Forskere skaper nye medisiner og utvikler bærekraftige matkilder. Dette er noen av de spennende oppgavene en bioteknolog jobber med. I skjæringspunktet mellom biologi og teknologi former dette yrket vår fremtid.
Bioteknologi er et felt i rask utvikling. Eksperter bruker avanserte metoder innen genteknologi og molekylærbiologi. De løser komplekse utfordringer fra sykdomsbekjempelse til forbedring av matproduksjon.
Vi skal utforske hva det innebærer å være bioteknolog. Vi ser på utdanningsveier, arbeidsoppgaver, karrieremuligheter og lønnsforhold. Bioinformatikk blir stadig viktigere i feltet.
Denne guiden gir innsikt i en profesjon som former vår fremtid. Du vil lære om ferdigheter som kreves for å lykkes i denne spennende bransjen.
Hva er en Bioteknolog?
En bioteknolog bruker levende organismer for å utvikle nye produkter og løsninger. De jobber med genforskning, genmodifisering og biologisk mangfold. Bioteknologer er viktige i medisin, landbruk og miljøvern.
Nøkkelområder for bioteknologer
Bioteknologer jobber med spennende oppgaver:
- Utvikling av nye medisiner og vaksiner
- Forbedring av matplanter gjennom genmodifisering
- Kartlegging av genetiske sykdommer
- Produksjon av viktige proteiner som insulin
- Utvikling av miljøvennlige løsninger
Bioteknologi har ført til bedre diagnostikk og behandling av sykdommer. I landbruket har genmodifisering økt plantenes motstandskraft og næringsinnhold. Bioteknologer hjelper også med å bevare biologisk mangfold.
Norske bioteknologer er ledende innen marin bioteknologi og medisinsk diagnostikk. Selskaper som Biotec Pharmacon og GenoMar lager innovative produkter fra havets ressurser. Dette viser hvordan bioteknologi kan skape verdifulle løsninger fra naturen.
Bioteknologi er nøkkelen til å løse mange av våre største utfordringer innen helse, mat og miljø.
Bioteknologens jobb krever vitenskapelig kunnskap, kreativitet og etisk bevissthet. De må balansere innovasjon med ansvarlig bruk av teknologi. Dette er spesielt viktig for genmodifisering og biologisk mangfold.
Quick faktaboks om Bioteknolog
Bioteknologer jobber med vitenskap og etikk. De bruker avanserte metoder i laboratorier. Stamcelleforskning og biomedisin er viktige områder for dem.
Yrket følger strenge etiske regler fra Helsedirektoratet. Bioteknologirådet gir råd om etisk bruk av bioteknologi. De dekker mennesker, dyr, planter og mikroorganismer.
Aspekt | Detaljer |
---|---|
Arbeidssted | Laboratorier |
Hovedmetoder | Genteknologi, molekylærbiologi |
Etiske retningslinjer | Administrert av Helsedirektoratet |
Rådgivende organ | Bioteknologirådet (etablert 1991) |
Norge utfører årlig 25 tilfeller av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) for alvorlig genetisk sykdom. Dette viser hvordan bioteknologi brukes i helsevesenet. Det understreker også hvor viktig bioetikk er i moderne medisin.
Bioteknologer skaper fremskritt innen medisin og helse. I 2009 ble verdens første «kreftfrie baby» født ved hjelp av PGD. Et embryo uten BRAC1-genet ble valgt for å redusere kreftrisikoen.
Video av Bioteknolog i arbeid
Bioteknologi utvikler seg raskt og påvirker mange samfunnsområder. Fra medisin til syntetisk biologi og genteknologi, former bioteknologer vår fremtid. De spiller en viktig rolle i bioøkonomien.
Bioteknologens rolle i samfunnet
Bioteknologer løser viktige utfordringer innen helse, miljø og matproduksjon. De utvikler nye medisiner og miljøvennlige løsninger. Deres arbeid er sentralt i kampen mot sykdommer og globale problemer.
Seniorrådgiver Sigrid Bratlie fremhever bioteknologiens potensial. Hun har mottatt Kongens gullmedalje og Naturviterprisen for sitt arbeid. Bratlie sprer kunnskap om bioteknologi og genteknologi.
Utdanning og karrieremuligheter
En mastergrad i bioteknologi gir ekspertise i flere biologiske felt. Karaktersnittet for opptak til masterprogrammet i 2024 var 2,9. Utdanningen åpner dører til mange karrieremuligheter.
- Industri og konsulentfirmaer
- Laboratorier og forskningssentre
- Universiteter og sykehus
- Offentlig forvaltning og miljøinstitusjoner
Lønn for bioteknologer varierer basert på erfaring og sektor. Fagfeltet tilbyr gode muligheter for karriereutvikling og spesialisering.
Spesialiseringsområde | Eksempler på arbeidsoppgaver |
---|---|
Medisinsk bioteknologi | Utvikling av vaksiner og legemidler |
Miljøbioteknologi | Bærekraftige løsninger for miljøutfordringer |
Marin bioteknologi | Utvikling av produkter fra marine ressurser |
Bioteknologi er et dynamisk felt som krever kontinuerlig læring. Det passer for folk interessert i biologiske systemer. Feltet tilbyr spennende muligheter i ulike sektorer.
Hva gjør en Bioteknolog?
Bioteknologer jobber med genteknologi, molekylærbiologi og bioinformatikk. De utfører varierte oppgaver som krever teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Deres arbeid er viktig innen helse, mat og miljø.
Typiske arbeidsoppgaver
En bioteknolog planlegger og gjennomfører laboratorieforsøk. De analyserer data og skriver rapporter om sine funn. Mange bruker avanserte genteknologi-teknikker for å løse komplekse problemer.
Daglig rutine
En typisk dag kan inneholde:
- Forsøksplanlegging og labarbeid
- Dataanalyse ved hjelp av bioinformatikk
- Teamsamarbeid og prosjektmøter
- Litteraturstudier for å holde seg oppdatert
Spesialoppgaver
Bioteknologer kan spesialisere seg innen områder som:
- Genredigering (35% jobber med dette)
- Utvikling av nye medisiner
- Bærekraftig matproduksjon
- Miljøovervåking og forurensningsbekjempelse
Konkrete oppgaver og ansvarsområder
Bioteknologer har mange ansvarsområder. De kan utvikle nye vaksiner eller forbedre matplanters egenskaper gjennom molekylærbiologi. Noen bruker bioinformatikk for å analysere store datasett.
Uansett felt kreves kreativitet og presisjon. Evnen til å se nye løsninger på komplekse utfordringer er også viktig. Dette gjør bioteknologi til et spennende og variert yrke.
Verktøy og utstyr de bruker
Bioteknologer bruker avansert laboratorieutstyr i sitt arbeid. PCR-maskiner, sekvenseringsutstyr og mikroskoper er viktige verktøy. Disse er nødvendige for presise analyser innen genteknologi.
Crispr er en viktig metode for genredigering i bioteknologens arbeid. Denne teknologien fikk Nobelprisen i kjemi i 2020. Den gjør det mulig å redigere DNA med stor nøyaktighet.
Bioteknologer bruker også enkle verktøy som reagensrør og pipetter daglig. Spesialisert programvare er viktig for dataanalyse og bioinformatikk.
Utstyr | Bruksområde | Pris (eks. mva) |
---|---|---|
Elektroforesesett | DNA-analyse | Kr 150 – 13 900 |
PCR-maskin | DNA-amplifisering | Kr 11 600 – 13 900 |
BlueGel elektroforesekar | Skolebruk | Varierer |
SINTEF har vært viktig i utviklingen av biofarmasi og nye bioaktive forbindelser. Dette krever avansert utstyr og spesialkunnskap innen bioinformatikk.
Hvem Bioteknolog samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Bioteknologer er viktige i tverrfaglig samarbeid mellom forskning og industri. De jobber med forskere, ingeniører og medisinsk personell for å løse komplekse utfordringer.
Et godt eksempel er et forskningsprosjekt om bærekraftig avl og bioteknologi i Innlandet. Prosjektet har et budsjett på over 60 millioner kroner. Det involverer både akademiske institusjoner og industripartnere.
- Geno og Norsvin – ledende innen avl på storfe og svin
- SpermVital – et bioteknologiselskap
- NCE Heidner Biocluster og Klosser Innovasjon
- Akademiske partnere som Oslo universitetssykehus, OsloMet, SimulaMet, SINTEF og Sveriges Landbruksuniversitet
Dette viser bredden av samarbeidspartnere en bioteknolog kan jobbe med. Samarbeidet spenner over flere sektorer og fagområder. Det inkluderer både forskningsinstitutter og private selskaper.
Bioteknologer hjelper også med å kommersialisere forskningsresultater. Teknologioverføringskontorer (TTO) knytter sammen akademia og næringsliv. Dette fremmer innovasjon og gjør bioteknologisk forskning til praktiske løsninger.
Tverrfaglig samarbeid er nøkkelen til fremgang innen bioteknologi. Det bringer sammen ulik ekspertise for å løse komplekse problemer og drive innovasjon.
Arbeidstider for Bioteknolog
Bioteknologer har ofte fleksibel arbeidstid på grunn av laboratoriearbeidets natur. En vanlig arbeidsdag kan variere mye, avhengig av pågående eksperimenter og prosjektfrister. Dette yrket krever tilpasning til laboratoriets behov.
Laboratoriearbeid er kjernen i en bioteknologs hverdag. Noen forsøk trenger oppfølging utenom vanlige arbeidstimer, noe som kan føre til lange dager. Dette gjelder særlig ved arbeid med levende organismer eller tidssensitive prosesser.
Tidsperiode | Aktivitet |
---|---|
08:00 – 10:00 | Forberedelse og start av eksperimenter |
10:00 – 12:00 | Dataanalyse og rapportskriving |
12:00 – 13:00 | Lunsj og teamdiskusjoner |
13:00 – 16:00 | Laboratoriearbeid og eksperimentoppfølging |
16:00 – 18:00 | Møter og prosjektplanlegging |
Fleksibel arbeidstid gir rom for å tilpasse dagen etter laboratoriets og personlige behov. Likevel krever yrket dedikasjon og villighet til å jobbe utover vanlige kontortimer når det trengs.
Hvordan bli Bioteknolog?
Bioteknologiutdanning er startpunktet for å bli bioteknolog. Dette spennende feltet krever solid akademisk bakgrunn og praktisk erfaring.
Utdanningskrav for Bioteknolog
En mastergrad eller doktorgrad er vanligvis nødvendig for å bli bioteknolog. NTNU tilbyr et 5-årig masterprogram i Trondheim.
Dette programmet gir bred kunnskap i cellebiologi, molekylærbiologi og mikrobiologi. Studiet forbereder deg godt for en karriere innen bioteknologi.
Studieløp
Studieløpet fokuserer sterkt på laboratoriebasert undervisning. De første tre semestrene er like for alle studenter.
Etter dette kan du velge spesialisering innen ulike områder av bioteknologi. Dette gir deg mulighet til å fordype deg i dine interesser.
Relevante kurs og videreutdanning
En doktorgrad kan åpne dører til forskningsjobber etter fullført mastergrad. Ph.d.-programmet i bioteknologi gir deg mulighet til å utvikle vitenskapelig innsikt.
Andre nødvendige kvalifikasjoner
Praktisk erfaring fra laboratorier er viktig i tillegg til formell utdanning. Mange stillinger krever utdanning på masternivå.
For arbeid i sykehuslaboratorier gir en bachelor i bioingeniørfag nødvendig autorisasjon. Dette kan være en alternativ vei inn i feltet.
Utdanningsnivå | Varighet | Fokusområder |
---|---|---|
Bachelor | 3 år | Grunnleggende bioteknologi, laboratorieteknikker |
Master | 2 år (5 år integrert) | Avansert bioteknologi, forskningsmetoder |
Doktorgrad | 3-4 år | Spesialisert forskning, vitenskapelig analyse |
Hvor jobber en Bioteknolog?
Bioteknologer har mange spennende jobbmuligheter. De kan jobbe i offentlige og private virksomheter. Noen starter også egne bedrifter basert på innovasjoner og patenter.
Forskningsinstitusjoner og universiteter
Mange bioteknologer jobber i forskningsinstitusjoner og på universiteter. De kan være forskningsassistenter, stipendiater eller laboratorieingeniører. De deltar i prosjekter innen medisinsk genetikk, endokrinologi og kreftforskning.
Legemiddelindustri og helsesektoren
Legemiddelindustrien er en stor arbeidsgiver for bioteknologer. De utvikler nye medisiner, diagnoseutstyr og medisinske produkter. Sykehus ansetter også bioteknologer som laboratorieteknikere eller forskningskoordinatorer.
Miljøsektor og marin bioteknologi
I miljøsektoren jobber bioteknologer med bærekraftige løsninger. De kan være involvert i prosjekter som MARPOL, som lager biomaterialer fra marine ressurser.
Noen jobber med bioprospektering i havet. Et eksempel er SINTEFs arbeid med marine organismer for omega-3 produksjon.
Sektor | Eksempler på stillinger |
---|---|
Forskningsinstitusjoner | Forskningsassistent, stipendiat |
Legemiddelindustri | Produktutvikler, kvalitetsingeniør |
Miljøsektor | Miljøingeniør, rådgiver |
Matvareindustri | Matforsker, kvalitetsansvarlig |
Offentlige etater | Kontrollør, saksbehandler |
Bioteknologer kan også jobbe i matvareindustrien, kosmetisk industri og oljeindustrien. De kan arbeide i laboratorier eller kontorer. Med rask utvikling i feltet, åpnes stadig nye muligheter for innovative bioteknologer.
Arbeidsmiljø
Bioteknologer jobber i spennende forskningsmiljøer. De opplever både innovasjon og utvikling i sitt arbeid. Yrket byr på muligheter, men krever god balanse mellom jobb og fritid.
Utfordringer i yrket
Å sikre prosjektfinansiering er en stor utfordring for bioteknologer. Lange forskningsprosesser krever tålmodighet og utholdenhet.
Strenge sikkerhetsrutiner er viktige for laboratoriesikkerhet. Dette kan føles begrensende for noen forskere.
Fordeler med yrket
Bioteknologer jobber i innovative miljøer og bidrar til viktige gjennombrudd. De kan delta i prosjekter som har stor betydning for samfunnet.
Arbeidet er variert og intellektuelt stimulerende. Det gir muligheter for personlig og faglig vekst.
Work-life balance
Balansen mellom jobb og fritid varierer for bioteknologer. Prosjektfrister og eksperimenter kan kreve lange arbeidsdager i perioder.
Mange arbeidsplasser tilbyr fleksible arbeidstider. Dette kan gjøre hverdagen lettere for mange forskere.
Geografisk spredning
Jobbmuligheter finnes hovedsakelig i større byer med forskningssentre og industri. Oslo, Bergen og Trondheim er viktige steder for bioteknologisk forskning i Norge.
Aspekt | Beskrivelse |
---|---|
Arbeidsmiljø | Stimulerende forskningsmiljø med fokus på innovasjon |
Utfordringer | Prosjektfinansiering, lange forskningsprosesser |
Fordeler | Banebrytende prosjekter, intellektuelt stimulerende arbeid |
Work-life balance | Varierende, med perioder av intensivt arbeid |
Geografisk spredning | Hovedsakelig i større byer med forskningssentre |
Myter og fakta om Bioteknolog-yrket
Bioteknologi fascinerer mange, men misforståelser er vanlige. Yrket handler om mer enn genmodifisering. Det omfatter et bredt spekter av spennende anvendelser.
Bioteknologer jobber ikke bare med kontroversielle prosjekter. De utvikler medisinsk forskning og miljøvennlige løsninger. Etikk står sentralt i all bioteknologisk virksomhet.
Strenge retningslinjer styrer arbeidet i feltet. Dette sikrer at forskningen utføres på en ansvarlig måte.
Bioteknologi handler om å forstå og forbedre liv, ikke om å leke Gud.
Kvinner er underrepresentert i naturvitenskapelige og teknologiske høyere utdanninger. Dette gjelder særlig fag som matematikk, fysikk og teknologi.
Prosjekter som ReaLise jobber for å øke rekrutteringen av jenter til realfag. De fokuserer spesielt på fag med lav kvinneandel.
Myte | Fakta |
---|---|
Bioteknologi handler kun om genmodifisering | Yrket omfatter et bredt spekter av anvendelser |
Bioteknologer jobber uten etiske begrensninger | Strenge etiske retningslinjer styrer all forskning |
Yrket passer best for menn | Feltet trenger mangfold for innovasjon og utvikling |
Bioteknologi er et dynamisk felt som krever kontinuerlig læring. Fremtiden byr på spennende muligheter innen personalisert medisin og bærekraftig matproduksjon.
Bransjen trenger et mangfold av perspektiver og talenter. Dette er viktig for å lykkes med innovasjon og utvikling.
Bioteknolog lønn – Hvor mye tjener en Bioteknolog?
Bioteknologers lønn varierer basert på erfaring, utdanning og arbeidssektor. La oss se på hva en bioteknolog kan forvente å tjene. Lønnen avhenger av hvor i karrieren man er.
Typisk lønnsnivå og faktorer som påvirker lønnen
Bioteknologer jobber i kjemisk industri, miljøteknologi og legemiddelindustri. Lønnen påvirkes av erfaring, sektor og spesialisering. Privat sektor betaler ofte mer enn offentlig sektor.
Sektor | Gjennomsnittlig årslønn (2023) |
---|---|
Privat | 1 009 468 kr |
Kommune | 810 578 kr |
Stat | 786 756 kr |
Startlønn for Bioteknolog
Nyutdannede bioteknologer kan forvente en startlønn på rundt 500 000 kroner årlig. Dette tilsvarer omtrent 1 923 kroner per arbeidsdag. Det er basert på en vanlig arbeidsuke og 260 arbeidsdager i året.
Gjennomsnittlønn og karriereutvikling
Erfarne bioteknologer med doktorgrad kan tjene over 600 000 kroner årlig. Karriereutvikling innen forskningsfinansiering eller lederstillinger kan øke lønnen ytterligere. Sivilingeniører i industriell kjemi og bioteknologi er ettertraktet.
Lønnsnivået varierer mye avhengig av spesialiseringsområde. Ingeniører innen petroleum tjener i snitt 963 360 kroner årlig i privat sektor. En bioingeniør har en gjennomsnittlig årslønn på 590 760 kroner.
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Bioteknolog
En vellykket bioteknolog trenger en unik kombinasjon av faglige og personlige egenskaper. Disse ferdighetene er avgjørende for å lykkes. Presisjon, kreativitet og innovasjon er viktige i dette feltet.
Faglige ferdigheter for suksess
Sterke analytiske ferdigheter er grunnleggende for en bioteknolog. Du må kunne tolke komplekse data og trekke nøyaktige konklusjoner. God kjennskap til forskningsmetodikk er viktig for effektiv planlegging og gjennomføring av eksperimenter.
- Evne til kritisk tenkning og problemløsning
- God forståelse av matematikk og statistikk
- Erfaring med laboratorieteknikker og utstyr
Karriere- og utviklingsmuligheter
Bioteknologifeltet byr på mange spennende karriereveier. Du kan spesialisere deg innen genforskning, miljøbioteknologi eller medisinsk bioteknologi. Innovasjon er nøkkelen til fremgang, og kreative tenkere har gode muligheter.
Spesialisering og avanserte stillinger
Med erfaring kan du bli forskningsleder eller prosjektmanager. Noen bioteknologer går over i industrielle roller. Der kan de bruke sin kunnskap i produktutvikling eller kvalitetskontroll.
Suksess krever at du holder deg oppdatert på nye teknologier og forskningsfunn. Kontinuerlig læring og tilpasningsevne er viktig. Dette sikrer en lang og givende karriere i denne innovative bransjen.
Arbeidsmarked og etterspørsel
Bioteknologiindustrien i Norge vokser raskt. Dette skaper mange jobbmuligheter for bioteknologer. Bransjen er viktig for Norges kunnskapsbaserte økonomi.
Nåværende behov i markedet
Etterspørselen etter bioteknologer øker, spesielt i helsesektoren. Bærekraftig industriutvikling gir også nye muligheter. Bioteknologer hjelper til med å løse klima- og miljøutfordringer.
Sektor | Vekstpotensial | Jobbmuligheter |
---|---|---|
Helse | Høyt | Mange |
Bærekraftig industri | Økende | Gode |
Matproduksjon | Moderat | Lovende |
Fremtidsutsikter og trender
Bioteknologer har en lovende fremtid. EUs marked for industriell bioteknologi ventes å vokse enormt frem mot 2030. Dette gir store muligheter for jobbvekst og nyskapning.
Viktige trender inkluderer:
- Personlig medisin
- Miljøteknologi
- Bærekraftig matproduksjon
Disse områdene trenger bioteknologisk kunnskap for å løse globale utfordringer. Å lære kontinuerlig blir viktig for å holde tritt med utviklingen.
Norge satser på bærekraft og grønn omstilling. Dette gir jobbmuligheter innen fornybar energi og bærekraftig landbruk. Bioteknologi er sentralt i Norges fremtidige kunnskapsøkonomi.
Nyttige ressurser og lenker
Bioteknologer har tilgang til mange verdifulle ressurser og nettverk. Her er en oversikt over viktige kilder for faglig utvikling og karriereveiledning.
Aktuelle fagorganisasjoner
Fagforeninger er viktige i bioteknologifeltet. Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) tilbyr medlemskap for bioteknologer. Bioteknologirådet gir råd og veiledning innen feltet.
Bransjenettverk og fagfora
Forskningsnettverk er avgjørende for kunnskapsutveksling og samarbeid. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og Nofima tilbyr verdifulle ressurser for bioteknologer.
Disse nettverkene arrangerer ofte konferanser og seminarer. De gir muligheter for faglig utvikling og nettverksbygging.
Offisielle kilder for utdanning og karriere
Det finnes flere nyttige ressurser for karriereveiledning og utdanning. Universiteter som tilbyr bioteknologiprogrammer er gode startpunkter.
Norges forskningsråd gir informasjon om finansiering for forskningsprosjekter. Dette er viktig for bioteknologer som ønsker å drive forskning.
Organisasjon | Fokusområde | Relevans for bioteknologer |
---|---|---|
NITO | Fagforening | Medlemskap, karrierestøtte |
Bioteknologirådet | Rådgivning | Faglig veiledning, etiske spørsmål |
Nofima | Forskningsnettverk | Matrelatert bioteknologi |
Norges forskningsråd | Finansiering | Forskningsprosjekter, stipender |
Disse ressursene gir bioteknologer tilgang til verdifull informasjon og nettverk. De støtter faglig utvikling og karrierevekst i et raskt utviklende felt.
Kort oppsummering av hva Bioteknolog innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Bioteknologi er et felt i rask utvikling. Det byr på store muligheter for innovasjon og samfunnsnytte. Som bioteknolog løser du viktige utfordringer innen helse, mat og miljø.
Yrket krever både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Dette gjenspeiles i utdanningen og arbeidshverdagen. Bioteknologer former fremtidens løsninger på mange områder.
Elever fra videregående skoler deltar i Ungdommens Bioteknologiråd. Der diskuterer de etiske spørsmål knyttet til bioteknologi. Dette engasjerer unge mennesker og forbereder dem på fremtidige karrieremuligheter.
Karrieremulighetene for bioteknologer er mange og varierte. Du kan jobbe med medisinsk forskning eller miljøvennlige produksjonsmetoder. Etterspørselen etter bioteknologisk kompetanse er stor.
Som bioteknolog kan du forske, utvikle nye produkter eller undervise. Yrket tilbyr spennende muligheter for personlig og faglig vekst. Du kan bidra til bærekraftig utvikling og bedre helse.
FAQ
Hva gjør en bioteknolog?
Hvilken utdanning kreves for å bli bioteknolog?
Hvor mye tjener en bioteknolog?
Hvor kan en bioteknolog jobbe?
Hvilke personlige egenskaper er viktige for en bioteknolog?
Hva slags verktøy og utstyr bruker bioteknologer?
Hvordan er arbeidsmiljøet for en bioteknolog?
Hva er fremtidsutsiktene for bioteknologer?
Hvilke etiske retningslinjer må bioteknologer følge?
Hvilke karrieremuligheter har en bioteknolog?
Kildelenker
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/marin_bioteknolog
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/bioteknolog
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/bioteknolog
- https://snl.no/bioteknologi
- https://no.wikipedia.org/wiki/Bioteknologi
- https://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2020/12/GENialt_1_19_Ny.pdf
- https://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2021/03/GENialt_1_21_WEB.pdf
- https://kaakaa.no/videoer/det-bioteknologiske-fremtidsmennesket
- https://www.nmbu.no/studier/master-2-aar/bioteknologi
- https://www.ntnu.no/studier/mbiot5/laeringsmal
- https://www.ntnu.no/studier/mbiot5/jobbmuligheter
- https://studenttorget.no/bioteknolog
- https://www.nmbu.no/studier/bachelor/bioteknologi
- https://www.bioteknologiradet.no/temaer/genredigering-crispr/
- https://www.fybikon.no/biologi/bioteknologi/elektroforese-og-pcr-utstyr
- https://www.sintef.no/ekspertise/sintef-industri/bioteknologi-og-nanomedisin/biopharmaceuticals-medisinsk-teknologi-og-nanomedi/
- https://www.inn.no/forskning/forskningsnyheter/storsatsing-pa-fruktbarhet/
- https://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2020/12/GENialt_3_20_WEB.pdf
- https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2975758/NIFUrapport2022-4.pdf?sequence=6
- https://www.ntnu.no/studier/mikj/jobb
- https://www.naturviterne.no/arbeidsmarkedsinformasjon/tekniske-biologiske-fag
- https://www.nmbu.no/studier/master-5-aar/kjemi-og-bioteknologi
- https://www.ntnu.no/studier/mbiot5
- https://www.studentum.no/utdanning/bioteknologi
- https://www.oslomet.no/studier/tkd/bioteknologi-kjemiingenior
- https://www.uib.no/bio/53080/hva-jobber-molekylærbiologer-med
- https://www.sintef.no/ekspertise/sintef-industri/bioteknologi-og-nanomedisin/marin/
- https://stami.no/norsk-arbeidsliv-er-i-endring-og-behovet-for-kunnskap-er-storre-enn-noensinne/
- https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/biologiske-faktorer/
- https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/litt-av-hvert/historie.pdf
- https://www.naturfagsenteret.no/c1515603/binfil/download2.php?tid=1783514
- https://lonnskalkulator.no/yrker/bioteknolog/
- https://www.tekna.no/lonn-og-arbeidsvilkar/alt-om-lonn/hva-tjener-en-ingenior/
- https://www.ntnu.no/studier/mtkj/jobbmuligheter
- https://utdanning.no/interessesiden/jobbegenskaper
- https://www.bioteknologiradet.no/2015/05/sporsmal-1-1/
- https://cvapp.no/blog/norsk-arbeidsliv-i-endring
- https://www.arbeidslivet.no/arbeid/arbeidsmarkedet/5-teknologier-som-kan-kullkaste-mange-arbeidsplasser
- https://www.bioteknologiradet.no/temaer/genmodifiserte-mikroorganismar/
- https://www.tekna.no/fag-og-nettverk/miljo-og-biovitenskap/bio-og-klimabloggen/vekst-innen-bioteknologi/
- https://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2020/12/genialt3-2004.pdf
- https://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2024/06/Ungdommens-Biotekrad_24-25.pdf
- https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2438884/Master_thesis.PDF?sequence=1&isAllowed=y