Byplanleggere former byene vi bor i. De skaper levende og bærekraftige urbane miljøer. Deres kunnskap om urbanisme og byutvikling er avgjørende for fremtidens byer.
En byplanlegger utvikler og forbedrer byområder. De bruker sin ekspertise innen arealforvaltning og lokale forskrifter. Deres mål er å skape funksjonelle og attraktive byrom.
Byplanleggere fokuserer på miljø, samfunn og økonomi. De bidrar til å forme byer som møter innbyggernes behov.
Det finnes 6 utdanninger knyttet til samfunnsgeografi, inkludert 2 mastergrader. Dette viser bredden i mulighetene for fremtidige byplanleggere.
Yrket krever ofte en overarkitekt eller overingeniør stilling. Det finnes muligheter for fast ansettelse i både offentlig og privat sektor.
La oss utforske byplanleggerens rolle, utdanningskrav og arbeidsoppgaver. Vi ser også på jobbmuligheter, lønnsutsikter og viktige personlige egenskaper.
Hva er en Byplanlegger?
Byplanleggere former våre byer og tettsteder. De skaper funksjonelle, bærekraftige og attraktive urbane miljøer. Deres arbeid balanserer vekst, vern og klimahensyn i utviklingen av fremtidens byer.
Byplanlegger definisjon
En byplanlegger lager regulerings- og kommuneplaner. De utformer byarkitektur og driver samfunnsplanlegging på kort og lang sikt. Deres arbeid spenner fra å designe nye boligområder til å fornye eksisterende byrom.
Byplanleggere jobber med arkitekter, ingeniører, geografer og jurister. De vurderer transport, demografi og miljø i sine planer. Målet er å skape byer som er både praktiske og trivelige.
Nøkkeloppgaver
Sentrale oppgaver for en byplanlegger inkluderer:
- Utarbeide kommuneplanens arealdel
- Lage reguleringsplaner for spesifikke områder
- Vurdere bærekraftige løsninger for byutvikling
- Planlegge effektive transportsystemer
- Tilrettelegge for brukermedvirkning i planprosesser
Byplanleggere bruker digitale verktøy og parametrisk design i sitt arbeid. De integrerer fornybare energiløsninger i sine planer. Slik skaper de fremtidsrettede byer tilpasset morgendagens utfordringer.
Quick faktaboks om Byplanlegger
Byplanleggere former norske byer og tettsteder for fremtiden. De arbeider med byplan og eiendomsutvikling. Her er noen viktige fakta om byplanleggere:
Aspekt | Detaljer |
---|---|
Arbeidssted | Kommuner, fylkeskommuner, statlige etater, private konsulentselskaper |
Utdanning | Bachelor eller master i samfunns- og arealplanlegging |
Gjennomsnittslønn | 65 040 NOK (menn tjener 6% mer enn kvinner) |
Urbanisering i Norge | 81% av befolkningen bodde i byer i 2016 |
By-definisjon | Minimum 5000 innbyggere og urbane kjennetegn |
Norske byer har endret seg mye over tid. Teknologi og sosiale endringer har påvirket bylandskapet. Europeiske byer viser ofte flere lag av utvikling.
Peter Butenschøn er en viktig person innen norsk byplanlegging. Han har jobbet ved Oslo arkitekthøgskole og grunnla Institutt for by- og regionplanlegging. Butenschøn har fremmet estetisk kvalitet i offentlige miljøer.
Video av Byplanlegger i arbeid
Byplanleggere former fremtidens byer og tettsteder. De skaper bærekraftige løsninger som påvirker innbyggernes livskvalitet. La oss utforske byplanleggerens rolle og betydning i samfunnet.
Byplanleggerens rolle i samfunnet
Byplanleggere former våre urbane områder gjennom langsiktig planlegging. De bidrar til bærekraftig bygging og urbanisme. Deres arbeid påvirker hvordan vi lever, jobber og beveger oss i byene.
Norske byer vokser raskt, noe som øker behovet for dyktige byplanleggere. De løser utfordringer knyttet til bolig, transport og miljø. Byplanleggere jobber i både offentlig og privat sektor.
- 43% jobber i offentlig sektor som kommuner og statlige etater
- 57% er ansatt i private konsulentselskaper
Gjennomsnittslønn for byplanleggere er 70 000 – 90 000 kroner årlig. Vanlige stillinger inkluderer kommuneplanlegger og byplanlegger.
Utdanning i byplanlegging gir bred kompetanse. Studenter lærer om arealplanlegging, urban design og transportplanlegging. Dette åpner for spennende karrieremuligheter innen bærekraftig byutvikling.
Hva gjør en Byplanlegger?
Byplanleggere former fremtidens samfunn gjennom nøye planlegging og regulering. De jobber med arealplanlegging og utvikling av byer og tettsteder. Deres oppgaver påvirker hvordan våre omgivelser vil se ut i årene fremover.
Typiske arbeidsoppgaver
Byplanleggere lager reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel. De balanserer hensyn som vekst, vern og klima i planleggingen.
De analyserer steders topografi, historie og bebyggelse. Målet er å skape bærekraftige og trygge omgivelser for alle.
Daglig rutine
Byplanleggere saksbehandler private reguleringsplaner og jobber med by- og stedsutvikling. De utfører nærings- og lokaliseringsanalyser for politikere og ledere.
Mye tid går med til å håndtere informasjon og publikumskontakt. De er bindeleddet mellom innbyggere og beslutningstakere.
Spesialoppgaver
Noen byplanleggere fokuserer på infrastruktur og fornybare energiløsninger. Andre jobber med designutvikling eller planleggingsprosesser.
Transportplanlegging og teknisk planlegging er også viktige spesialområder. Dette sikrer helhetlig byutvikling på flere nivåer.
Arbeidsområde | Eksempler på oppgaver |
---|---|
Arealplanlegging | Utarbeide kommuneplanens arealdel, lage reguleringsplaner |
Byutvikling | Analysere steders topografi, forme bærekraftige omgivelser |
Saksbehandling | Vurdere private reguleringsplaner, gi beslutningsgrunnlag |
Spesialområder | Infrastruktur, energiløsninger, transportplanlegging |
Byplanleggere har mange jobbmuligheter i både offentlig og privat sektor. De kan jobbe i kommuner, fylkeskommuner og hos Statens vegvesen.
Konsulentfirmaer, ingeniør- og arkitektkontorer ansetter også byplanleggere. Eiendomsutviklere og entreprenører trenger deres kompetanse for vellykkede prosjekter.
Dette mangfoldet av arbeidsplasser gir spennende karrieremuligheter innen byplanlegging. Faget er i stadig utvikling og byr på varierte utfordringer.
Verktøy og utstyr de bruker
Byplanleggere bruker avanserte verktøy i sitt arbeid. Geografiske informasjonssystemer (GIS) er blant de viktigste. GIS hjelper med å analysere og vise geografisk data effektivt.
Digitale tvillinger blir stadig mer populære. De muliggjør virtuell modellering av bygninger og infrastruktur. Dette gir bedre oversikt og hjelper med å oppdage problemer tidlig.
3D-modelleringsprogramvare er også viktig for byplanleggere. Det skaper detaljerte visuelle fremstillinger av planlagte prosjekter. Kartsystemer er uunnværlige for å forstå byens geografi og infrastruktur.
Plan- og bygningsloven er et sentralt juridisk verktøy. Den gir rammer for all byutvikling og planlegging i Norge.
Verktøy | Bruksområde |
---|---|
GIS | Analyse og visualisering av geografisk data |
Digitale tvillinger | Virtuell modellering og simulering |
3D-modellering | Detaljert visualisering av prosjekter |
Kartsystemer | Forståelse av bygeografi og infrastruktur |
Disse verktøyene hjelper byplanleggere å skape bærekraftige løsninger for fremtidens byer. De muliggjør informerte beslutninger basert på grundig dataanalyse.
Hvem Byplanlegger samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Byplanleggere jobber tett med ulike fagpersoner for å sikre helhetlig byutvikling. De samarbeider på tvers av sektorer og interessegrupper. Dette tverrfaglige samarbeidet er kjernen i yrket.
I kommuner koordinerer byplanleggere med flere avdelinger og politikere. De balanserer interesser fra næringsliv og utbyggere. Innbyggere involveres ofte gjennom høringer og medvirkningsaktiviteter.
Arkitekter, ingeniører og miljøeksperter er viktige samarbeidspartnere for byplanleggere. Sammen utvikler de bærekraftige løsninger for byområder. Samfunnsvitere bidrar med kunnskap om sosiale aspekter ved byutvikling.
Samarbeidspartner | Rolle i byplanlegging |
---|---|
Arkitekter | Utforming av bygninger og byrom |
Ingeniører | Tekniske løsninger og infrastruktur |
Miljøeksperter | Bærekraftige og miljøvennlige løsninger |
Samfunnsvitere | Sosiale aspekter og konsekvensanalyser |
Tverrfaglig planlegging er nøkkelen til vellykket byutvikling. Byplanleggere skaper helhetlige løsninger gjennom bredt samarbeid. De ivaretar miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn i byutviklingen.
Arbeidstider for Byplanlegger
Byplanleggere har ofte fleksible arbeidstider. De jobber vanligvis i normal kontortid, men dette kan variere etter prosjektbehov. Arbeidshverdagen er dynamisk og tilpasningsdyktig.
I Trondheim kommune er fleksibel arbeidstid vanlig for byplanleggere. Dette gir god balanse mellom jobb og privatliv. Det muliggjør også effektiv styring av prosjekter.
Byplanleggere kan oppleve perioder med økt arbeidsmengde. Dette skjer ofte når prosjektfrister nærmer seg eller ved offentlige høringer. I slike tilfeller kan arbeidsdagene bli lengre enn normalt.
Kveldsarbeid forekommer også for byplanleggere. Det er særlig aktuelt ved politiske møter eller presentasjoner for publikum.
FN anslår at 68% av verdens befolkning vil bo i byer innen 2050. Fleksibel arbeidstid er viktig for å møte fremtidens utfordringer. Det lar byplanleggere tilpasse seg endrede behov.
Karrierestigen for byplanleggere starter ofte som planleggingstekniker. Etter 3-4 år er det muligheter for avansement. Denne utviklingen kan påvirke arbeidstiden og gi mer fleksibilitet i senior stillinger.
Hvordan bli Byplanlegger?
Byplanlegger krever solid utdanning innen byplanlegging eller arealplanlegging. De fleste starter med en relevant bachelorgrad. Det finnes flere veier til yrket.
Utdanningskrav og studieløp
Masterprogrammer i transport- og byplanlegging krever en bachelorgrad innen relevante felt. Du trenger minst 2,5 i karaktersnitt fra bachelorgraden. Relevante felt inkluderer arkitektur, byplanlegging, geofysikk eller økonomi.
Et typisk masterprogram varer i 2 år. Det fokuserer på viktige emner innen byplanlegging.
- IKT og digitale verktøy
- Urban- og transportanalyse
- Geografiske informasjonssystemer (GIS)
- Datavitenskap
Relevante kurs og videreutdanning
Studenter kan velge spesialiseringer som space syntax og urban mobilitet. Undervisningen omfatter gruppearbeid, digitale laboratorier og feltarbeid. Avanserte dataprogrammer og simuleringsverktøy er sentrale i utdanningen.
Andre nødvendige kvalifikasjoner
Erfaring med kompleks problemløsning er viktig i byplanlegging. Prosjektbasert læring og samarbeid med partnerbedrifter gir verdifull praktisk erfaring. Dette forbereder deg på yrkeslivet som byplanlegger.
Utdanningsnivå | Varighet | Fokusområder |
---|---|---|
Bachelor | 3 år | Grunnleggende arealplanlegging, geografi, samfunnsvitenskap |
Master | 2 år | Avansert byplanlegging, transportanalyse, GIS |
Integrert master | 5,5 år | Kombinert bachelor og master i bygg og materialer |
Etter fullført utdanning kan du jobbe i ulike sektorer. Dette inkluderer by-, region- og transportplanavdelinger. Du kan også jobbe i konsulentfirmaer og forskningsinstitusjoner innen smartbyutvikling.
Hvor jobber en Byplanlegger?
Byplanleggere har mange jobbmuligheter i offentlig og privat sektor. De er ettertraktet i organisasjoner som jobber med byutvikling og arealplanlegging.
Offentlig sektor
Mange byplanleggere jobber i offentlig sektor. De finnes i kommuner, fylkeskommuner og statlige etater. Her former de fremtidens byer og tettsteder.
Byplanleggere i offentlig sektor har varierte oppgaver. De kan jobbe med kommuneplaner eller detaljregulering av mindre områder.
Privat sektor
Privat sektor byr på spennende muligheter for byplanleggere. Mange jobber i konsulentselskaper som lager reguleringsplaner. Der får de ofte utfordrende og varierte prosjekter.
Selvstendig næringsdrivende
Noen byplanleggere velger å starte for seg selv. Som selvstendige konsulenter tilbyr de sin ekspertise til ulike aktører. Dette gir dem fleksibilitet og variasjon i arbeidet.
Sektor | Andel byplanleggere | Typiske arbeidsplasser |
---|---|---|
Offentlig | 70% | Kommuner, fylkeskommuner, Statens vegvesen |
Privat | 30% | Konsulentselskaper, utbyggere |
Byplanleggere bidrar til å skape bærekraftige og livskraftige samfunn. Deres arbeid påvirker hvordan vi bor, jobber og lever i byene våre.
Arbeidsmiljø
Byplanleggere jobber både på kontor og i felt. Dette gir en god balanse mellom teoretisk og praktisk arbeid. Deres arbeidsmiljø er variert og utfordrende.
Utfordringer i Byplanlegger-yrket
Byplanleggere må håndtere komplekse problemstillinger i samfunnet. De balanserer ulike interesser og finner kompromisser. God kommunikasjonsevne er viktig i dette yrket.
Fordeler med Byplanlegger-yrket
Byplanleggere påvirker samfunnsutviklingen direkte. De jobber med varierte oppgaver, fra reguleringsplaner til konsekvensutredninger. Dette gjør arbeidsdagene spennende og meningsfulle.
Work-life balance
Arbeidspresset kan øke i perioder med store prosjekter. Mange arbeidsgivere tilbyr fleksible arbeidstider og hjemmekontor. Dette bidrar til bedre balanse mellom jobb og fritid.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Jobbmuligheter finnes over hele Norge, spesielt i større byer. Sweco Norge har kontorer spredt over hele landet. Dette gir byplanleggere mulighet til å jobbe på ulike steder.
- Sweco Norge har rundt 1300 ansatte fordelt på 30 kontorsteder
- Avdelingen for planlegging og landskap i Oslo-regionen består av cirka 30 ansatte
- Det er etterspørsel etter erfarne byplanleggere med minst 10 års erfaring
Byplanleggeryrket tilbyr et dynamisk arbeidsmiljø med mange muligheter. Det gir rom for personlig og faglig utvikling. Dette yrket er viktig for samfunnets framtid.
Myter og fakta om Byplanlegger-yrket
Byplanlegging er et fagfelt med mange misforståelser. La oss se på noen vanlige myter og fakta. Dette vil gi et klarere bilde av yrket.
Mange tror byplanleggere bare tegner kart og plasserer bygninger. I virkeligheten krever jobben omfattende analyser og strategisk tenkning. De samarbeider også med mange ulike aktører.
Noen tror byplanleggere styrer all byutvikling. Sannheten er at de må balansere mange motstridende interesser. De jobber innenfor strenge rammer og begrensninger.
Myte | Fakta |
---|---|
Byplanleggere tegner bare kart | Jobben innebærer omfattende analyser og strategisk planlegging |
Full kontroll over byutvikling | Må balansere mange interesser og begrensninger |
Jobber alene | Samarbeider tett med andre faggrupper og interessenter |
Bygg21 er et samarbeid mellom bygg- og eiendomsnæringen og staten. De vil kutte byggekostnader med 20% innen 2020. De fokuserer også på å øke kvalitet, bærekraft og produktivitet.
Moderne byplanlegging handler om mer enn fysisk utforming. Yrket er mangfoldig og krever bred kompetanse. Byplanleggere jobber med klimatilpasning og sosial utjevning.
De må hele tiden balansere ulike hensyn. Målet er å skape bærekraftige byer for fremtiden.
Byplanlegger lønn – Hvor mye tjener en Byplanlegger?
Byplanleggeres lønn varierer basert på flere faktorer. La oss se på lønnsstatistikken og hva som påvirker inntekten i dette yrket.
Typisk lønnsnivå
Byplanleggere, eller arealplanleggere, har en solid lønnsvekst. Nylige data viser en gjennomsnittlig økning på 3.8% det siste året. Dette plasserer yrket midt på treet blant tekniske yrker i lønnsutvikling.
Faktorer som påvirker lønnen
Sektoren du jobber i påvirker byplanlegger lønn betydelig. I privat sektor er gjennomsnittslønnen rundt 700,000 kroner årlig. I kommunal sektor ligger den på cirka 623,000 kroner.
Erfaring teller også mye for lønnen. Rådgivere i privat sektor med 15 års erfaring kan tjene opp mot 830,000 kroner.
Startlønn for Byplanlegger
Nyutdannede byplanleggere kan forvente en lavere startlønn enn gjennomsnittet. Basert på lignende yrker, kan startlønnen ligge mellom 450,000 og 500,000 kroner årlig.
Gjennomsnittlønn for Byplanlegger
Gjennomsnittslønnen varierer mellom offentlig og privat sektor. I kommunal sektor ligger den på rundt 623,000 kroner årlig. I privat sektor er den cirka 700,000 kroner årlig.
Dette viser et lønnsgap på over 12% mellom sektorene.
Sektor | Gjennomsnittlig årslønn |
---|---|
Kommunal | 623,000 kr |
Privat | 700,000 kr |
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Byplanlegger
Byplanleggere trenger en blanding av personlige egenskaper og faglige ferdigheter. God samfunnsforståelse, analytiske evner og kreativitet er viktig. Disse hjelper dem å løse komplekse byutviklingsutfordringer.
Faglige ferdigheter
Byplanlegger ferdigheter omfatter:
- Kunnskap om planlovgivning og reguleringsplaner
- Bruk av GIS-verktøy for kartlegging og analyse
- Prosjektledelse og samarbeid på tvers av faggrupper
- Forståelse for bærekraftig byutvikling og miljøhensyn
Karriere- og utviklingsmuligheter
Byplanleggere har gode jobbmuligheter i offentlig og privat sektor. Etterspørselen etter fagfolk med byplanleggingskompetanse øker stadig. En 2018-undersøkelse viser behov for økt utdanningskapasitet innen offentlig planlegging.
Spesialisering og avansement
Byplanleggere kan spesialisere seg innen:
- Bærekraftig byutvikling
- Transportplanlegging
- Byfornyelse og områdeutvikling
Videre utdanning og erfaring kan gi lederstillinger i kommuner og konsulentfirmaer. Noen velger akademiske karrierer innen forskning og undervisning.
Byplanleggere er etterspurte fagpersoner med gode framtidsutsikter. Økt fokus på bærekraftig byutvikling og klimatilpasning bidrar til dette.
Arbeidsmarked og etterspørsel
Byplanleggermarkedet viser stabil etterspørsel, drevet av økende urbanisering og bærekraftig byutvikling. Sentraliseringstrenden i Norge førte til 5% befolkningsvekst fra 1998 til 2006. De mest sentrale kommunene opplevde en økning på 8.6%.
Nåværende behov i markedet
Byplanleggere trengs for å håndtere klimautfordringer og smart byutvikling. De planlegger grønn mobilitet og sosial bærekraft. De adresserer også utfordringer som boligmangel og prisøkninger i byene.
Faktor | Påvirkning på byplanlegging |
---|---|
Klimaendringer | Økt fokus på bærekraftige løsninger |
Urbanisering | Behov for smart byutvikling |
Sentralisering | Utfordringer med bolig og infrastruktur |
Fremtidsutsikter og trender
Fremtidsutsiktene for byplanleggere er lovende. Digitalisering og bruk av big data forventes å øke i betydning. Dette åpner for nye muligheter innen yrket.
Byplanleggere må håndtere komplekse utfordringer knyttet til klimaendringer. Disse kan påvirke alt fra matproduksjon til turisme og arbeidsproduktivitet i byene.
Aktiv distriktspolitikk har ikke hindret sentralisering. Dette understreker viktigheten av innovative byplanleggingsstrategier. Byplanleggere må balansere vekst med bærekraftig utvikling og adressere bolig- og arbeidsmarkedsutfordringer.
Nyttige ressurser og lenker
Som byplanlegger har du mange verdifulle ressurser tilgjengelig. Disse kan hjelpe deg å holde deg oppdatert og utvikle dine ferdigheter. Du kan også bygge nettverk i bransjen.
Aktuelle fagorganisasjoner
Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) er viktige for byplanleggere. De tilbyr kurs, konferanser og faglig utvikling innen byplanlegging og arkitektur.
Bransjenettverk og fagfora
Forum for Kommunal Planlegging er et viktig nettverk for byplanleggere. Her kan du dele erfaringer og lære av kollegaer fra hele landet.
KS (Kommunesektorens organisasjon) tilbyr ressurser om samfunnsplanlegging i kommunesektoren.
Offisielle kilder for informasjon
Utdanning.no og Statistisk sentralbyrå (SSB) gir oppdatert informasjon om utdanning, lønn og jobbmuligheter. Disse kildene gir pålitelig data om byplanleggeryrket og arbeidsmarkedet.
Ressurs | Type informasjon |
---|---|
Utdanning.no | Utdanningsløp, karriereveiledning |
SSB | Lønnsstatistikk, arbeidsmarkedsdata |
KS | Samfunnsplanlegging i kommuner |
Bruk disse ressursene aktivt for å styrke din kompetanse som byplanlegger. Du kan holde deg oppdatert på de nyeste trendene i bransjen.
Kort oppsummering av hva Byplanlegger innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Byplanleggere er nøkkelpersoner i utviklingen av fremtidens byer og lokalsamfunn. De skaper bærekraftige, trygge og levende byområder. Deres jobb er å balansere økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn.
Byplanlegging er svært viktig. I Steinkjer har innbyggerinvolvering ført til bedre reguleringsplaner. Asker kommune vant innovasjonsprisen for prosjekter som involverte innbyggerne aktivt.
Dette yrket gir muligheter for å påvirke samfunnsutviklingen direkte. Byplanleggere kan spesialisere seg innen ulike aspekter av byutvikling. Med økende urbanisering forblir byplanlegging et viktig og fremtidsrettet yrke.
Jobben krever en unik kombinasjon av kreativitet og analytiske ferdigheter. Byplanleggere må kunne se det store bildet i samfunnsutviklingen. De former steder der mennesker kan trives og utvikle seg.
FAQ
Hva gjør en byplanlegger?
Hvilken utdanning kreves for å bli byplanlegger?
Hvor kan en byplanlegger jobbe?
Hva er gjennomsnittslønnen for en byplanlegger?
Hvilke verktøy bruker byplanleggere i sitt arbeid?
Hva er de største utfordringene i yrket som byplanlegger?
Hvilke personlige egenskaper er viktige for en byplanlegger?
Hvordan er fremtidsutsiktene for byplanleggere?
Hva er de vanligste mytene om byplanleggeryrket?
Hvilke karrieremuligheter har en byplanlegger?
Kildelenker
- https://www.arkitektur.no/ledige-stillinger/arkitekt/byplanlegger/
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/samfunnsgeograf
- https://no.wikipedia.org/wiki/Byplanlegging
- https://snl.no/byplanlegging
- https://linkarkitektur.com/no/innsikt/byplanlegging-skape-levende-byer
- https://snl.no/by
- https://snl.no/Peter_Butenschøn
- https://www.vista-analyse.no/no/publikasjoner/byen-som-regional-motor-innfrir-prosjektet-forventningene/
- https://www.nmbu.no/studier/master-5-aar/og-regionplanlegging
- https://www.uis.no/nb/studier/byplanlegging-master-2-ar
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/arealplanlegger
- https://www.uis.no/nb/studier/byplanlegging-master-5-ar
- https://www.toi.no/bybyforum/tidligere-seminarer/bylogistikk-i-byplanlegging
- https://www.focus.no/alt-du-trenger-a-vite-om-digitale-tvillinger/
- https://stillinger.bygg.no/akershus/prosjektselger/1977103
- https://www.psychometrictests.org/no/magasin/hvordan-bli-en-byplanlegger-2023-en-guide/
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/1215518
- https://www.oslomet.no/studier/tkd/transport-og-byplanlegging
- https://www.studentum.no/utdanning/byplanlegging
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/arealplanlegger
- https://www.arkitektur.no/ledige-stillinger/planlegger/byplanlegger/
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/samfunnsplanlegger
- https://www.bygg.no/article/1259477!/
- https://bygg21.no/wp-content/uploads/2021/09/bygg21-hvem-er-vi-2017.pdf
- https://www.spireorg.no/nyheter/category/klima-og-natur
- https://www.tekna.no/magasinet/de-viktigste-lonnsforhandlingene-er-ved-bytte-av-jobb/
- https://jobbsafari.no/jobb/arealplanlegger-5143737
- https://www.regjeringen.no/contentassets/e976fd8e3f99496a95761434b135663e/utdanningskapasitet_planlegging_strategidokument.pdf
- https://www.duo.uio.no/bitstream/10852/16125/3/amundsen.pdf
- https://utdanning.no/interessesiden/jobbegenskaper
- https://www.nho.no/analyse/tema-okonomisk-overblikk/virkninger-av-klimaendringer/
- https://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/sentralisering-aarsaker-virkninger-og-politikk
- https://boby.no/wp-content/uploads/2008/12/Medalen_NPM_2008.pdf
- https://www.regjeringen.no/contentassets/95f6dfa196464da9b9dc9e9d3268f0d9/rapport_plansatsing_store_byer.pdf
- https://distriktssenteret.no/eksempel/hvorfor-innbyggerinvolvering/
- https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2774479/no.uis:inspera:79011152:36881000.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/3147213/no.uia:inspera:229853822:133464525.pdf?sequence=1&isAllowed=y