Doktorgradsstipendiater kombinerer forskning, læring og akademisk utvikling på en unik måte. De bidrar til å utvide kunnskapsgrensene innen sitt felt. Som stipendiat begir du deg ut på en spennende reise inn i forskningens verden.
En doktorgradsstipendiat er en ph.d.-kandidat i et forskerutdanningsprogram. De er ansatt ved universiteter, høgskoler eller forskningsinstitusjoner. Stipendiatperioden varer vanligvis i tre til fire år.
Doktorgradsstipendiater mottar lønn under sin forskerutdanning. Stillingen er på full tid og varer i fire år. Den inkluderer 25% pliktarbeid.
Stipendiater får mulighet til å fordype seg i sitt forskningsprosjekt. De får også verdifull erfaring innen akademisk arbeid og undervisning.
Å være doktorgradsstipendiat åpner dører til en akademisk karriere. Det gir muligheter for å bidra til vitenskapelig fremgang. Stipendiaten samarbeider tett med erfarne forskere og veiledere.
Dette skaper et rikt læringsmiljø for stipendiaten. Det legger også grunnlaget for fremtidig nettverksbygging innen akademia.
Hva er en Doktorgradsstipendiat?
En doktorgradsstipendiat er en forsker i starten av sin karriere. De jobber med et forskningsprosjekt for å oppnå en doktorgrad. Stipendiater arbeider som regel ved norske universiteter eller høyskoler.
Kort definisjon av yrket Doktorgradsstipendiat
En doktorgradsstipendiat er ansatt for å fullføre en doktorgrad. Stillingen varer vanligvis i 3-4 år. I denne tiden fokuserer de på forskning og vitenskapelig publisering.
Stipendiater kan også ha noen undervisningsplikter. De jobber hardt for å utvikle ny kunnskap innen sitt felt.
- De er ansatt for å oppnå en doktorgrad
- Arbeidet resulterer i en doktorgradsavhandling
- Stillingen varer vanligvis 3-4 år
- De kan ha undervisningsoppgaver i tillegg til forskning
- En mastergrad er ofte et krav for stillingen
Doktorgradsstipendiater er viktige i akademia. De skaper ny kunnskap gjennom forskning og publikasjoner. Dette er første steg mot en karriere som forsker eller professor.
Quick faktaboks om Doktorgradsstipendiat
En doktorgradsstipendiat er en forsker under opplæring som jobber med å fullføre en doktorgrad. Dette er en viktig rolle i universitetsstudier og forskningsmiljøet. La oss se på noen nøkkelfakta om denne stillingen.
| Aspekt | Detaljer |
|---|---|
| Yrkestittel | Doktorgradsstipendiat eller Ph.d.-student |
| Ansettelsesperiode | Vanligvis 3-4 år |
| Arbeidssteder | Universiteter, høgskoler, forskningsinstitusjoner |
| Hovedoppgaver | Forskning, publisering, undervisning |
| Utdanningskrav | Mastergrad eller tilsvarende |
| Gjennomsnittlig månedslønn | 95 080 NOK (alle kjønn) |
Stipendiatstillingen gir mulighet for faglig fordypning og personlig vekst. Ingrid Emilie Flessum Ringstad, en 28 år gammel doktorgradsstudent ved NHH, fremhever jobbens fleksibilitet. Hun kan styre egen timeplan og jobbe hjemmefra.
Dette gir rom for god balanse mellom arbeid og fritid. Ringstad sier at arbeidsmengden er som en vanlig jobb. Det gir mulighet for å dyrke hobbyer utenfor akademia.
Hun understreker også viktigheten av et godt sosialt miljø med forskere fra ulike bakgrunner.
Lønnen som stipendiat er ikke høy, men dekker behovene for en god livskvalitet. Ringstad forventer en økning i lønn etter fullført doktorgrad. Hun råder interesserte å tenke over om de liker å skrive masteroppgave.
Dette kan være en god pekepinn på om en doktorgrad passer for deg.
Video av Doktorgradsstipendiat i arbeid
Doktorgradsstipendiater er nøkkelpersoner i forskningsverdenen. De utvikler ny kunnskap og driver forskningen fremover. La oss se på deres rolle og betydning.
Doktorgradsstipendiat: Rolle og betydning i samfunnet
Doktorgradsstipendiater er viktige i utviklingen av akademisk kunnskap. De bruker 3-4 år på forskning, med ett år til undervisning eller administrative oppgaver. Deres karriere starter med en mastergrad og fortsetter gjennom doktorgraden.
Stipendiatene er dypt involvert i forskningsprosjekter og vitenskapelig publisering. De samarbeider tett med veiledere og deltar i forskningsgrupper. Dette gir verdifull erfaring for deres faglige utvikling.
Universiteter som UiA gir sterk støtte til stipendiater. De tilbyr veiledning fra erfarne forskere og muligheter for internasjonalt samarbeid. Dette beriker stipendiatenes erfaring og skaper innovative løsninger på samfunnsutfordringer.
| Aspekt | Detaljer |
|---|---|
| Varighet | 3-4 år |
| Forskningsfokus | 3 år |
| Undervisning/Admin | 1 år |
| Krav | Mastergrad |
| Arbeidssted | Høyskoler/Universiteter |
Doktorgradsstipendiater former fremtidens forskning. De bidrar til akademisk kunnskap, innovasjon og samfunnsutvikling. Deres arbeid er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer.
Hva gjør en Doktorgradsstipendiat?
En doktorgradsstipendiat har en mangfoldig rolle innen akademia. De gjennomfører et omfattende forskningsprosjekt over tre år. Dette ender med en doktorgradsavhandling.
Typiske arbeidsoppgaver
Stipendiater bruker mye tid på datainnsamling og analyse. De publiserer vitenskapelig arbeid og deltar på konferanser. Dette hjelper dem å presentere funn og bygge nettverk.
- Utføre omfattende litteraturgjennomgang
- Samle og analysere forskningsdata
- Skrive og publisere vitenskapelige artikler
- Delta på faglige konferanser og seminarer
Daglig rutine
En stipendiats dag varierer, men inneholder ofte selvstendig arbeid og samarbeid. De organiserer sin egen tid, noe som krever sterk selvdisiplin. Dette gir dem frihet, men også stort ansvar.
Spesialoppgaver
Mot slutten får mange stipendiater undervise innen sitt fagområde. Dette gir verdifull erfaring og utvikler deres formidlingsevner.
Konkrete oppgaver og ansvarsområder
Stipendiater har et bredt spekter av ansvar. Dette strekker seg utover forskning og skriving av avhandling.
| Oppgave | Beskrivelse |
|---|---|
| Forskningsprosjekt | Planlegge, gjennomføre og dokumentere et omfattende forskningsprosjekt |
| Vitenskapelig publisering | Skrive og publisere artikler i fagfellevurderte tidsskrifter |
| Undervisning | Holde forelesninger og seminarer for studenter innen sitt fagfelt |
| Nettverksbygging | Delta aktivt i akademiske samfunn og bygge relasjoner med andre forskere |
Verktøy og utstyr de bruker
Doktorgradsstipendiater bruker avanserte verktøy i sitt arbeid. Forskningsmetoder og dataanalyse er viktige deler av deres hverdag. De bruker ofte spesialisert vitenskapelig programvare for å utføre oppgavene sine.
Vanlige verktøy inkluderer:
- Datamaskiner med kraftig prosessorkraft
- Statistikkprogrammer som SPSS og R for dataanalyse
- NVivo for kvalitativ dataanalyse
- Referansehåndteringsverktøy som EndNote eller Zotero
- VPN-løsninger for sikker tilgang til universitetets nettverk hjemmefra
Stipendiater må opprette en Feide-bruker og bestille ansattkort. De får opplæring i interne systemer som Min Visma. Dette brukes for utgiftsrefusjon og fraværsregistrering.
| Verktøy | Bruksområde |
|---|---|
| SPSS | Statistisk analyse |
| NVivo | Kvalitativ dataanalyse |
| EndNote | Referansehåndtering |
| Min Visma | Administrasjon |
Mange stipendiater bruker også laboratorielutstyr, avhengig av fagfelt. Tilgang til bibliotekressurser og databaser er viktig for deres forskning. Dette er avgjørende for deres vitenskapelige arbeid.
Hvem Doktorgradsstipendiat samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Doktorgradsstipendiater er viktige i akademisk samarbeid. De jobber nært med veiledere og forskningsgrupper for å skape ny kunnskap. Dette samarbeidet sikrer kvalitet og relevans i forskningen.
Forskningsnettverk er avgjørende for stipendiater. De deltar i nasjonale og internasjonale grupper for å dele kunnskap. NTNU oppmuntrer til utenlandsstudier for å styrke disse nettverkene.
Tverrfaglig forskning er sentralt i mange doktorgradsprosjekter. Stipendiater samarbeider med eksperter fra ulike felt for å løse komplekse problemer. NTNUs ph.d.-program fokuserer på innovasjon i offentlig og privat tjenesteyting.
| Samarbeidspartnere | Rolle i doktorgradsarbeidet |
|---|---|
| Veileder | Faglig støtte og veiledning |
| Forskningsgruppe | Daglig samarbeid og faglige diskusjoner |
| Eksterne fagpersoner | Bidrar med spesialistkompetanse |
| Internasjonale nettverk | Kunnskapsutveksling og nye perspektiver |
Samarbeid med industrien blir stadig viktigere. Flere ph.d.-kandidater ved NTNU får jobb i næringslivet etter utdanningen. Dette skyldes spesialiseringen de oppnår gjennom doktorgradsarbeidet.
Arbeidstider for Doktorgradsstipendiat
Doktorgradsstipendiater har en spennende, men krevende akademisk arbeidstid. Den normale arbeidsuken er 37,5 timer. Forskningsprosjekter kan ofte kreve lengre dager og helgearbeid.
Dette er vanlig i intensive perioder eller når viktige frister nærmer seg. Stipendiatperioden er vanligvis normert til 3 år.
Perioden kan utvides til 4 år med 25% pliktarbeid. Dette kan inkludere undervisning eller andre oppgaver ved institusjonen. God planlegging er nødvendig for å oppnå en sunn work-life balance.
Her er noen viktige punkter om arbeidstiden for doktorgradsstipendiater:
- Normal arbeidstid: 37,5 timer per uke
- Åremålsperiode: Vanligvis 4 år med 25% pliktarbeid
- Minimumslengde: 3 år for selve doktorgradsutdanningen
- Fleksibilitet: Arbeidstiden kan variere basert på prosjektets behov
God tidsstrukturering er viktig for å lykkes som doktorgradsstipendiat. Sett realistiske mål for forskningsprosjektet. God kommunikasjon med veiledere og medstudenter bidrar til å holde motivasjonen oppe.
Hvordan bli Doktorgradsstipendiat?
Å bli doktorgradsstipendiat krever grundig forskerutdanning og sterke akademiske kvalifikasjoner. Det gir deg mulighet til å fordype deg i et fagfelt. Du kan bidra til ny kunnskap gjennom dette spennende arbeidet.
Utdanningskrav og studieløp
For å kvalifisere som doktorgradsstipendiat trenger du vanligvis:
- En femårig mastergrad eller tilsvarende innen relevant fagområde
- Sterke akademiske resultater – ofte kreves karakteren B eller bedre i snitt
- Erfaring med forskningsarbeid er en fordel
Studieløpet består av en treårig bachelor og en toårig mastergrad. Deretter søker du opptak til et ph.d.-program ved et universitet eller en høyskole.
Relevante kurs og praksis
For å styrke søknaden din kan du ta kurs i:
- Forskningsmetode
- Akademisk skriving
- Prosjektledelse
Praksis fra forskningsmiljøer eller relevante bransjer er verdifullt. Gode språkkunnskaper, særlig i engelsk, er ofte nødvendig i internasjonale forskningsmiljøer.
Søknadsprosess og kvalifikasjoner
Når du søker på en stipendiatstilling, må du vanligvis levere:
- CV og vitnemål
- Prosjektbeskrivelse for doktorgradsarbeidet
- Dokumentasjon på finansiering (ofte gjennom stipendiatstillingen)
Velg et prosjekt du brenner for, da doktorgradsarbeidet er krevende men givende. Med rett innstilling kan du lykkes i å fullføre din forskerutdanning.
Støtte fra veiledere og fagmiljø er viktig. Du kan bidra til viktig ny kunnskap innen ditt felt.
Hvor jobber en Doktorgradsstipendiat?
Doktorgradsstipendiater har flere jobbmuligheter. De fleste jobber i akademiske miljøer, men det finnes også andre alternativer.
Akademiske institusjoner
Universiteter og høgskoler er vanlige arbeidssteder for doktorgradsstipendiater. Her kombinerer de forskning med undervisning innen sitt fagfelt.
Forskningsinstitutter
Mange stipendiater jobber ved forskningsinstitutter. Disse stedene fokuserer på spesifikke fagområder og tilbyr muligheter for dybdeforskning.
Offentlig og privat sektor
Noen doktorgradsstipendiater finner stillinger i offentlige etater eller private bedrifter. Dette gjelder særlig innen teknologi og medisin.
Her er forskningen ofte knyttet til praktisk anvendelse. Stipendiatene bidrar med verdifull kunnskap i disse sektorene.
| Sektor | Eksempler på arbeidssted | Fokusområder |
|---|---|---|
| Akademisk | Universitet, høgskole | Forskning, undervisning |
| Offentlig | Forskningsinstitutt, departement | Anvendt forskning, politikkutvikling |
| Privat | Legemiddelfirma, teknologiselskap | Produktutvikling, innovasjon |
Doktorgradsstipendiater er viktige for forskning og utvikling i samfunnet. De skaper ny kunnskap og løser komplekse utfordringer.
Arbeidsmiljø
Doktorgradsstipendiater møter et unikt arbeidsmiljø. Det byr på intellektuelle utfordringer og forskningspress. Spennende karrieremuligheter blandes med krevende situasjoner.
Utfordringer i yrket
Stipendiater opplever ofte høyt arbeidspress og usikker fremtid. En studie viser økt stressrisiko blant PhD-kandidater sammenlignet med andre arbeidstakere.
Lange arbeidsdager og uklare rammer kan føre til utbrenthet. Dette gjør jobben ekstra utfordrende for mange.
Fordeler med stillingen
Stillingen gir mulighet til fordypning i spennende temaer. Fleksibel arbeidstid er en annen positiv side. Internasjonale muligheter lokker også mange til yrket.
Balanse mellom jobb og fritid
Mange stipendiater sliter med work-life balance. Høye krav og tidspress påvirker ofte privatlivet. Kun 21% fullfører doktorgraden innen fire år.
Geografisk spredning
Stipendiatstillinger finnes over hele Norge. De er konsentrert rundt større universiteter. Dette gir muligheter for akademisk arbeid i ulike landsdeler.
| Aspekt | Statistikk |
|---|---|
| Fullføringsrate etter 4 år | 21% |
| Fullføringsrate etter 6 år | 65% |
| Misfornøyde med arbeidssituasjon | 22% |
| Ville ikke valgt akademia igjen | 19% |
Arbeidsmiljøet for doktorgradsstipendiater er sammensatt. God selvledelse og veilederstøtte er viktig. Det hjelper med å takle utfordringer og utnytte mulighetene.
Myter og fakta om Doktorgradsstipendiat-yrket
Doktorgradsstipendiater møter ofte misforståelser om deres arbeid. La oss se nærmere på noen vanlige myter og fakta om yrket.
Mange tror stipendiater kun studerer. Sannheten er at de er ansatte som utfører viktig forskning. I 2017 ble det avlagt 1,479 doktorgrader i Norge.
Dette var en økning på 69 fra året før. Tallene viser hvor mye stipendiatene bidrar til forskning og utvikling.
En annen myte er at alle stipendiater blir professorer. I virkeligheten er karrieremulighetene mange og varierte. Mange jobber i privat sektor eller offentlig forvaltning etter doktorgraden.
Det stemmer ikke at stipendiater har lite struktur i hverdagen. De fleste har travle dager med forskning, undervisning og administrative oppgaver.
Flere institusjoner sliter med å nå sine mål for antall disputaser. OsloMet hadde et mål om 40 doktorgradsavhandlinger i 2017, men endte med 15.
| Myte | Fakta |
|---|---|
| Stipendiater bare studerer | De er ansatte som utfører viktig forskningsarbeid |
| Alle blir professorer | Karrieremulighetene er varierte, både i og utenfor akademia |
| Lite struktur i hverdagen | Travle timeplaner med forskning, undervisning og administrative oppgaver |
Stipendiater møter utfordringer i sin forskningshverdag. Ved Universitetet i Stavanger er det foreslått å kutte forskningstiden for professorer og førsteamanuenser.
Dette kan påvirke kvaliteten på forskningsbasert undervisning. Det kan også ha innvirkning på veiledningen stipendiatene får.
Doktorgradsstipendiat lønn – Hvor mye tjener en Doktorgradsstipendiat?
Stipendiatlønn varierer basert på flere faktorer. La oss se på lønnsbildet for doktorgradsstipendiater i Norge.
Typisk lønnsnivå for doktorgradsstipendiater
Startlønnen for nye doktorgradsstipendiater i staten er rundt 515 000 kroner årlig. Dette er basert på minstelønnssatsen på 491 200 kroner for stipendiater fra 1. mai 2021.
Lønnsstatistikk viser at snittlønnen for stipendiater i ikke-statlig sektor ligger litt høyere.
| Sektor | Gjennomsnittlig årslønn |
|---|---|
| Statlig | 515 000 kr |
| Ikke-statlig | Litt over 515 000 kr |
Faktorer som påvirker stipendiatlønn
Lønnen for doktorgradsstipendiater påvirkes av flere faktorer. Disse inkluderer institusjonstype, geografisk plassering, fagområde og tidligere arbeidserfaring.
For eksempel har Høgskolen i Innlandet den høyeste snittlønnen for stipendiater på 566 121 kroner.
- Institusjonstype (statlig vs. privat)
- Geografisk plassering
- Fagområde
- Tidligere arbeidserfaring
Lønnsutvikling for doktorgradsstipendiater
Stipendiater i statlig sektor får en årlig lønnsøkning på tre prosent i inntil fire år. Dette gjelder ikke for stipendiater utenfor statlig sektor.
For ikke-statlige stipendiater reguleres lønnsvilkårene av lokale tariffavtaler eller arbeidsavtaler.
Lokale forhandlinger kan gi tillegg utover de årlige lønnstilleggene. Dette betyr at den faktiske lønnsutviklingen kan variere mye mellom institusjoner og individer.
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Doktorgradsstipendiat
En doktorgradsstipendiat trenger unike egenskaper og ferdigheter for å lykkes. Forskningskompetanse er helt sentralt. Evnen til å jobbe selvstendig og analytisk er også viktig.
Faglige ferdigheter for suksess
Solid forskningskompetanse og sterke akademiske ferdigheter er avgjørende for en doktorgradsstipendiat. Dette inkluderer:
- Dyp kunnskap innen forskningsmetodikk
- Evne til kritisk tenkning og analyse
- Ferdigheter i akademisk skriving og publisering
- God forståelse for etikk i forskning
Karriere- og utviklingsmuligheter
En doktorgrad åpner dører for spennende karriereutvikling. Mange går videre til stillinger som postdoktor eller førsteamanuensis ved universiteter. Andre velger karrierer i industrien, offentlig sektor eller som forskningsledere.
Interne karrierestiger og alternative roller
Akademia har tydelige karrierestiger for doktorgradsstipendiater. Fra postdoktor kan man avansere til førsteamanuensis og professor. Alternativt kan man bruke forskningskompetansen i roller utenfor akademia.
Man kan bli forskningsleder i private bedrifter. Eller konsulent og rådgiver i offentlig sektor. Mulighetene for spesialisering er mange innen spesifikke forskningsfelt.
«Forskningskompetanse og akademiske ferdigheter er grunnlaget for en vellykket karriere som doktorgradsstipendiat og videre.»
Arbeidsmarked og etterspørsel
Forskningsbehov i Norge øker. Dette påvirker arbeidsmarkedet positivt for doktorgradsstipendiater. Innovasjon er viktig, og etterspørselen etter høyt kvalifiserte forskere stiger.
Nåværende behov i markedet
Arbeidsmarkedet for doktorgradsstipendiater er dynamisk. Årlig blir 850-1000 faste fagstillinger ledige innen FoU-sektoren. Det er en underdekning av doktorer, med et estimert underskudd på 600-800 årlig.
Fremtidsutsikter og trender
Fremtidsutsiktene for doktorgradsstipendiater er lovende. Dette gjelder særlig innen teknologi, matematikk og naturvitenskap. Det foreslås 150 ekstra årlige stillinger innen teknologi alene.
Næringslivet etterspør også flere med doktorgrad. Dette gjelder spesielt store selskaper og konsulentfirmaer. En interessant trend er økt internasjonalisering av forskningsmiljøet i Norge.
Andelen utenlandsfødte forskere har økt fra 14% i 2001 til 22% i 2009. Dette bidrar til et mer mangfoldig og dynamisk forskningsmiljø. Det kan stimulere til økt innovasjon og kreativitet i akademia.
For å oppnå balanse trengs en årlig vekst på 340-400 stipendiatstillinger. Dette viser viktigheten av satsing på forskerutdanning. Det sikrer Norges posisjon i det globale kunnskapssamfunnet.
Nyttige ressurser og lenker
Doktorgradsstipendiater trenger gode ressurser for karriereveiledning og faglig utvikling. Her er en oversikt over nyttige organisasjoner, nettverk og kilder.
Aktuelle fagorganisasjoner
Forskerforbundet er den største fagforeningen for forskere og akademikere i Norge. De gir støtte, råd og et bredt nettverk for doktorgradsstipendiater.
Bransjenettverk og fagfora
Akademiske nettverk er viktige for stipendiater. Stipendiat.no samler informasjon fra stipendiatorganisasjoner i hele landet.
Forskerforum.no er en verdifull ressurs med nyheter og fagstoff for forskere.
Offisielle kilder for utdanning og statistikk
For oppdatert informasjon om utdanning, lønnsstatistikk og ledige stillinger, anbefales følgende kilder:
- NAVs arbeidsmarkedsinformasjon
- Statistisk sentralbyrå (SSB)
- Universiteter og forskningsinstitusjoners egne karrieresentre
| Ressurs | Beskrivelse |
|---|---|
| Forskerforbundet | Fagforening for forskere og akademikere |
| Stipendiat.no | Informasjonsportal for doktorgradsstipendiater |
| Forskerforum.no | Nyheter og fagstoff for forskere |
| NAV | Arbeidsmarkedsinformasjon og stillingsutlysninger |
| SSB | Lønnsstatistikk og arbeidsmarkedsdata |
Disse ressursene gir verdifull karriereveiledning for doktorgradsstipendiater. De holder deg oppdatert på muligheter innen akademia og forskning.
Kort oppsummering av hva Doktorgradsstipendiat innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
En doktorgradsstipendiat er en forsker under utdanning som bidrar til forskerutdanning og akademisk karriere. Denne rollen er avgjørende for innovasjon og samfunnsutvikling. Stipendiater driver frem ny kunnskap og løsninger på komplekse utfordringer.
69% av vitenskapelig ansatte er tilfredse med jobben sin. Men bare 38% vil anbefale en forskerkarriere generelt. Dette viser at yrket har både fordeler og utfordringer.
Yrket gir unike muligheter for fordypning og utvikling av spesialisert kompetanse. Det åpner dører innen akademia, næringsliv og offentlig sektor. Likevel ser bare 1 av 10 midlertidig ansatte stor sannsynlighet for fast jobb i akademia.
Doktorgradsstipendiater former fremtidens forskningslandskap. 58% mener statusen til forskeryrket er høy. Det er utfordringer knyttet til karriereutsikter og lønn.
Halvparten mener fagkompetansen er etterspurt utenfor akademia. Dette viser verdien av forskerutdanningen i et bredere perspektiv. Doktorgraden kan åpne mange dører i arbeidslivet.
FAQ
Hva er en doktorgradsstipendiat?
Hvilke arbeidsoppgaver har en doktorgradsstipendiat?
Hva er utdanningskravene for å bli doktorgradsstipendiat?
Hvor mye tjener en doktorgradsstipendiat?
Hvor jobber doktorgradsstipendiater?
Hva er arbeidstidene for en doktorgradsstipendiat?
Hvilke karrieremuligheter har man etter å ha fullført en doktorgrad?
Hvilke personlige egenskaper er viktige for en doktorgradsstipendiat?
Hva er fremtidsutsiktene for doktorgradsstipendiater?
Hvilke verktøy og utstyr bruker doktorgradsstipendiater?
Kildelenker
- https://utdanning.no/tema/utdanning_nyttig_informasjon/lonn_under_utdanning
- https://www.tekna.no/lonn-og-arbeidsvilkar/stipendiat–phd/ansettelsesvilkar-for-stipendiater/
- https://no.wikipedia.org/wiki/Stipendiat
- https://www.forskningsradet.no/finansiering/hva/doktorgradstipend/
- http://www.studenttorget.no/doktorgradstipendiat
- https://www.khrono.no/stipendiat-tapte-rettssak-ma-betale-250000-kroner/926071
- https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2023/desember/-bare-a-kaste-seg-ut-i-det/
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/stipendiat
- https://www.uia.no/om-uia/uia-som-arbeidsplass/intervjuer/mot-en-stipendiat.html
- https://www.uis.no/nb/forskning/phd-utdanning-ved-uis
- https://www.hf.uio.no/studier/karriere/intervjuer/karriereintervjuer/forskning/grindeland-astrid-feb2023.html
- https://www.ntnu.no/studier/oamsc/doktorgradsstudent
- https://www.vid.no/forskning/forskerutdanning/info-til-ph.d-studenter-oppstart/
- https://www.uis.no/nb/forskning/doktorgrad-1-2-3
- https://www.khrono.no/kutt-ut-prosjektbeskrivelser-i-doktorgradssoknader/803860
- https://www.inn.no/om-hogskolen/kvalitetssystem-for-utdanning/evalueringer/periodisk-evaluering-av-studietilbud/handelshogskolen-innlandet—fakultet-for-okonomi-/2212_rapport-periodisk-evaluering-2022-intop.pdf
- https://www.ntnu.no/studieinformasjon/phd/2011-2012/PhD-studiet-11-12-bok.pdf
- https://www.forskerforbundet.no/dokumenter/materiell/Stipendiat_introhefte_2023.pdf
- https://www.uio.no/om/regelverk/personal/vitenskapelig/retningslinjer-ansettelse-postdoktor-stipendiat.html
- https://www.nih.no/forskning/phd-programmet/phd-utdanningslopet/praktisk-informasjon-i-oppstarten.html
- https://www.ntnu.no/phd/opptak
- https://www.forskning.no/forskningspolitikk-om-forskning-oslomet/hva-skal-til-for-a-ta-en-doktorgrad/291423
- https://www.uis.no/nb/nasjonalt-lesesenter/forskning/er-du-var-neste-doktorgradsstudent
- https://www.sv.uio.no/studier/Karriere/hva-vil-du-jobbe-med/forskning/undervisning-forskning-hva-gjor-en.html
- https://norabkulset.com/category/stipendiatlivet/
- https://www.utdanningsnytt.no/doktorgrad-hoyere-utdanning-offentlig-ansatte/doktorgrad-gjennom-jobben-er-blitt-godt-mottatt/271410
- https://lovdata.no/forskrift/2006-01-31-102
- https://studmed.uio.no/elaring/phd/miljo.html
- https://www.uis.no/nb/forskning/hva-kan-gjores-for-at-stipendiater-gjennomforer-sin-doktorgrad-pa-oppsatt-tid-med-helsen
- https://www.khrono.no/phd-stipendiat-bok/her-er-hjelp-for-stipendiater-i-tidstrobbel/211826
- https://www.khrono.no/guro-lind-dette-er-en-farlig-vei-a-ga-og-jeg-blir-dypt-bekymret/853911
- https://www.forskning.no/trening-partner-samfunnsmedisin/typisk-norsk-a-sitte-stille/652963
- https://www.forskerforum.no/lonnstall-for-2021-sa-mye-tjener-ansatte-ved-universiteter-og-hoyskoler/
- https://www.tekna.no/lonn-og-arbeidsvilkar/stipendiat–phd/lonn-for-stipendiater-i-statlig-sektor/
- https://www.khrono.no/sjekk-snittlonn-for-ansatte-ved-universitet-og-hogskoler-her/677879
- https://studmed.uio.no/elaring/phd/rekruttering.html
- https://sykepleien.no/2022/07/stipendiat-innen-sykepleie
- https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/forskning/rapporter/rapport_stipendiater_2012.pdf
- https://k7bulletin.no/doktorgrad-noe-for-deg/
- https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280852/nifurapport2012-4.pdf?sequence=1&isallowed=y
- https://uit.no/phd
- https://www.forskningsradet.no/utlysninger/2024/forskerprosjekt-fornyelse-tematisk/
- https://www.forskerforbundet.no/dokumenter/skriftserien/2022-5_Forskeryrkets_attraktivitet.pdf
- https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2461098/NIFU-skriftserie1998-6.pdf?sequence=1
