for Lafting
Laftere sikrer at byggearbeider følger gjeldende standarder og forskrifter. De overvåker montering og kvalitetssikrer materialer.
De sørger for at konstruksjonene har nødvendig stabilitet og styrke.
| Oppgave | Beskrivelse |
|---|---|
| Tømmerhåndtering | Utvelgelse, tilskjæring og forming av tømmerstokker |
| Hjørnekonstruksjoner | Utforming av karakteristiske hjørneløsninger i lafteverket |
| Montering | Sammenføyning og reising av lafteverk |
| Kvalitetskontroll | Sikring av at arbeidet tilfredsstiller byggeforskrifter |
| Dokumentasjon | Rapportering og dokumentasjon for myndigheter |
Laftere er sentrale i bevaringen av norsk tømmerkultur. De møter kravene til moderne byggeprosjekter med tradisjonelle metoder.
Deres håndverkskompetanse sikrer at laftede konstruksjoner forblir en viktig del av norsk byggeskikk.
Verktøy og utstyr de bruker
Laftere bruker både tradisjonelle og moderne verktøy i sitt arbeid. De benytter økser, høvler, sager og motorsager. Spesialverktøy som lafteøks og laftekniv er også viktige.
Økser er sentrale for laftere. En øks fra Landbruksmagasin Norsk Folkemuseum veier 1,3 kg. En annen fra Setesdalsmuseet veier 1,46 kg. Disse øksene er laget for å håndtere tunge tømmerstokker.
Laftere bruker også navar, meddrag, passer, skrap, lodd og sager. Disse verktøyene hjelper dem å måle, forme og tilpasse tømmeret.
Moderne teknologi som motorsager og digitale måleinstrumenter gjør arbeidet lettere og mer nøyaktig. Likevel er tradisjonell håndverkskompetanse fortsatt grunnleggende for yrket.
«Å mestre bruken av verktøy er nøkkelen til å skape vakre og solide trebygninger.»
Laftere er ettertraktede fagfolk i byggeindustrien. Dette skyldes deres håndverksmessige kompetanse og respekt for tradisjoner. Disse egenskapene er viktigere enn valg av verktøy.
Hvem Lafting samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Laftere er eksperter i tradisjonell norsk byggemetode. De jobber tett med andre fagfolk for å gjennomføre prosjekter. Slik bevarer og utvikler de norsk byggeskikk og håndverkskunst.
Her er noen viktige samarbeidspartnere for laftere:
- Tømrere og snekkere – for å utføre utvendige og innvendige arbeider i tømrerkonstruksjoner
- Taktekkere – for å sikre tak og taktekking på lafteteknikk-baserte bygg
- Arkitekter – for utforming og design av lafteprosjekter
- Byggingeniører – for strukturell analyse og beregninger
- Kulturminneforvaltere – for restaurering og bevaring av historiske laftebygg
Laftere har også direkte kontakt med kunder. Dette gjelder særlig for skreddersydde prosjekter. God kommunikasjon er viktig for å møte kundens ønsker.
| Medlemsavgift for Treteknisk | Styresammensetning i Treteknisk | Styresammensetning i Treindustrien |
|---|---|---|
| Fast grunnavgift for hvert medlem kr 7.500,- | Styreformann: Adm. direktør Knut Einar Fjulsrud | Styreformann: Disponent Leif Arve Ulfsbøl |
| Produsert og/eller innkjøpt trelast/trevirke for trelastprodusenter kr 0,85 pr. m³ | Nestformann: Adm. direktør Åge Holmestad | Varaformann: Adm. direktør Reidar Bergene Holm |
| Innkjøpt og/eller produsert trelast/trevirke for produsenter med øvrig treindustriell produksjon kr 0,25 pr. m³ | Medlemmer: Ass. direktør David R. Bergene Holm, Teknisk sjef Tor Kjeldstad, Professor Kjell Arne Malo | Styremedlemmer: Adm. direktør Gisle Tronstad, Direktør Morten Kristiansen, Adm. direktør Odd Paulsen, Daglig leder Helge Hollerud |
| Produsert impregnert trelast/trevirke kr 0,50 pr. m³ |
Samarbeidet mellom ulike fagfolk sikrer at laftetradisjonen lever videre. Det bidrar til å ta vare på norsk byggeskikk. Samtidig oppfyller de moderne byggekrav og kundens ønsker.
Arbeidstider for Lafting
Arbeidstiden for en lafter kan variere avhengig av prosjektet og tidsfrister. De fleste laftere jobber vanlige arbeidsuker, men sesongvariasjoner er vanlige. Sommerhalvåret er ofte travlest når byggesesongen er på topp.
Mange laftere er selvstendig næringsdrivende, noe som gir dem mer fleksibilitet. De kan tilpasse arbeidsdagene etter egne behov og prosjektenes krav.
Laftere må være forberedt på uregelmessige arbeidstider med overtid og helgearbeid. Dette er for å møte stramme tidsfrister og prosjektkrav. Byggetradisjon og trearbeid er sentrale deler av yrket.
«Tømreren jobber med innredningsarbeider i alle typer bygg, inkludert oppsetting av innvendige vegger, isolering, platekledning, panelering, montering av dører og vinduer, kjøkken, parkettlegging og belistning.»
Laftere må følge helse, miljø og sikkerhetskrav (HMS) i arbeidet sitt. Dette kan påvirke deres arbeidstider og metoder. De samarbeider tett med andre faggrupper som murere, elektrikere og rørleggere.
Byggetradisjon og trearbeid er viktige i lafteryrket. Laftere møter mange utfordringer i byggeprosesser. De opplever også glede ved å bevare og utvikle tradisjonell byggeskikk.
Hvordan bli Lafting?
Å bli en dyktig Lafting krever både teoretisk kunnskap og praktisk erfaring. Norge har rike tømrertradisjoner som strekker seg tilbake til vikingtiden. Lafting har vært den dominerende byggemetoden for hus i lang tid.
For å kvalifisere seg som Lafting må du ha utdanning som tømrer (VG3). Alternativt kan du ha tilsvarende relevant erfaring.
Utdanningskrav for Lafting
En formell tømrerutdanning (VG3) er et krav for å jobbe som Lafting i Norge. Mange Laftere tar også relevante kurs og videreutdanning innen lafting, branntetting og våtromsarbeid.
Praksiserfaring er essensielt for å lykkes i yrket. Mange starter som lærling hos erfarne Laftere før de etablerer seg selv.
Relevante kurs og videreutdanning
- Toukse Lafting- og håndverkskurs (2 uker, 80 timer med lærer)
- Restaurering av laftet konstruksjon
- Kurs i branntetting og våtromsarbeid
Andre nødvendige kvalifikasjoner
I tillegg til utdanningen og lærlingperioden, bør en Lafting ha god fysisk form. Det er viktig å være vant til å jobbe utendørs.
Sertifiseringer innen branntetting og våtromsarbeid kan utvide kompetansen din. Dette gjør deg mer attraktiv i arbeidsmarkedet.
«Lafting har vært håndverket som har definert norsk arkitektur gjennom generasjoner.»
Det finnes mange muligheter for å spesialisere seg innen lafting. Dette gjelder både for nyutdannede tømrere og erfarne håndverkere.
Hvor jobber en Lafting?
Laftere finner arbeid i ulike sektorer. De kan jobbe i private bedrifter, offentlige institusjoner eller som selvstendige næringsdrivende. Private laftebedrifter er vanlige arbeidsplasser for laftere.
I offentlige virksomheter bidrar laftere til vedlikehold av historiske bygninger. Dette krever god kunnskap om tradisjonelle byggemetoder og materialbruk. Mange laftere foretrekker å jobbe selvstendig med ulike prosjekter.
Laftere kan ta på seg arbeidsoppgaver fra små hagegjerder til store hytter. De har mange spennende jobbmuligheter innenfor laftebransjen. Selvstendige laftere nyter fleksibilitet og kontroll over egne prosjekter.
| Arbeidsgiver | Vanlige oppgaver | Muligheter |
|---|---|---|
| Private laftebedrifter | Håndlafting av bygg | Utøve håndverket, delta i utformingen av nye prosjekter |
| Offentlige institusjoner | Vedlikehold og restaurering av historiske bygninger | Bruke fagkunnskap til å bevare kulturarven |
| Selvstendig næringsdrivende | Ulike lafterelaterte oppdrag | Fleksibilitet, eget ansvar og kontroll over prosjekter |
Laftere jobber med et gammelt, men fortsatt relevant håndverk. Det krever spesialkunnskap og dyktige håndverkere. Laftere spiller en viktig rolle i å bevare norsk byggeskikk.
Arbeidsmiljø
Laftere jobber ofte utendørs eller i verksteder. De skaper varige bygninger som bevarer kulturarven. Yrket byr på fysiske utfordringer og eksponering for vær.
Utfordringer i Lafting-yrket
Laftere møter fysiske utfordringer i sitt arbeid. Tunge løft og langvarig stående arbeid kan påvirke helsen. De trenger spesialisert kunnskap for å gjenkjenne tradisjonelle verktøyspor.
Fordeler med Lafting-yrket
Laftere skaper noe varig og verdifullt. De bevarer tradisjonell trebygningskunst og kulturarv i Norge. Arbeidet gir en følelse av håndverksmessig stolthet.
Laftere bidrar til å opprettholde lokalsamfunnenes identitet. De er viktige for å bevare vår bygningsarv.
Work-life balance for Lafting
Laftere har ofte vanlige arbeidstider. Prosjektbasert arbeid kan påvirke balansen mellom jobb og privatliv. Noen jobber selvstendig, andre verdsetter samarbeid med kolleger.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Laftere finnes over hele landet. De er ofte konsentrert i områder med mye tradisjonell trebygningskultur. Tilgangen på slike håndverkere kan variere geografisk.
«Å være med på å bevare og videreføre den norske trebygningskunsten er utrolig givende. Jeg får stor glede av å skape noe varig og verneverdige som står igjen for kommende generasjoner.»
– Lars, lafter med 15 års erfaring
Myter og fakta om Lafting-yrket
Lafting, den tradisjonelle norske byggeskikken, opplever en økende interesse. Nyere tall viser at håndverkskunsten er i sterk vekst. Funn av over 3,200 gullstatuer i Skandinavia bekrefter laftingens betydning i norsk kulturarv.
Lafting er mer enn bare å stable tømmer. Teknikken krever høy presisjon og teknisk kunnskap. Den kombinerer tradisjonelle metoder med moderne verktøy og teknologi.
| Myter om Lafting | Fakta om Lafting |
|---|---|
| Lafting er en utdøende kunst | Økende interesse for tradisjonelle byggemetoder |
| Lafting handler bare om å stable tømmer | Krever høy presisjon og teknisk kunnskap |
| Lafting er umoderne og uviktig | Kombinerer tradisjonelle metoder med moderne teknologi |
Nye utgravninger av gullstatuer kaster lys over laftingens historiske betydning. Funnet av 3,200 gullstatuer viser hvor sentral denne tradisjonen var. Lafting var både en praktisk byggeteknikk og en kunstform.
Moderne lafting forener tradisjonell kunnskap med innovative løsninger. Håndverkere skaper bygg som er både estetiske og funksjonelle. Dette gjør lafting til en verdifull del av norsk kulturarv.
Lafting lønn – Hvor mye tjener en Lafting?
Lønnen for laftere i Norge avhenger av erfaring, sted og spesialisering. Den ligger på nivå med andre håndverksfag. Dyktige laftere kan tjene godt over tid.
Typisk lønnsnivå og lønnsspekter
Nyutdannede laftere kan forvente en startlønn på rundt 350.000-450.000 kroner i året. Erfarne laftere kan tjene over 500.000 kroner årlig.
Dette gjelder særlig for de som jobber med restaurering eller komplekse byggeoppdrag.
Faktorer som påvirker lønnen
- Erfaring: Mer erfaring gir høyere lønn
- Geografisk lokasjon: Lønnsnivået kan variere mellom regioner
- Spesialisering: Laftere med kompetanse innen restaurering eller avanserte prosjekter kan tjene mer
Startlønn og gjennomsnittlønn
Nyutdannede laftere starter ofte på samme lønnsnivå som andre håndverksfag. Erfarne laftere kan oppnå en lønn på over 500.000 kroner i året.
Gjennomsnittslønnen for yrket ligger på rundt 450.000-550.000 kroner årlig.
| Erfaring | Lønnsnivå |
|---|---|
| Nyutdannet | 350.000 – 450.000 kr |
| Erfaren | over 500.000 kr |
| Gjennomsnitt | 450.000 – 550.000 kr |
Lønnen for laftere kan variere mye basert på ulike faktorer. Med riktig kompetanse og erfaring kan de oppnå god lønn.
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Lafting
Lafting krever spesifikke personlige egenskaper og faglige ferdigheter. Nøyaktighet og tålmodighet er viktig for nøye konstruksjon av tømmer. God fysisk form er en fordel for tunge løft og krevende oppgaver.
Faglige ferdigheter som kreves for å lykkes som Lafting
En lafter må forstå trevirke og dets egenskaper godt. Matematiske evner er viktige for nøyaktige beregninger og dimensjoneringer. Håndlag med verktøy og maskiner er også sentralt for yrket.
Karriere- og utviklingsmuligheter
Laftere kan spesialisere seg innen restaurering av eldre tømmerbygninger. De kan også avansere til lederstillinger eller starte egen virksomhet. Mulighetene er mange for de som vil utvikle seg.
Mulighet for videreutdanning og alternative roller
Laftingutdanningen kan lede til roller innen kulturminnevern eller bygningsingeniørfag. Videreutdanning åpner dører til mer spesialiserte og ledende stillinger. Dette gir rom for personlig og faglig vekst.
| Stillingstitler for Laftere | Utdanningsløp | Alternativ Karriereveier |
|---|---|---|
| Laftehåndverker | Fagskole i Lafting | Kulturminnevern |
| Laftekonstruktør | Bachelor i Bygningsingeniørfag | Bygningsingeniør |
| Restaureringsleder | Tømrerfag med spesialisering | Eget Laftebedrift |
Lafting byr på spennende utdanning– og jobbmuligheter innen håndverk og kulturarv. Du kan utvikle deg i mange retninger og finne din nisje.
Arbeidsmarked og etterspørsel
Lafting er en viktig del av norsk byggetradisjon og trearbeid. Arbeidsmarkedet er stabilt, spesielt innen restaurering av historiske bygninger. Interessen for bærekraftig bygging skaper nye muligheter for laftere.
Nåværende behov i markedet
Statens Vegvesen rapporterer et stort behov for videreutdanning av håndverkere. Mangel på kvalifiserte fagfolk forsinker byggeprosjekter.
Manglende kunnskap om eldre materialer fører til skader på oppgraderte bygninger. Dette understreker viktigheten av kompetanse innen restaurering og rehabilitering.
Fremtidsutsikter og trender innen yrket Lafting
- Klimaendringer krever økt vedlikehold av eldre bygninger.
- Manglende kunnskap har store kulturhistoriske og økonomiske konsekvenser.
- Laftere er nøkkelpersoner i vellykkede restaureringsprosjekter.
- Begrensede utdanningstilbud skaper sårbarhet i kompetanseoppbyggingen.
Fremtidsutsiktene for lafting er positive, med potensial for vekst. Økt fokus på kulturarv og bærekraftig bygging sikrer etterspørsel etter dyktige laftere.
Nyttige ressurser og lenker
Laftere trenger tilgang til relevant informasjon og støtteressurser. Her finner du nyttige organisasjoner, nettverk og offisielle kilder. Disse kan være til stor hjelp i ditt arbeid.
Aktuelle fagorganisasjoner for laftere
- Norsk Laft – Landslaget for tradisjonell husbygging
- Norges Husflidslag – Interesseorganisasjon for tradisjonelt husflid og håndverk
Bransjenettverk og fagfora innen lafterbransjen
Byggreisdeg er en stor årlig bransjemesse for profesjonelle innen bygg og konstruksjon. Her kan du knytte viktige kontakter og lære av andre fagfolk. Du kan også holde deg oppdatert på trender og utviklinger i bransjen.
Offisielle kilder for utdanning, lønnsstatistikk og stillingsutlysninger
Informasjon om utdanning i lafting finnes på nettsider til videregående skoler med byggfag. Folkehøyskoler med egne laftekurs er også gode kilder. For lønn og jobbmuligheter, sjekk NAV og Utdanning.no.
«Tradisjonelle håndverksteknikker som lafting er ikke bare vakre og unike, men også svært bærekraftige. Å lære av slike metoder kan være verdifullt for fremtidens bygg og arkitektur.»
Det finnes mange muligheter for å videreutvikle seg som lafter. Du kan knytte kontakter og holde deg oppdatert på trender. Bransjen tilbyr mange muligheter, uansett hvor du er i karrieren.
Kort oppsummering av hva Lafting innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Lafting er et tradisjonelt håndverk som bevarer Norges unike byggekunst. Det kombinerer fysisk arbeid med kreativitet og presisjon. Laftere jobber med alt fra restaurering av historiske bygninger til moderne laftede konstruksjoner.
Yrket bidrar til å opprettholde en viktig del av Norges kulturarv. Det møter også en økende etterspørsel etter bærekraftige byggemetoder. Lafting gir spennende jobbmuligheter for de som vil bevare norske byggetradisjoner.
Erfarne laftere kan spesialisere seg og få avanserte stillinger. Interessen for bærekraft og tradisjoner trekker flere unge til faget. Lafting forener praktiske ferdigheter med kreativitet og kulturarv.
FAQ
Hva er en Lafting?
Hva er fakta om Lafting?
Hvilke verktøy og utstyr bruker en Lafting?
Hvem samarbeider en Lafting med?
Hvordan blir man Lafting?
Hvor jobber en Lafting?
Hva er arbeidsmiljøet for en Lafting?
Hvor mye tjener en Lafting?
Hvilke personlige egenskaper og ferdigheter kreves for å lykkes som Lafting?
Hvordan er arbeidsmarkedet og etterspørselen etter Laftinger?
Hvor kan jeg finne mer informasjon om Lafting?
Kildelenker
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/852638
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/388267
- https://viivilla.no/bygging/bygge-bolig/lafting-den-nye-trenden/
- https://www.aftenposten.no/bolig/i/VbgyQW/slik-bygger-du-laftehytte
- https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/bolig/fukt-laft-tommer/
- https://snl.no/lafting
- https://no.wikipedia.org/wiki/Lafteverk
- https://www.nrk.no/vestland/klimafokus-aukar-interessa-for-lafting-1.14940795
- https://riksantikvaren.no/kjenn-ditt-hus/
- http://www.trefokus.no/resources/filer/fokus-pa-tre/44-Laft-og-lafting.pdf
- https://lokalhistoriewiki.no/Lafting
- https://hytte.no/laftehytte-for-nybegynnere
- http://heimtveiten.blogspot.com/2016/05/verkty-til-laftinga.html
- https://www.handverkslaget.no/foreningen-for-tradisjonshandverk-norge/kalender/lafting-med-rundtmmer
- https://www.fafo.no/images/pub/20893.pdf
- https://www.treteknisk.no/resources/TI-nr.-2.pdf
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/tomrer
- https://riksantikvaren.no/veileder/kjenn-ditt-hus-laftehus/
- https://www.handverkslaget.no/blog/marius-holje-tomrer-lafter-loten-minnesund-innlandet
- https://www.handverkslaget.no/tre-wood/lafter-log-craftsman
- https://visitrauland.com/raulandsakademiet/kurs/lafting-rundtommer-restaurering/
- https://www.atskog.no/nytt-hus-bygd-med-gammel-teknikk-godt-a-komme-hjem/
- https://lundhytta.no/slik-vokste-lundhytta-frem-fra-dette-snekkerverkstedet/
- https://www.dagsavisen.no/demokraten/nyheter/2011/07/05/med-lafting-som-livsstil-og-levebrod/
- https://www.bygg.no/arbeidsliv-naeringsliv/har-ikke-tid-til-a-gjore-jobben/1420671
- https://www.nationen.no/pa-martnan-med-laft-og-sag/s/23-148-40903
- https://ivarjordre.wordpress.com/arkeologi-archaeology/
- https://www.treteknisk.no/resources/TI-nr-2-2.pdf
- https://www.tu.no/artikler/med-disse-kan-du-sette-opp-reisverket-til-hus-med-bare-hendene/276026
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/2031419
- https://www.handverkpluss.no/
- https://www.bnl.no/siteassets/dokumenter/rapporter/godthandverk.pdf
- https://riksantikvaren.no/content/uploads/2024/06/Hjerleid-og-Norsk-Kulturarv.pdf
- https://www.idrettsskolen.no/linjer/handverk-og-natur—italia-japan
- https://oalannblog.co/
- https://riksantikvaren.no/veileder/dendrodatering-av-staende-byggverk/
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-3/id2627718/?ch=5
- https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15246/Skogheim_DUO.pdf?se
