Kunsthistoriker – Utdanning, lønn, arbeidsoppgaver, jobbmuligheter

Har du en lidenskap for kunst og dens historie? Da kan yrket som kunsthistoriker være noe for deg. La oss utforske hva denne karrieren innebærer og hvilke muligheter den tilbyr. Denne veiledningen gir deg innsikt i kravene og utsiktene for dette spennende yrket.

Hva er en Kunsthistoriker?

En kunsthistoriker er en ekspert på kunstverk. De beskriver, analyserer og tolker kunst og arkitektur. Kunsthistorikere setter kunst inn i en bredere kulturell og historisk sammenheng.

De har omfattende kunnskap om kunstperioder, stiler og bevegelser. Dessuten har de evnen til å formidle denne kunnskapen til et bredt publikum.

Kort definisjon av yrket Kunsthistoriker

Kunsthistorikere er spesialister innen kunstteori og kunstformidling. De studerer kunstobjekter med fokus på historisk utvikling og stilistiske særtrekk. Gjennom forskning og forvaltning bidrar de til å bevare kulturarv.

Kunsthistorie omfatter mange uttrykksformer som maleri, arkitektur og skulptur. Også fotografi, design og andre visuelle kunstarter inngår i faget. Moderne kunsthistorie bruker metoder som kunstkritikk, kunstteori og ikonografi.

«Kunsthistorie er den mest anonyme akademiske profesjon i Norge. Kunsthistorikerne deltar ikke i debatter og høringer, og de norske kunsthistorikerne har mistet sin betydning og innflytelse.»

Norske kunsthistorikere har blitt mindre synlige i offentligheten. De sliter med å hevde sin faglige autoritet. Dette svekker deres rolle som formidlere av sannhet og estetikk.

Fakta om Kunsthistoriker

Kunsthistorikere bevarer, forstår og formidler vår kunstneriske arv. De jobber i utdanningsinstitusjoner, museer og gallerier. Der bruker de sin ekspertise til å analysere og presentere kunst.

Yrket krever teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Kunstanalyse og formidling er sentrale aspekter av jobben. Kunsthistorie som akademisk disiplin har lange tradisjoner.

På 1500-tallet skrev Giorgio Vasari om «Kunstnernes liv». Dette var et av de første kjente verkene innen kunsthistorie. Senere dokumenterte Giovanni Pietro Bellori kunstnere fra sen-renessansen og barokken.

Kunsthistorisk forskning dekker mange områder. Dette inkluderer analyse av proveniens, attribusjon og datering. Tematiske perspektiver som feministisk og postkolonial kunsthistorie er også viktige.

Tolkning av motiver, symboler og kontekst er sentrale oppgaver. Mange kunsthistorikere jobber i museer, gallerier og akademia. De bruker sine ferdigheter til å bevare og formidle kunst.

Yrket krever kreativitet, analytisk evne og interesse for kunst. Kunsthistorikere må forstå kunst i en større kulturell sammenheng.

Kunsthistoriker er et kreativt yrke med mange spennende muligheter. Konkurransen om stillinger kan være sterk. Likevel finnes det mange veier innen dette mangfoldige fagfeltet.

For den rette kandidaten kan en karriere som kunstformidler være givende. Det er et meningsfullt yrke for de som er interessert i kunst og kultur.

Video av Kunsthistoriker i arbeid

Kunsthistorikere er viktige for å bevare vår kulturarv. De forsker, underviser og formidler kunst. Slik øker de forståelsen for kunstens betydning i samfunnet.

De tolker og setter kunstneriske uttrykk i sammenheng. Dette hjelper både studenter og museumsbesøkende til å verdsette kunst bedre.

Kunsthistoriker: Rolle og betydning i samfunnet eller i sin bransje

Kunsthistorikere er eksperter på kunstanalyse og kunstformidling. De analyserer kunstverk og setter dem i historisk sammenheng. Slik øker de folks forståelse for kunst.

De jobber med forskning, undervisning og formidling av vår felles kulturarv. Kunsthistorikere gjør kunst og kunsthistorie tilgjengelig for mange.

I skolen hjelper kunsthistorikere elever å forstå kunst bedre. De bruker diskusjoner, analyser og praktiske oppgaver. Elevene lærer å reflektere over kunst og kunstnere.

«Kunst er et språk som uttrykker menneskets historie, følelser og visjon – en uunnværlig del av vår kulturelle identitet.»

Kunsthistorikere deler sin kunnskap gjennom media og kultur. De lager TV-programmer om kunst og kunstnere. Dette øker folks forståelse for kunstneriske uttrykk.

Hva gjør en Kunsthistoriker?

Kunsthistorie handler om kunstobjekters historiske utvikling og stilistiske sammensetning. Kunsthistorikere bevarer og formidler vår kulturarv. De gjør dette gjennom forskning, undervisning og kuratoring av utstillinger.

Typiske arbeidsoppgaver for Kunsthistoriker

• Forskning på kunst, kunstnere og kunsthistoriske perioder
• Skriving av artikler, bøker og annen kunstfaglig litteratur
• Planlegging og kuratoring av utstillinger i museer og gallerier
• Undervisning og veiledning av studenter innen kunsthistorie
• Formidling av kunst og kunsthistorie for et bredere publikum
• Saksbehandling og rådgivning i forbindelse med kunstobjekter og kulturminnevern

Daglig rutine

En kunsthistorikers arbeidsdag kan variere mye. De kan studere kunstverk, skrive faglige tekster og planlegge utstillinger. Dessuten forbereder de forelesninger og veileder studenter eller publikum.

Kunsthistorikere samarbeider ofte med andre fagfolk. Dette kan være konservatorer, samlere og kunstnere.

Spesialoppgaver

Kunsthistorikere kan også ta på seg spesialoppgaver som kunstforskning og kunstkritikk. Dette innebærer dyptgående analyser av kunst og kunstneriske tradisjoner. De vurderer også kunstneriske kvaliteter og betydning.

Kunsthistorikere er viktige for å bevare vår kulturarv. Deres arbeid øker forståelsen og verdsettingen av kunst i samfunnet.

Verktøy og utstyr de bruker

Kunsthistorikere bruker mange verktøy og utstyr i sitt arbeid. Digitale ressurser er viktige for kunstanalyse og kunstformidling. De er avgjørende for å utføre oppgavene effektivt.

Avanserte bildeanalyseprogrammer gir innsikt i kunstverkenes detaljer og teknikker. Søkbare databaser over kunstsamlinger hjelper med å identifisere og dokumentere objekter. Disse verktøyene er sentrale i kunsthistorikerens arbeid.

Programvare brukes for å lage presentasjoner og publikasjoner. Dette gjør det lettere å formidle kunsthistorisk kunnskap på en visuelt appellerende måte.

For konservering og restaurering brukes spesialisert utstyr. Dette varierer avhengig av felt og arbeidskontekst.

Å mestre et bredt spekter av verktøy er viktig for kunsthistorikere. Det hjelper dem å utøve yrket effektivt og ta vare på kunstobjekter profesjonelt.

Hvem Kunsthistoriker samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)

Kunsthistorikere er nøkkelpersoner i kunstformidling. De samarbeider tett med kuratorer, konservatorer og akademikere. Sammen organiserer de utstillinger, ivaretar samlinger og formidler kunsthistorie.

Kunsthistorikere jobber også med kunstnere, gallerieiere og auksjonshus. De hjelper til med å forstå og analysere kunstverk. Deres ekspertise øker interessen for kunst i befolkningen.

I undervisning samarbeider kunsthistorikere med studenter og fakultetsmedlemmer. De former neste generasjon av kunstakademikere og kunstinteresserte. Dette skjer ved universiteter og høyskoler.

Kunsthistorikere bidrar til å bevare og formidle kunst i samfunnet. De bruker sin ekspertise på tvers av fagfelt. Slik ivaretar og formidler de verdifull kunsthistorisk kunnskap.

Arbeidstider for Kunsthistoriker

Kunsthistorikeres arbeidstider varierer basert på arbeidssted og stilling. I akademia eller museer har de ofte vanlige kontortimer. Dette gir en mer forutsigbar arbeidsdag.

Ved gallerier eller utstillinger er arbeidstidene mer fleksible. De må ofte være tilgjengelige på kvelder og i helger. Dette gjelder spesielt ved arrangementer og åpninger.

Jobben kan kreve reising for å se utstillinger eller møte kunstnere. Mange setter pris på fleksibiliteten, men det kan bety lange dager. Balansen mellom arbeid og privatliv kan til tider være utfordrende.

Kunsthistorikere må være klare for ekstraarbeid ved spesielle prosjekter eller utstillinger. Evnen til å takle varierende arbeidsmønstre er viktig i dette yrket. Fleksibilitet og tilpasningsevne er nøkkelkvaliteter for suksess.

Hvordan bli Kunsthistoriker?

En kunsthistoriker trenger vanligvis bachelor- og mastergrad i kunsthistorie. Dette kan tas ved norske eller utenlandske universiteter. Studiet omfatter både teori om kunstepokene og praktisk analyse av kunst.

Utdanningskrav for Kunsthistoriker

Kunsthistoriestudiet dekker emner fra antikken til nåtiden. Det inkluderer arkitektur, stilhistorie, museologi og kuratorisk praksis. Studenter lærer nøyaktig observasjon, kritisk tenkning og selvstendig skriving.

Mange studenter får praksis ved museer, gallerier eller kulturinstitusjoner. Dette gir verdifull erfaring i feltet.

Relevante kurs og videreutdanning

• Årsstudium i kunsthistorie
• Bachelor i kunsthistorie (3 år)
• Master i kunsthistorie (2 år)
• Spesialiseringskurs innen perioder, teknikker eller feltområder
• Videreutdanning innen museologi, kuratorskap eller kunstformidling

Andre nødvendige kvalifikasjoner

Praktisk erfaring er viktig i tillegg til formell utdanning. Dette kan fås gjennom praksisopphold ved kulturinstitusjoner. Nøyaktig observasjon, kritisk refleksjon og selvstendig skriving er sentrale ferdigheter for kunsthistorikere.

Et grundig studieløp i kunsthistorie åpner dører til spennende karrieremuligheter. Kombinert med relevant praksis kan du bli en dyktig kunsthistoriker.

Hvor jobber en Kunsthistoriker?

Kunsthistorikere har mange jobbmuligheter. De fleste jobber i utdanning eller på museer og gallerier. Noen er saksbehandlere i offentlig forvaltning.

I privat sektor finnes stillinger i næringsliv og organisasjoner. Noen blir selvstendige konsulenter eller forfattere innen kunstformidling.

Typiske arbeidssteder for Kunsthistorikere:

• Museer
• Gallerier
• Universiteter og høyskoler
• Forskningsinstitusjoner
• Kulturinstitusjoner
• Offentlige forvaltningsorganer
• Auksjonshus
• Kunsthandlere

Unge kunsthistorikere starter ofte som galleriassistenter eller museumsverter. De kan også være frilansskribenter eller midlertidige prosjektmedarbeidere.

Med erfaring kan de bli kunstformidlere, konservatorer eller kunstkritikere. Dette gir flere muligheter for karriereutvikling.

Årlig utdannes 40-50 kunsthistorikere i Norge. Mange museer ansetter nå ledere uten kunstfaglig bakgrunn. Dette gjør at kunsthistorikere ofte blir faglige underleverandører.

Arbeidsmiljø

Kunsthistorikere jobber i ulike miljøer. Noen trives i rolige museer, andre i travle gallerier eller akademiske institusjoner. Utfordringer inkluderer jobbkonkurranse og press for å publisere eller kuratere.

Fordeler med Kunsthistoriker-yrket

Kunsthistorikere får jobbe tett med spennende kunst og kulturarv. De får innsikt i verkenes historie og betydning. Dette gir dyp forståelse for kunstens rolle i samfunnet.

Work-life balance for Kunsthistoriker

Kunsthistorikere har ofte god work-life balance, særlig i akademiske stillinger. Fleksibel arbeidstid og selvstendighet gjør det lettere å tilpasse jobb og privatliv.

Frilansere og de i hektiske miljøer kan oppleve mer tidspress. De kan ha vanskeligere for å opprettholde en sunn balanse.

Geografisk spredning og tilgjengelighet

Kunsthistorikere jobber over hele landet. De finnes i museer, gallerier, forskningsinstitusjoner og universiteter. Dette gir muligheter for bosetting i ulike deler av Norge.

Noen stillinger kan være mer tilgjengelige i enkelte regioner enn andre.

Kunsthistorikere opplever varierte arbeidsmiljøer med fokus på kunst og kultur. Utfordringer finnes, men mange nyter god balanse mellom jobb og fritid. Jobber er tilgjengelige i ulike deler av landet.

Myter og fakta om Kunsthistoriker-yrket

Kunsthistoriker-yrket er mer variert enn mange tror. De studerer ikke bare gamle malerier, men også moderne kunst og digitale medier. Kunsthistorikere analyserer kunstverk gjennom kunstanalyse og kunstkritikk.

De trenger dyp forståelse av ulike kunsthistoriske epoker og stilretninger. Jobbmulighetene er mange og varierte. Kunsthistorikere kan jobbe i museer, gallerier og som selvstendige rådgivere.

De er etterspurte innen kunstforvaltning, markedsføring og dokumentering av kunst. Yrket krever spesialiserte evner og praktiske ferdigheter.

«Det kan jo være kunst likevel… Hvis det er laget av en kunstner.»

Kunsthistorikere må kunne håndtere, analysere og formidle kunst presist og engasjerende. De trenger solid kunnskap om materialer, teknikker og kunstneriske prosesser.

Å utfordre disse mytene gir en bedre forståelse av kunsthistorikeryrket. Faget kombinerer teoretisk kunnskap med praktiske ferdigheter. Det gir spennende muligheter for å utforske og formidle kunstens mangfold.

Kunsthistoriker lønn – Hvor mye tjener en Kunsthistoriker?

Lønn er viktig når man vurderer en karriere som kunsthistoriker. Gjennomsnittslønnen i Norge er rundt 58 760 NOK per måned. Erfaring, arbeidssted og spesialisering påvirker lønnen.

Typisk lønnsnivå og lønnsspekter

Nyutdannede kunsthistorikere kan tjene 350 000 – 400 000 kroner årlig. Erfarne kunsthistorikere kan nå 500 000 kroner eller mer.

Menn tjener rundt 6% mer enn kvinner i samme yrke. Privat sektor betaler 17% høyere enn offentlig sektor.

Faktorer som påvirker lønnen

• Erfaring: Mer erfarne kunsthistorikere med spesialkompetanse tjener som regel bedre enn nyutdannede.
• Arbeidssted: Lønnsnivået kan variere avhengig av om man jobber i offentlig eller privat sektor, eller som selvstendig næringsdrivende.
• Spesialisering: Kunsthistorikere med særskilt spisskompetanse innenfor et område kan ofte forhandle seg til en høyere lønn.

Startlønn og gjennomsnittlønn

Startlønnen for nyutdannede kunsthistorikere ligger rundt 350 000 – 400 000 kroner årlig. Gjennomsnittslønnen er omtrent 58 760 kroner per måned.

Erfarne spesialister kan tjene betydelig mer. Lønnsnivået påvirkes av flere faktorer.

«Lønn er en viktig motivasjonsfaktor for mange, og det er gledelig å se at kunsthistorikere i Norge kan tjene gode penger i yrket sitt.»

Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Kunsthistoriker

Suksessfulle kunsthistorikere trenger flere viktige egenskaper. Analytiske evner er nødvendige for å tolke kunstverk dypt. Kreativ tenkning åpner for nye perspektiver i kunstanalyse.

God formidlingsevne er avgjørende for å engasjere publikum. Kunsthistorikere må kunne forklare kunstens uttrykk og kontekst forståelig.

Faglige ferdigheter som kreves for å lykkes som Kunsthistoriker

• Dyptgående kunnskap om kunsthistorie, stilperioder og teknikker
• Evne til kritisk analyse og tolkning av kunstverk
• Ferdigheter innen kunstformidling, enten som foreleser, kuratorassistent eller kunstkritiker
• Gode språkkunnskaper, særlig innen relevante europeiske språk
• Tekniske ferdigheter innen konservering og dokumentasjon av kunstverk

Karriere- og utviklingsmuligheter

Kunsthistorikere kan spesialisere seg innen bestemte perioder, teknikker eller medier. Dette åpner dører for stillinger som kurator eller konservator ved museer og gallerier.

Akademiske stillinger som professor eller forsker er mulige for dem med doktorgrad. Mange lykkes også som selvstendige kunstkritikere, forfattere eller konsulenter.

Mulighet for spesialisering, avanserte stillinger eller videre utdanning for Kunsthistoriker

Kunsthistorikere kan ta videreutdanning for å fordype seg i spesifikke områder. Mastergrader i museologi eller kuratering er populære valg.

Noen tar doktorgrad for å drive akademisk forskning og undervise. Uavhengig av utdanning, kan kunsthistorikere avansere til lederstillinger som kurator eller direktør.

Interne karrierestiger og alternative roller for Kunsthistoriker

Kunsthistorikere har muligheter utover tradisjonelle roller. Mange blir kunstkritikere, forfattere eller konsulenter for samlere og gallerier.

Noen bruker sin ekspertise til å drive egen kunstformidlingsvirksomhet. De kan jobbe som foredragsholdere eller utstillingskuratorer.

Arbeidsmarked og etterspørsel

Kunsthistorikere møter et konkurranseutsatt arbeidsmarked. Tradisjonelle stillinger i museer og universiteter er begrenset. Likevel vokser jobbmuligheter innen digital kunst og nye medier.

Private gallerier og auksjonshus tilbyr også flere muligheter. Fremtidige trender peker mot mer tverrfaglig arbeid. Teknologi blir stadig viktigere i kunstanalyse og -formidling.

Kunnskap om kunstneres arbeidsforhold er verdifull for politikkutforming. Denne innsikten bidrar til å forme fremtiden for kunsthistorie-yrket.

Nåværende behov i markedet

• Kunstnerundersøkelser i Norge har blitt gjennomført seks ganger siden 1960-tallet for å kartlegge kunstneres arbeidsvilkår.
• Et utvalg av seks nordiske forskere har vært engasjert i den seneste undersøkelsen i 2019.
• Kunnskapen fra slike undersøkelser danner grunnlag for kunstnerpolitiske vurderinger og tiltak.

Fremtidsutsikter og trender innen yrket Kunsthistoriker

Tidligere kunstnerundersøkelser har vært viktige for å forstå bransjens utvikling. Analysene fra 2007 og 2014 gir verdifulle innsikter.

• Vekst i antall kunstnere siden 1994
• Endringer i kunstneres inntektshierarki og pensjonsgivende inntekter siden 1993
• Analyse av inntektsulikhet blant kunstnere
• Vurdering av pensjons- og forsikringsordninger for kunstnere

Disse funnene gir viktig informasjon om fremtidige jobbmuligheter. De viser også trender innen kunsthistorie-yrket.

Nyttige ressurser og lenker

Kunsthistorikere trenger å holde seg oppdatert på relevante organisasjoner og kilder. Her er noen nyttige ressurser du kan utforske for utdanning, lønn og jobber.

Aktuelle fagorganisasjoner for kunsthistorikere

• Kunsthistorisk forening – en landsdekkende organisasjon for personer med interesse for kunsthistorie
• Fortidsminneforeningen – organisasjon som arbeider for vern av kulturminner og historiske bygninger
• Forskerforbundet – fagforening som representerer forskere, kunstnere og akademikere i Norge

Bransjenettverk og fagfora innen kunsthistorie

Faglige nettverk gir verdifull innsikt og muligheter innen kunsthistorie-yrket. Her er noen eksempler:

• Nordisk nettverk for kunsthistorikere – et nordisk samarbeid for utveksling av kunnskap og erfaring
• Lokale kunsthistorie-klubber og -foreninger – forum for diskusjon og deling av interesser
• Faglige konferanser og seminarer – for å holde deg oppdatert på den nyeste forskningen og trendene

Offisielle kilder for utdanning, lønnsstatistikk og stillingsutlysninger

Disse kildene kan hjelpe deg med utdannings- og karrieremuligheter:

• De fleste store universiteter i Norge tilbyr utdanningsmuligheter innen kunsthistorie
• Statistisk sentralbyrå – offisiell kilde for lønnsstatistikk og sysselsettingsdata
• NAV – nasjonal kilde for stillingsutlysninger og jobbmarkedsanalyser

Bruk disse ressursene for å finne relevante muligheter innen kunsthistorie. De kan hjelpe deg med å forstå lønns- og stillingsutviklingen i yrket.

Kort oppsummering av hva Kunsthistoriker innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir

Kunsthistorikere analyserer, tolker og formidler kunst og dens samfunnsbetydning. De spiller en viktig rolle i å bevare vår kulturarv. Yrket åpner for karrierer innen akademia, museer og kulturforvaltning.

Spesialisering gir dybdekunnskap og mulighet for å finne sin nisje. Kunsthistorikere skaper forståelse for kunstens rolle i samfunnet. Dette er viktig for å ivareta vår kulturelle identitet.

Yrket krever solid kunnskap om kunsthistorie og evne til kritisk analyse. Det kombinerer akademiske ferdigheter med kreativitet og innovasjon. For riktig person gir det muligheter for meningsfulle bidrag.

Kunsthistorikere kan oppnå personlig vekst gjennom sitt arbeid. De bidrar til å skape glede og forståelse for kunst. Dette yrket har stort potensial for de som er interesserte.

Kildelenker

• https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/kunsthistoriker
• https://www.studenttorget.no/kunsthistoriker
• https://www.studenttorget.no/historiker
• https://no.wikipedia.org/wiki/Kunsthistorie
• https://www.khrono.no/kunsthistorie-er-den-mest-anonyme-akademiske-profesjon-i-norge/702480
• https://snl.no/kunsthistorie
• https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/kunsthistoriker_0
• https://www.nrk.no/skole/hva-er-kunst_-undervisningsopplegg-1.16952788
• https://kunstavisen.no/filmer-om-billedkunst-og-filmer-som-er-kunst
• https://verkstaden.portfolio.no/read_container/d433c9e4-8daf-4283-b671-9328d33b8e58
• https://journals.oslomet.no/index.php/formakademisk/article/download/5674/4976/32006
• https://www.uhr.no/_f/p1/ia142b8ca-1a99-4d01-8b2a-15209ae9080f/vekt_paa_kunst.pdf
• https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/3083494/Igelsrud.pdf?sequence=1&isAllowed=y
• https://www.munchmuseet.no/globalassets/arsberetninger/arsberetning-munchmuseet-20232.pdf
• https://www.ntnu.no/documents/10234/1269930361/Studieplan_Kunsthistorie 16-17.pdf/a266a5c5-3392-40c8-ab21-276ff5e2b008
• https://www.khrono.no/han-sa-opp-en-fast-stilling-mener-flere-bor-gjore-oppror/678195
• https://studenttorget.no/index.php?show=5151&expand=3795,5151&artikkelid=20688
• https://www.askerkunstfagskole.no/jobbkarriere-med-kunstutdanning/
• https://www.studentum.no/utdanning/kunsthistorie-utdanning
• https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/kunsthistoriker
• https://kunstkritikk.no/et-fag-i-konstant-opplosning
• https://uit.no/go/target/550978
• https://www.khrono.no/verneombud-vil-ikke-stille-seg-bak-forslaget-om-faerre-institutter/875043
• https://munin.uit.no/bitstream/10037/1841/1/thesis.pdf
• https://snl.no/Frida_Kahlo
• https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/2916/49995147.pdf?sequence=1&isAllowed=y
• https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42446/1/MASTERbrrehaugstadFERDIG.pdf
• https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-23-20112012/id680602/?ch=2
• https://utdanning.no/interessesiden/jobbegenskaper
• https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/?ch=4
• https://www.kulturakademiet.no/pedagogikk-og-liberal-arts
• https://www.regjeringen.no/contentassets/784fd8021a1e48b1abd33e547ae30053/framtidige-kunstnerundersokelser-av-kunstneres-arbeidsforhold-og-levekar.pdf
• https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kkd/kultur/kunstnerundersokelsen_2008.pdf
• https://oa.fagbokforlaget.no/index.php/vboa/catalog/download/27/42/422?inline=1
• https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24547/13724.pdf?sequence=1
• https://www.kulturdirektoratet.no/documents/10157/f4f95794-c7cb-4664-921c-a05a8b87f9a0
• https://journals.oslomet.no/index.php/yrke/article/download/3423/3400/14137
• https://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/2003-08/rapport8_2003.pdf