Lurer du på hva det betyr å være komponist? Denne artikkelen forklarer alt du trenger å vite. Vi ser på utdanning, lønn, arbeidsoppgaver og jobbmuligheter for komponister.
Hva tenker du når du hører ordet komponist? Er det en genial musiker ved flygelet som lager symfonier? Eller en låtskriver som skaper fengende poplåter?
Yrket som komponist er mye mer mangfoldig enn mange tror. Det krever både kreativitet og teknisk kunnskap.
Hva er en Komponist?
En komponist er en kunstner som skaper musikkverk. De jobber på tvers av sjangre, fra klassisk til pop og rock. Komponister bruker sin ekspertise til å omforme impulser til originale musikalske verk.
Kort definisjon av yrket Komponist
Komponister er tonekunstnere som skaper musikk med kreativitet og tekniske ferdigheter. De strukturerer lyd og melodi for å uttrykke kunstneriske ideer. Komposisjon kan skje ved improvisasjon eller planlagte noteoppsetninger med datateknologi.
«De fleste kjente komponister har vært menn, men kvinner komponerer også musikk, som nevnt med Therese Birkelund Ulvo som en av Norges ledende, unge komponister.»
Edvard Grieg er Norges mest kjente komponist. Nyere norske komponister som Therese Birkelund Ulvo viser at yrket endrer seg. Komponister lager musikk for plater, konserter, teater, film og reklame.
Mange komponister begynner sine musikalske studier tidlig. Wolfgang Plagge startet å spille piano som fireåring. Komponister trenger dyp kunnskap om toner, notasjon og instrumentklang.
De fleste tilegner seg denne kunnskapen gjennom høyere utdanning. Mange bruker også datamaskiner og komposisjonsprogrammer i sitt arbeid. Slik kombinerer de kunst og teknologi når de skaper musikk.
Fakta om Komponist
Komponister er musikalske kunstnere som skaper ny musikk. De kan jobbe innen ulike sjangre, som klassisk eller rytmisk musikk. Mange komponister er selvstendig næringsdrivende og kombinerer komponering med undervisning.
Yrket krever utdanning i musikkhistorie, formlære og instrumentlære. Mange har også kunnskap om musikkteknologi. Dette hjelper dem å bruke datamaskiner i arbeidet.
Noen komponister, som Mozart, var barneprodigier. Han begynte sin musikalske karriere veldig tidlig. Mozart skrev over 600 verk, inkludert operaene «Tryllefløyten» og «Figaros bryllup».
Edvard Grieg fokuserte på norsk musikktradisjon. Han skapte klaverminiatyrer og større verk som Peer Gynt-suitene. Grieg var viktig for å etablere norsk musikk på 1800-tallet.
Komponist | Tittel | Sjanger | Antall verk |
---|---|---|---|
Wolfgang Amadeus Mozart | «Tryllefløyten», «Figaros bryllup» | Klassisk, opera | Over 600 |
Edvard Grieg | «Peer Gynt-suitene», «Klaverkonsert i a-moll» | Klassisk, klaverminiature | 66 klaverminiatyrer |
Komponister har alltid vært viktige i kulturlivet. De har påvirket samfunnet gjennom tidene. Fra klassiske mesterverker til moderne popmusikk, er komponister avgjørende for musikken.
Video av Komponist i arbeid
Komponister skaper ny musikk og beriker kulturlivet. De lager verk for konserter, teatre og filmer. Deres arbeid er viktig for å utvikle og fornye musikktradisjoner.
Komponist: Rolle og betydning i samfunnet eller i sin bransje
Thor Joachim Haga har elsket filmskaping i nesten 30 år. Han deler sin kunnskap gjennom podcaster, foredrag og artikler. Haga er temaredaktør for filmmagasinet Z, med fokus på samarbeid mellom regissører og komponister.
Haga har jobbet aktivt med NOPA’s prosjekter for filmkomponister. Han har vært involvert i Nordic Film Music Days og Harpa Award. Filmmusikk appellerer til både film- og musikkentusiaster.
«Til tross for sin betydning, får filmmusikk ofte utilstrekkelig oppmerksomhet i filmomtaler og kulturinnhold på grunn av misforståelser om dens rolle som ‘usynlig’ bakgrunnsmusikk.»
Filmmusikkkonserter er svært populære i Norge og utlandet. Symfonisk filmmusikk sees på som moderne klassisk musikk. Noen filmkomponister har oppnådd rockestjernestatus, og konserter blir raskt utsolgt.
Filmmusikk som kunstform får ikke nok anerkjennelse i Norge. Den møter fordommer om at den overskygges av andre filmelementer. Noen anser den også som underlegen.
Hva gjør en Komponist?
Komponister skaper musikk. De utvikler og komponerer for prosjekter eller som selvstendig aktivitet. Komponist arbeidsoppgaver omfatter å utforske ideer, skape melodier, arrangere, øve og fremføre musikk.
Deres arbeid står i sentrum av musikalske skapelsesprosesser. De er ansvarlige for å bringe nye musikalske verk til live.
Typiske arbeidsoppgaver for Komponist
- Komponere og utvikle nye musikalske verk
- Eksperimentere med ulike musikalske elementer som musikkskaping prosess, harmonier, rytmer og instrumentsammensetninger
- Samarbeide med musikere, produsenter og andre for å realisere de musikalske ideene
- Øve og forberede fremføringer av egne komposisjoner
- Administrere opphavsrettigheter og royaltyinntekter
- Markedsføre og promotere egen musikk
Daglig rutine
En komponists arbeidsdag varierer. Den inneholder ofte kreativt arbeid, praktiske forberedelser og administrative oppgaver. Mye tid går til å utforske og utvikle nye musikalske ideer.
Regelmessige øvingsøkter er vanlig. Møter med samarbeidspartnere og planlegging av fremføringer hører også med til rutinen.
Spesialoppgaver
Komponister kan påta seg spesielle oppdrag. De kan skape musikk for film, teater, dans eller andre multimediale produksjoner. Noen jobber også med lydinstallasjonsprosjekter.
Komponistens rolle er å bruke kreativitet og musikalsk ekspertise. Målet er å skape originale og bevegende musikalske uttrykk.
Musikalske Elementer | Andel av Komposisjoner |
---|---|
Kombinasjon av melodier, harmonier, rytmer og form | 85% |
Fokus på melodiske aspekter | 10% |
Basert på rytme eller lydbilde | 5% |
Komponister jobber systematisk med musikalske elementer. De kombinerer dem i den endelige komposisjonen. Denne metoden er mer effektiv enn å skape alt samtidig.
«En komponist må ikke bare fokusere på å introdusere nye ideer, men også utdype og ekspandere på de allerede etablerte elementene i komposisjonen.»
Komponister tenker på lytterens opplevelse. De sikrer at musikken har en naturlig flyt og sammenheng.
Verktøy og utstyr de bruker
Komponister bruker ulike verktøy for å skape musikk. Disse varierer etter komponistens spesialitet og musikksjanger. Likevel finnes det noen grunnleggende elementer de fleste bruker.
Mange komponister foretrekker tradisjonelle instrumenter som piano og strykeinstrumenter. Moderne teknologi har også åpnet for nye komponeringsverktøy og musikkproduksjonsutstyr.
Sentrale verktøy for komponister inkluderer:
- Notasjonsprogramvare, som Sibelius eller Finale, for å skrive og redigere partiturer
- Digitale lydstasjoner (DAWer), som Pro Tools, Logic eller Cubase, for opptak, redigering og produksjon av musikk
- MIDI-kontrollere og tastatur for å spille inn, programmere og manipulere lyd digitalt
- Synthesizere og samplers for å generere, behandle og komponere elektronisk lyd
- Lydbiblioteker og sample-pakker for å ha tilgang til et vell av pre-produserte lyder og instrumenter
Komponentistutstyr som mikrofoner, forsterkere og høyttalere er også viktige. Disse har blitt uunnværlige for mange komponister i dagens musikkbransje.
Produkt | Funksjon | Nøkkelfunksjoner |
---|---|---|
Pro Tools 11 | Digital lydarbeidsstasjon (DAW) |
|
Fast Track Solo | Lydkort/Lydenhet |
|
AKG C1000 | Kondensatormikrofon |
|
Det er viktig at komponister mestrer verktøyene de bruker. De må føle seg komfortable med utstyret. Bare slik kan de uttrykke sin kreativitet gjennom musikken de skaper.
Hvem Komponist samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Komponister jobber tett med mange i musikkbransjen. Deres musikalske nettverk og komponist-samarbeid er viktige for å skape god musikk.
De samarbeider med musikere, dirigenter og lydteknikere. Regissører og koreografer er også viktige partnere i sceniske verk.
- Musikere og utøvende kunstnere som skal fremføre komponistens verk
- Dirigenter som leder og fortolker komposisjoner
- Lydteknikere og musikkprodusenter som bidrar til innspilling og produksjon
- Regissører, koreografer og andre kunstneriske samarbeidspartnere i sceniske verk
Komponister får oppdrag fra ulike kunder. Disse kan være orkestre, teatergrupper eller filmproduksjoner.
- Orkestre, kor og andre musikalske ensembler
- Teatergrupper, ballettkompanier og andre scenekunstutøvere
- Filmproduksjoner, TV-serier og reklamebyråer
Samarbeidspartnere er viktige for komponistens arbeid. De hjelper med å forme og fremføre musikken for publikum.
Gjennom komponist-samarbeid kan komponister skape bedre musikk. Dette gir dem også større påvirkning i samfunnet.
Samarbeidspartnere | Eksempel på roller |
---|---|
Musikere og utøvende kunstnere | Fremfører komponistens verk, fortolker og gir verkene liv |
Dirigenter | Leder og tolker komposisjoner, samarbeider tett med komponist |
Lydteknikere og produsenter | Bidrar til innspilling og produksjon av komponistens musikk |
Regissører, koreografer | Samarbeidspartnere i sceniske verk som ballett og teater |
Kunder (orkestre, ensembler, fireproduksjoner) | Bestiller og fremfører komponistens originale verk |
Et musikalsk nettverk hjelper komponister å skape sin kunst. Samarbeid er nøkkelen til å gi publikum unike opplevelser.
Arbeidstider for Komponist
En komponist har en fleksibel arbeidsdag. De kan strukturere tiden etter egne behov. Komponister trenger vanligvis 3-6 timer daglig for kreativt arbeid.
De kan jobbe intenst for å møte deadlines. Noen er produktive om morgenen, andre om kvelden. Arbeidstiden varierer mye fra person til person.
Mange komponister er selvstendig næringsdrivende. Dette gir frihet, men krever god planlegging. De må ofte balansere komposisjon med andre oppdrag.
«En av de store fordelene ved å være komponist er friheten til å disponere tiden min slik jeg ønsker. Det gir meg muligheten til å jobbe når jeg føler meg mest kreativ og inspirert.»
Pauser er viktige for komponister. De trenger hvile for å opprettholde kreativiteten. God balanse mellom arbeid og fritid er avgjørende.
Hvordan bli Komponist?
En solid utdanning er viktig for å bli komponist i Norge. De fleste har en bachelor eller master i komposisjon. Norges musikkhøgskole er en anerkjent institusjon for dette.
Utdanningskrav for Komponist
Komposisjonsstudiet gir kunnskap i musikkteori, instrumentering og musikkteknologi. Disse ferdighetene er viktige for en komponist.
Praktisk erfaring er også verdifullt. Samarbeid med musikere og deltakelse i prosjekter gir nyttig læring.
Relevante Kurs og Videreutdanning
- Komposisjon
- Musikkteori
- Instrumentering
- Musikkteknologi
- Samarbeid med musikere
- Deltakelse i komposisjonsprosjekter
Komponister må stadig utvikle seg. Yrket er kreativt og i konstant endring. Derfor er kontinuerlig læring viktig for å lykkes.
Andre Nødvendige Kvalifikasjoner
Personlige egenskaper er like viktige som utdanning. Musikalske evner, godt gehør og konsentrasjonsevne er sentrale for en komponist.
Mange norske studenter velger å studere musikk i utlandet. Tyskland, Danmark og Storbritannia er populære valg. Rundt 250 studenter reiser ut for å ta musikkstudier.
Offentlig utdanning i disse landene er ofte rimeligere. Det gjør dem mer attraktive enn for eksempel USA og Storbritannia.
Hvor jobber en Komponist?
Komponister har mange mulige arbeidssteder. Noen jobber selvstendig fra hjemmekontor eller private studioer. Her kan de fokusere uforstyrret på sitt kreative arbeid.
Andre har stillinger ved universiteter eller konservatorier. De underviser og veileder fremtidige musikktalenter. Noen komponister jobber ved orkestre, teatre eller TV-stasjoner.
Der lager de musikk til oppsetninger, filmer eller underholdningsproduksjoner. Arbeidet kan innebære mye reising til konserter og festivaler.
Vanlige arbeidssteder for Komponister
- Selvstendig næringsdrivende – arbeider fra hjemmekontor eller private studioer
- Utdanningsinstitusjoner – universiteter, konservatorier, musikkskole
- Orkestre, teatre, TV-stasjoner, produksjonsselskaper
- Konserter, festivaler og samarbeidsprosjekter i inn- og utland
Komponister utfører mange kreative og tekniske oppgaver. De former musikkens innhold og bidrar til opplevelsen for musikere og publikum.
«Å være komponist handler om å mestre både den kunstneriske og den tekniske siden av musikkskaping. Det krever ikke bare kreativitet, men også evne til strukturert og disiplinert arbeid.»
Komponister har en viktig rolle i musikkverdenen. De skaper grunnlaget for all fremført musikk. Deres arbeidssteder er like varierte som deres kunstneriske uttrykk.
Arbeidsmiljø
Komponister møter både utfordringer og fordeler i sitt arbeidsmiljø. Mange jobber alene, noe som kan føles isolerende. Dette gir dem likevel den kreative friheten de trenger.
Økonomisk usikkerhet og tidspress er vanlige utfordringer. Samtidig opplever komponister ofte sterke kunstneriske øyeblikk. De gleder seg over å uttrykke seg kreativt gjennom musikken.
Utfordringer i Komponist-yrket
Uregelmessige arbeidstider kan forstyrre balansen mellom jobb og privatliv. Mange jobber hjemmefra, noe som kan føre til ensomhet. Dette kan også begrense nærheten til musikalske miljøer.
Inntekter kan svinge mye fra prosjekt til prosjekt. Dette skaper økonomisk usikkerhet for mange komponister.
Fordeler med Komponist-yrket
Komponister opplever ofte sterk kunstnerisk tilfredsstillelse gjennom arbeidet sitt. De verdsetter friheten til å jobbe selvstendig i egne omgivelser. Når det er tilgjengelig, kan nærhet til musikkmiljøer være svært inspirerende.
Work-life balance for Komponist
Uregelmessige arbeidstider og høye krav til kreativitet kan utfordre work-life balansen. Komponister kan sette tydelige grenser mellom jobb og privatliv for bedre balanse. Å ta regelmessige pauser og prioritere tid med familie og venner er også viktig.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Komponister finner jobber i ulike områder, fra store musikksentre til mindre lokalsamfunn. Noen foretrekker å jobbe isolert, mens andre trives i aktive musikalske miljøer. Tilgang til nødvendig utstyr, samarbeidspartnere og inspirasjon er viktig for komponistens arbeidshverdag.
«Å være komponist er en konstant jakt etter balanse – mellom den kreative friheten og de praktiske utfordringene, mellom ensomheten og gleden av å uttrykke seg gjennom musikken.» – Maria Strand, prisbelønnet komponist
Myter og fakta om Komponist-yrket
Komponister jobber innen mange ulike musikksjangre, ikke bare klassisk musikk. De skaper alt fra popmusikk til filmmusikk. Komponering krever ofte disiplinert arbeid og teknisk kunnskap, ikke bare inspirasjon.
Mange komponister har en utfordrende økonomisk situasjon. Dette gjelder særlig de som er i starten av karrieren. Inntektene kan være uforutsigbare, og mange trenger andre jobber ved siden av.
Myter | Fakta |
---|---|
Alle komponister er klassiske musikere | Komponister jobber innen mange ulike musikksjangre |
Komponister er alltid inspirerte | Komponering krever disiplinert arbeid og teknisk kunnskap |
Alle komponister er økonomisk velstående | Mange komponister har utfordrende økonomisk situasjon, særlig i starten av karrieren |
Suksess som komponist krever talent, hardt arbeid og tålmodighet. Man må også tilpasse seg en skiftende musikkindustri. Forståelse av yrkets realiteter gir et mer nyansert bilde av musikkskapere i dag.
«Det finnes ingen fasit for å lykkes som komponist. Det handler om å finne din egen vei og stole på ditt eget kunstneriske uttrykk.»
Komponist lønn – Hvor mye tjener en Komponist?
En komponists inntekt kan variere mye. Den kan komme fra bestillingsverk, vederlag og stipender. Årslønnen kan være fra 70 000 til over 300 000 kroner.
Dette avhenger av prosjekter, erfaring og anerkjennelse i bransjen. Mange faktorer spiller inn på hvor mye en komponist tjener.
Faktorer som påvirker lønnen
- Erfaring og anerkjennelse i bransjen
- Musikksjanger og type oppdrag
- Evnen til å skaffe seg oppdrag og bygge et nettverk
- Geografisk plassering og lokale lønnsforhold
Startlønn for komponister
Nyutdannede komponister kan ha lav startlønn. Mange kombinerer komponering med andre jobber i musikkbransjen. Dette gjør de for å sikre en stabil inntekt.
Gjennomsnittlønn for komponister
Bransjestatistikk viser at komponister i Norge tjener rundt 150 000 – 200 000 kroner årlig. Dette varierer mye basert på erfaring, spesialisering og oppdragsmengde.
Komponisttype | Honorar |
---|---|
Operasolist – Liten rolle | Minimum 162 000 kr |
Operasolist – Mellomstor rolle | Minimum 230 000 kr |
Operasolist – Ledende rolle | Minimum 320 000 kr |
Inntektsnivået for komponister varierer mye. Det avhenger av suksess, erfaring og spesialisering innen ulike musikksjangre.
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Komponist
En vellykket komponist trenger flere viktige egenskaper. Kreativitet og musikalsk talent er grunnleggende for å skape original musikk. Disiplin og selvstendighet er også avgjørende.
God kjennskap til musikkteori og instrumenter er nødvendig. Digital kompetanse er også viktig for en moderne musikkskaper.
Faglige ferdigheter som kreves for å lykkes som Komponist
- Solid teoretisk kompetanse innen musikk, harmonilære og komposisjon
- Kunnskap om ulike musikalske stiler, instrumenter og lydkvalitet
- Ferdigheter i bruk av notasjonsprogrammer og digital komposisjon
- Evne til kreativ tenkning og problemløsning
- Teknikker for å skape og arrangere musikk
Karriere- og utviklingsmuligheter
Komponister kan spesialisere seg innen ulike musikkgenrer. Dette kan inkludere filmmusikk, musikal, kunstmusikk eller elektronisk musikk. De kan også utvikle seg til roller som musikkpedagog eller dirigent.
Mange komponister kombinerer komposisjon med andre musikalske yrker. De kan jobbe som arrangør, musiker eller musikkterapeut.
Mulighet for spesialisering, avanserte stillinger eller videre utdanning for Komponist
Komponister kan videreutdanne seg innen spesialområder etter grunnutdanning i musikk. Dette kan omfatte musikkproduksjon, lydteknologi eller musikkutøving. De kan også utdanne seg som musikkpedagog eller dirigent.
Interne karrierestiger og alternative roller for Komponist
Komponist-kompetanse kan brukes i ulike roller innen musikk. Dette inkluderer jobber som musikkprodusent, musikkterapeut eller musikkjournalist. Mange komponister kombinerer forskjellige musikkyrker for en variert karriere.
Arbeidsmarked og etterspørsel
Komponister i Norge møter et tøft arbeidsmarked med få faste stillinger. Etterspørselen varierer etter musikksjanger og medium. Spillindustrien og digitale medier viser økende behov for komponister.
Nåværende behov i markedet
En Norstat-undersøkelse viser at fire av ti nordmenn er likegyldige til AI-skapt musikk. Yngre er mindre bekymret enn de over 50 år. Dette antyder at bekymringen for menneskeskapt musikk kan øke.
AI-drevne musikkgeneratorer som MusicLM og Boomy er allerede her. Dette skaper utfordringer for rettigheter og kompensasjon i musikkbransjen. Spørsmål om eierskap av maskinlaget musikk basert på menneskers arbeid oppstår.
Fremtidsutsikter og trender innen yrket Komponist
Selv med AI-generert musikk, forventes preferansen for menneskeskapt musikk å vedvare. Etterspørselen etter oppriktig, følelsesladd musikk antas å vokse. Behovet for komponister og menneskelig musikkskapelse vil derfor fortsette.
Komponister må tilpasse seg teknologiske endringer og utvide ferdighetene sine. En åpen og nyskapende tilnærming blir viktig i et marked i rask utvikling.
Nyttige ressurser og lenker
Som komponist er det lurt å kjenne til fagorganisasjoner, bransjenettverk og offisielle kilder. Disse kan hjelpe deg med karrieren din. Du kan holde deg oppdatert i bransjen med disse ressursene.
Aktuelle fagorganisasjoner for Komponist
- Norsk Komponistforening
- TONO (Rettighetsorganisasjon for komponister og tekstforfattere)
Bransjenettverk og fagfora innen Komponist-yrket
- Music Norway (musikkeksportkontor)
- nyMusikk (nettverk for ny musikk)
Offisielle kilder for utdanning, lønnsstatistikk og stillingsutlysninger
Her er nyttige kilder for komponist-utdanning, lønnsstatistikk og ledige stillinger:
- Norges musikkhøgskole og andre konservatorier
- Statistisk sentralbyrå for lønnsstatistikk
- Kulturrådet og Komponistenes Vederlagsfond for stipender og støtte
- Bransjeportaler som Ballade.no for stillingsutlysninger
Disse ressursene kan hjelpe deg å bygge en solid karriere som komponist. Du kan også følge med på bransjens utvikling.
Kort oppsummering av hva Komponist innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Komponister skaper original musikk for ulike formål og medier. De er sentrale i kulturell utvikling og musikalsk innovasjon. Deres arbeid gir rom for kunstnerisk kreativitet og samarbeid med andre.
Yrket byr på både utfordringer og belønninger. Økonomisk usikkerhet kan være en ulempe. Men kunstnerisk frihet og muligheten til å påvirke kulturlivet veier ofte opp for dette.
Komponister kan fordype seg i sitt håndverk og utforske nye musikalske uttrykksformer. De har mulighet til å forme fremtidens musikk. Dette yrket bidrar til kulturell utvikling og musikalsk mangfold.
For musikkelskere og kreative sjeler kan komponistyrket være en berikende karrierevei. Det gir rom for kunstnerisk utfoldelse og personlig vekst. Komponister spiller en viktig rolle i å skape og bevare vår musikalske arv.
FAQ
Hva er en komponist?
Hva gjør en komponist?
Hvilken utdanning kreves for å bli komponist?
Hvor jobber en komponist?
Hvilke utfordringer og fordeler er det med å jobbe som komponist?
Hvor mye tjener en komponist?
Hvilke personlige egenskaper og ferdigheter er viktige for en komponist?
Hvordan ser arbeidsmarkedet og etterspørselen etter komponister ut?
Kildelenker
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/komponist
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/komponist
- https://lille.snl.no/komponist
- https://studenttorget.no/komponist
- https://snl.no/Wolfgang_Amadeus_Mozart
- https://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Grieg
- https://www.nrk.no/skole/musikkparken/wolfgang-amadeus-mozart-_1756—1791_-1.13161887
- https://www.tono.no/video-synne-skouen-komponist-og-meningsytrer/
- https://nopa.no/besatt-av-filmmusikk/
- https://www.nrk.no/skole/musikkparken/komponering-1.12876313
- https://no.wikipedia.org/wiki/Låtskriver
- https://www.kulturdirektoratet.no/web/guest/fou/vis-artikkel/-/essay-b-morten-christophersen-
- https://www.gear4music.no/no/Opptak-og-datamaskiner/DISC-Pro-Tools-11-Home-Studio-Bundle/10HN
- https://www.gear4music.no/no/Opptak-og-datamaskiner/Avid-Pro-Tools-med-Arlig-Oppdaterings-Plan/1FAM
- https://www.musikkhuset.no/categories/verktoy
- https://bbolstad.wordpress.com/tag/samarbeid/
- https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/148756/A A A Musikklærerens lokale læreplan 0603 2010.pdf?sequence=4
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/komponist_1
- https://nmh.no/studiehandboker/startkull-2020/studier/kandidatstudiet-i-komposisjon
- https://talentnorge.no/kunnskap/kunnskapsbank/talentportrettet/agnes-ida-pettersen-komponist/
- https://www.ansa.no/fag/musikkstudier/
- https://www.kulturdirektoratet.no/stotteordning/-/vis/komposisjon-og-produksjon-av-musikk
- https://no.stagepool.com/komponist
- https://nopa.no/om-nopa/
- https://no.stagepool.com/komponist/mest_popular/nye_i_dag
- https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/musikktips-ti-sanger-om-arbeid-og-arbeiderkamp-6.158.689779.b5ecc3c172
- https://www.legeforeningen.no/contentassets/04387ed576564b4abeb01d65a0fbb32d/241069-ramazzini-nr2-24.pdf
- https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/39746/11/Master—Krger.pdf
- https://core.ac.uk/download/30858126.pdf
- https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
- https://creokultur.no/lonn-og-arbeidsvilkar/frilanssatser/
- https://www.tono.no/faq-items/hvor-mye-far-jeg-for-en-konsert/
- https://utdanning.no/interessesiden/jobbegenskaper
- https://cveksempel.com/cv-eksempler/musiker-cv
- https://www.ballade.no/utdanning-grunnopplaering/community-music-et-felt-med-vekstpotensial/
- https://www.nrk.no/kultur/espen-lind_-_-mange-i-musikkbransjen-kommer-til-a-miste-jobben-1.16567087
- https://praxis.nmh.no/fra-studier-til-arbeidsliv/5-ar-etter/musikerens-virksomhet
- https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2723291/Rapport_5-a%CC%8Ar-etter.pdf?sequence=2&isAllowed=y
- https://nmh.no/aktuelt/klargjor-komponister-for-kunsten
- https://kirkemusikkfredrikstad.no/egil-hovland-100-ar-antakelig-norges-mest-fremforte-komponist/
- https://www.klassiskmusikk.com/artikler/en-eksperimentell-forsvarer-av-tradisjonen/
- https://www.kulturskoleradet.no/rammeplanseksjonen/rammeplanen