Arbeidsmedisinere sørger for at arbeidsplassen din er trygg og helsevennlig. De er nøkkelpersoner i kampen for et sunt arbeidsmiljø. Deres rolle er å forebygge og behandle jobbrelaterte sykdommer og skader.
De samarbeider tett med bedrifter for å skape helsefremmende arbeidsmiljøer. Arbeidsmedisinere vurderer også sammenhenger mellom arbeidsmiljø og helse.
En arbeidsmedisiner trenger bred kunnskap om legemidler på arbeidsplassen. De må forstå hvordan ulike faktorer påvirker ansattes helse. Dette omfatter organisatoriske, psykososiale og fysiske arbeidsmiljøfaktorer.
Yrket krever en spesialisering på minst 6,5 år etter medisinutdanningen. De fleste jobber i bedriftshelsetjenesten eller ved arbeidsmedisinske sykehusavdelinger. Noen arbeider også i Arbeidstilsynet eller NAV.
La oss utforske arbeidsmedisinens verden og arbeidsmedisinernes daglige oppgaver. Vi skal se på lønn og jobbmuligheter innen dette spennende feltet. Bli med og lær hvordan disse ekspertene bidrar til et sunnere arbeidsliv.
Hva er en Arbeidsmedisiner?
En arbeidsmedisiner er lege med spesialisering i arbeidsmedisin. Denne spesialiteten har eksistert siden 1992. Arbeidsmedisinere forebygger og behandler sykdommer knyttet til arbeidsmiljøet.
De har bred kompetanse innen lungesykdommer og muskel- og skjelettplager. Deres kunnskap dekker mange områder innen helse på arbeidsplassen.
Arbeidsmedisinerens rolle
Arbeidsmedisinere sikrer et trygt arbeidsmiljø. De samarbeider med bedrifter, myndigheter og fagforeninger. Sammen identifiserer og håndterer de helserisiko på arbeidsplassen.
De vurderer eksponering for skadelige stoffer og ergonomiske utfordringer. Psykososiale faktorer er også en del av deres ansvarsområde.
Helsekontroller og råd om legemiddelhåndtering er sentrale oppgaver. De gir veiledning om reseptpliktige og narkotiske legemidler i arbeidssituasjoner.
Arbeidsmedisinere utvikler retningslinjer for sikker håndtering av farlige stoffer. De bidrar også til å lage regler for trygg bruk av utstyr.
Arbeidsområde | Eksempler på oppgaver |
---|---|
Forebygging | Risikovurderinger, ergonomisk veiledning |
Behandling | Diagnose av yrkessykdommer, rehabilitering |
Rådgivning | HMS-arbeid, legemiddelhåndtering på jobb |
Forskning | Studier av nye yrkesrelaterte helserisiko |
Arbeidsmedisinere jobber i bedriftshelsetjenesten eller ved spesialiserte sykehusavdelinger. De påvirker både enkeltpersoners helse og samfunnets arbeidsmiljøpolitikk.
Quick faktaboks om Arbeidsmedisiner
Arbeidsmedisinere sikrer et trygt og sunt arbeidsmiljø. De forebygger og håndterer helseutfordringer på jobben. Dette inkluderer rusmidler og medisinering i arbeidet.
Disse spesialistene jobber i bedriftshelsetjenesten eller ved arbeidsmedisinske avdelinger. De gjør grundige risikovurderinger av arbeidsplasser. Basert på dette foreslår de tiltak for å forbedre arbeidstakernes sikkerhet og helse.
Nøkkelfakta | Detaljer |
---|---|
Utdanningslengde | Minst 6,5 år etter fullført medisinstudium |
Hovedoppgaver | Risikovurderinger, forebyggende tiltak, vurdering av arbeidsevne |
Fokusområder | Medisiner og sikkerhet på arbeidsplassen, ergonomi, yrkeshygiene |
Antall arbeidstakere i Norge | Ca. 2,7 millioner |
Antall virksomheter i Norge | Under 600 000 |
Arbeidsmedisinere må holde seg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling. De trenger kunnskap om nye medisiner og deres virkning på arbeidssikkerhet. Håndtering av rusmiddelproblemer på jobben er også en viktig del av arbeidet.
Video av Arbeidsmedisiner i arbeid
Arbeidsmedisinere sikrer helse og sikkerhet på arbeidsplassen. En video kunne vist deres daglige arbeid. La oss se nærmere på denne viktige yrkesgruppen.
Arbeidsmedisiner: Rolle og betydning i samfunnet
Arbeidsmedisinere forebygger og behandler arbeidsrelaterte sykdommer. De skaper et helsefremmende arbeidsmiljø og hjelper arbeidstakere. Deres innsats reduserer sykefravær og øker produktivitet.
Ebba Wergeland er en kjent arbeidsmedisiner. Hun ble spesialist i arbeidsmedisin i 1985. Wergeland introduserte begreper som «pølsemodellen» og «sykenærvær».
Arbeidsmedisinere jobber med mange helseproblemer. Dette inkluderer lungesykdommer, nervesystemsykdommer og muskel- og skjelettplager. De jobber i bedriftshelsetjenesten eller ved arbeidsmedisinske avdelinger.
«Arbeidsmedisinere spiller en avgjørende rolle i å sikre et sunt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere.»
Å bli arbeidsmedisiner krever lang utdanning og spesialisering. Det tar minst seks og et halvt år. Lønnen varierer, men gjenspeiler deres viktige samfunnsrolle.
Hva gjør en Arbeidsmedisiner?
En arbeidsmedisiner jobber i skjæringspunktet mellom arbeid og helse. De forebygger og håndterer arbeidsrelaterte helseskader. Deres oppgaver spenner fra pasientkontakt til forskningsarbeid.
Typiske arbeidsoppgaver
Arbeidsmedisinere utreder mulige arbeidsrelaterte sykdommer gjennom pasientkonsultasjoner. De kartlegger eksponering i arbeidsmiljøet og vurderer legemidlers påvirkning på jobben. Basert på funn gir de anbefalinger om tiltak eller jobbskifte.
Daglig rutine
En typisk dag kan inneholde bedriftsbesøk for å vurdere arbeidsmiljø. Arbeidsmedisinere skriver journaler og samarbeider med andre fagpersoner. De holder seg også oppdatert på vitenskapelig litteratur innen feltet.
Spesialoppgaver
Arbeidsmedisinere deltar ofte i forskning om forholdet mellom arbeid og helse. De gir kvalifiserte vurderinger av helseskadelige påvirkninger i arbeid. Dette hjelper andre deler av helsevesenet.
Konkrete oppgaver og ansvarsområder
- Utrede pasienter for arbeidsrelaterte sykdommer
- Vurdere påvirkningen av medisiner og jobb
- Gi råd om tilpasninger i arbeidsmiljøet
- Samarbeide med bedrifter om forebyggende tiltak
- Bidra til forskning innen arbeidsmedisin
Arbeidsmedisinere spiller en viktig rolle i å sikre et sunt arbeidsliv. De bidrar til å skape trygge arbeidsplasser for mange arbeidstakere.
Verktøy og utstyr de bruker
Arbeidsmedisinere bruker spesialutstyr for å måle arbeidsmiljøfaktorer. De benytter både standard medisinsk utstyr og spesialiserte verktøy. Dette hjelper dem å vurdere ulike faktorer på arbeidsplassen.
For å måle vibrasjoner bruker de avanserte instrumenter. Heilkroppsvibrasjonar har en tiltaksverdi på 0,5 m/s2 og grenseverdi på 1,1 m/s2. Hand- og armvibrasjonar har tiltaksverdi 2,5 m/s2 og grenseverdi 5,0 m/s2.
Type vibrasjon | Tiltaksverdi | Grenseverdi |
---|---|---|
Heilkroppsvibrasjonar | 0,5 m/s2 | 1,1 m/s2 |
Hand- og armvibrasjonar | 2,5 m/s2 | 5,0 m/s2 |
Arbeidsmedisinere måler også støy, støv og kjemisk eksponering. Dette hjelper dem å vurdere risikoen for yrkessykdommer. De kan da iverksette tiltak for å forebygge helseproblemer.
For legemiddelhåndtering bruker de oppdaterte databaser og faglitteratur. De må kjenne til narkotiske legemidler og deres virkninger i jobbsammenheng. Dette er viktig for å gi riktige råd.
Dataprogrammer er viktige for journalføring og risikoanalyse. Disse hjelper med å dokumentere funn og lage rapporter. Arbeidsmedisinere kan også følge opp pasienter over tid.
Oppdatert informasjon om lover og regler er essensielt. Dette sikrer at arbeidsplasser følger gjeldende HMS-regelverk. Arbeidsmedisinere må holde seg informert om nye forskrifter.
Hvem Arbeidsmedisiner samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Arbeidsmedisinere har et bredt nettverk av samarbeidspartnere. De jobber tett med sykepleiere, yrkeshygienikere og andre leger. Sammen håndterer de komplekse saker om rusmidler og medisinering på jobben.
Bedriftshelsetjenesten er en viktig samarbeidspartner. De utvikler strategier for medisiner og sikkerhet på arbeidsplassen. Dette omfatter risikovurdering og forebyggende tiltak.
Arbeidsmedisinere samarbeider også med Arbeidstilsynet og NAV. Dette sikrer at arbeidsmiljøloven følges. Det gir også støtte til arbeidstakere med arbeidsrelaterte helseproblemer.
En undersøkelse fra 2009 viste at arbeidsmedisinske avdelinger har flere oppgaver:
- Pasientutredninger
- Forskning
- Undervisning og veiledning
- Oppdrag og bedriftsbesøk
Tverrfaglig samarbeid er viktig for helhetlig vurdering av arbeidsrelaterte helseproblemer. Dette inkluderer kontakt med arbeidsgivere og fagforeninger. Målet er å skape trygge og sunne arbeidsmiljøer.
Samarbeidspartnere | Rolle i samarbeidet |
---|---|
Sykepleiere | Daglig pasientkontakt og oppfølging |
Yrkeshygienikere | Vurdering av arbeidsmiljø og eksponeringer |
Bedriftshelsetjenesten | Forebyggende arbeid og risikovurdering |
Arbeidstilsynet | Tilsyn og regeletterlevelse |
NAV | Støtte ved arbeidsrelaterte helseproblemer |
Arbeidstider for Arbeidsmedisiner
Arbeidsmedisinere jobber vanligvis 8 timer daglig, 5 dager i uken. De har en normal arbeidstid fra kl. 8 til 16. Dette anses som et privilegium i yrket.
Noen arbeidsmedisinere kan oppleve varierende arbeidstider. Dette kan inkludere:
- Forlengede arbeidsdager utover 8 timer
- Arbeid på kvelder eller helger
- Komprimert arbeidstid (40-timers uke fordelt på færre enn 5 dager)
Fleksibilitet kan være nødvendig ved bedriftsbesøk eller forskningsprosjekter. Mange kombinerer praktisk arbeid med forskning. Dette kan påvirke deres arbeidstider.
Arbeidsmedisinere jobber sjelden skift. De som gjør det kan oppleve permanente og roterende skiftordninger. Skiftarbeid kan påvirke helsen.
Arbeidstidsordning | Beskrivelse | Mulige helseeffekter |
---|---|---|
Normal dagtid | 8 timer, 5 dager i uken | Minst risiko for helseplager |
Lange arbeidsdager | Over 8 timer per dag | Økt risiko for ulykker og feilhandlinger |
Skiftarbeid | Varierende arbeidstider, inkl. kvelder/netter | Risiko for søvnforstyrrelser, hjerte-karsykdommer |
Arbeidsmedisinere vurderer og forebygger helserisiko knyttet til ulike arbeidstidsordninger. De forstår sammenhengen mellom arbeidstid og helse. Dette er verdifullt for egen yrkesutøvelse og rådgivning til andre bransjer.
Hvordan bli Arbeidsmedisiner?
Arbeidsmedisiner er et yrke som krever lang utdanning. Det fokuserer på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og medisiner. Yrket ser på hvordan legemidler påvirker ansattes helse på jobben.
Utdanningskrav og studieløp
For å bli arbeidsmedisiner må du fullføre medisinstudiet. Deretter trenger du autorisasjon som lege. Spesialisering på minst 6,5 år følger etter dette.
Spesialiseringen består av to deler. Først kommer 1,5 års felles grunnleggende spesialisering. Deretter følger 5 års spesialisering i arbeidsmedisin.
- 1,5 års felles grunnleggende spesialisering
- 5 års spesialisering i arbeidsmedisin
Du får praksis i bedriftshelsetjeneste og ved arbeidsmedisinsk avdeling. Kurs og veiledningsgrupper lærer deg om medisiner og jobb.
Relevante kurs og videreutdanning
Det finnes flere kurs for arbeidsmedisinere. STAMI i Oslo tilbyr et tre dagers kurs. Kurset koster 6000 kr og søkes godkjent som valgfritt kurs.
Andre nødvendige kvalifikasjoner
Som arbeidsmedisiner må du følge med på ny forskning. Du bør kunne formidle kompleks informasjon enkelt. Evnen til å vurdere risikofaktorer er også viktig.
Yrket krever dedikasjon og kontinuerlig læring. Det gir mulighet til å påvirke folks arbeidsliv og helse positivt.
Hvor jobber en Arbeidsmedisiner?
Arbeidsmedisinere har mange jobbmuligheter i Norge. De sikrer helse og sikkerhet på arbeidsplasser. Dette inkluderer håndtering av narkotiske legemidler og reseptpliktige medikamenter.
Vanlige arbeidssteder
Arbeidsmedisinere finner ofte stillinger innen følgende områder:
- Bedriftshelsetjenesten
- Arbeidsmedisinske avdelinger på sykehus
- Arbeidstilsynet
- Flymedisinsk institutt
- NAV
- Statlige og kommunale etater
Både offentlig og privat sektor tilbyr muligheter for arbeidsmedisinere. Noen velger å bli selvstendig næringsdrivende.
En arbeidsmedisiner vurderer arbeidsmiljø og gir råd om forebyggende tiltak. De håndterer også legemidler og samarbeider med andre fagpersoner.
Arbeidssted | Hovedoppgaver |
---|---|
Bedriftshelsetjeneste | Helseundersøkelser, risikovurderinger |
Sykehus | Utredning av arbeidsrelaterte sykdommer |
Arbeidstilsynet | Tilsyn, regelverksutvikling |
Arbeidsmedisinere vurderer helsemessige risikofaktorer på arbeidsplassen. De gir råd om sikker håndtering av legemidler i arbeidsmiljøet.
Arbeidsmiljø
Arbeidsmedisinere jobber i et mangfoldig miljø. De møter både utfordringer og fordeler i sitt yrke. La oss se på de viktigste sidene ved deres arbeidsmiljø.
Utfordringer i Arbeidsmedisiner-yrket
Arbeidsmedisinere må håndtere komplekse saker. De trenger å holde seg oppdatert på ny kunnskap hele tiden. En stor utfordring er å hjelpe med forebyggende arbeid for psykososiale faktorer.
Mange arbeidstakere sliter med å beskrive problemer i arbeidsmiljøet. Dette gjør arbeidsmedisinerens rolle enda viktigere i å forstå og løse utfordringer.
Fordeler med Arbeidsmedisiner-yrket
Yrket byr på varierte arbeidsoppgaver og muligheter for forskning. Arbeidsmedisinere spiller en nøkkelrolle i å sikre et godt arbeidsmiljø. De hjelper med å kartlegge og håndtere stress på jobben.
De bidrar også med kunnskap om rusmidler, medisinering og sikkerhet på arbeidsplassen. Dette gjør arbeidet både utfordrende og givende.
Work-life balance for Arbeidsmedisiner
Arbeidsmedisinere har en balansert arbeidshverdag, hovedsakelig med dagtidsarbeid. Arbeidsmiljøloven beskytter mot lange og ubekvemme arbeidstider. Dette sikrer en god balanse mellom jobb og fritid for yrkesgruppen.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Det finnes arbeidsmedisinske avdelinger i flere regioner i Norge. Jobbmuligheter kan variere avhengig av hvor du bor. Arbeidsmedisinere besøker ofte bedrifter i ulike industrier.
Dette gir dem bred erfaring med forskjellige arbeidsmiljøer. De får innsikt i mange ulike utfordringer og løsninger.
Aspekt | Beskrivelse |
---|---|
Utfordringer | Komplekse saker, kontinuerlig læring, primærforebygging |
Fordeler | Varierte oppgaver, forskningsmuligheter, viktig samfunnsrolle |
Work-life balance | Primært dagtidsarbeid, beskyttet av arbeidsmiljøloven |
Geografisk spredning | Avdelinger i flere regioner, varierende jobbmuligheter |
Myter og fakta om Arbeidsmedisiner-yrket
Arbeidsmedisinere er viktige for å forstå og forebygge arbeidsrelaterte helseproblemer. Det finnes likevel flere misforståelser om yrket. La oss se på noen vanlige myter og fakta.
Mange tror arbeidsmedisinere bare ser på fysiske skader. De jobber faktisk også med psykososiale faktorer og organisatoriske utfordringer. Utdanningen gir dem bred forståelse av arbeidsmiljøets påvirkning på helse.
Noen mener yrket er mindre utfordrende enn andre medisinske spesialiteter. Arbeidsmedisinere må holde seg oppdatert på mange industrier og ny teknologi. De må stadig lære nytt og tilpasse seg.
Myte | Fakta |
---|---|
Kun fokus på fysiske skader | Håndterer også psykososiale og organisatoriske utfordringer |
Mindre utfordrende enn andre spesialiteter | Krever bred kunnskap og konstant oppdatering |
Begrenset innflytelse på arbeidsmiljø | Bidrar til betydelige forbedringer i arbeidsforhold |
Arbeidsmedisinere har avslørt viktige helserisikoer på arbeidsplasser. En studie fra 1972 viste økt lungekreft og nesekreft hos ansatte ved et nikkelraffineri. Dette førte til bedre beskyttelse og mindre farlige stoffer på jobben.
Lønnen varierer med erfaring og spesialisering. Yrket gir gode muligheter for faglig utvikling og meningsfylt arbeid. Arbeidsmedisinere bidrar til å gjøre folks arbeidshverdag bedre.
Arbeidsmedisiner lønn – Hvor mye tjener en Arbeidsmedisiner?
Arbeidsmedisineres lønn avhenger av flere faktorer. Vi skal utforske lønnsnivået og hva som påvirker inntekten i dette yrket. Arbeidsmedisinere er viktige for et godt arbeidsmiljø og håndtering av medisiner.
Typisk lønnsnivå og lønnsspekter
I 2018 var gjennomsnittslønnen for fulltidsansatte arbeidsmedisinere 937 000 kroner. Dette var en økning på 12,5% fra 2013, da gjennomsnittslønnen var 833 000 kroner. Den årlige lønnsøkningen i denne perioden var 2,5%.
År | Gjennomsnittslønn | Økning |
---|---|---|
2013 | 833 000 kr | – |
2018 | 937 000 kr | 12,5% |
Faktorer som påvirker lønnen
Erfaring, arbeidssted og kjønn påvirker lønnen betydelig. Mannlige spesialister tjener i snitt 70 000 kroner mer årlig enn kvinnelige kolleger. Denne forskjellen gjelder uavhengig av spesialisering eller stillingsprosent.
Startlønn og gjennomsnittlønn
Startlønnen for arbeidsmedisinere er lavere enn gjennomsnittet, men øker med erfaring og spesialisering. Det er liten forskjell i brutto årsinntekt mellom deltidsansatte med ulik stillingsprosent.
Arbeidsmedisinere har en viktig rolle i håndtering av legemidler på arbeidsplassen. De sikrer et godt arbeidsmiljø. Deres etterspurte kompetanse gjenspeiles i lønnen.
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Arbeidsmedisiner
En arbeidsmedisiner er en spesialisert lege som fokuserer på arbeidsmiljørelaterte sykdommer. Denne rollen krever en unik blanding av personlige egenskaper og faglige ferdigheter. Suksess oppnås gjennom denne kombinasjonen.
Faglige ferdigheter
Arbeidsmedisinere trenger bred kunnskap om medisinske tilstander knyttet til arbeidsmiljøet. De må mestre legemiddelhåndtering, inkludert forståelse av narkotiske og reseptpliktige medikamenter.
Analytiske evner er viktige for å vurdere risikofaktorer på arbeidsplassen. Disse ferdighetene hjelper dem å identifisere potensielle farer og forebygge helseproblemer.
Karriere- og utviklingsmuligheter
Arbeidsmedisinere har mange spennende karrieremuligheter. De kan bli ledere i bedriftshelsetjenesten, drive forskning eller jobbe i offentlige etater som Arbeidstilsynet.
Videreutdanning og spesialisering åpner dører til mer avanserte stillinger. Dette gir muligheter for faglig vekst og karriereutvikling.
Karrierevei | Beskrivelse | Krav |
---|---|---|
Lederstilling i bedriftshelsetjeneste | Overordnet ansvar for helserelaterte spørsmål i en organisasjon | Ledererfaring, god kommunikasjonsevne |
Forsker | Utfører studier om arbeidsmiljø og helse | Forskningserfaring, analytiske ferdigheter |
Rådgiver i Arbeidstilsynet | Gir faglig veiledning om arbeidsmiljø og sikkerhet | Bred arbeidserfaring, kjennskap til lover og forskrifter |
Interne karrierestiger
Arbeidsmedisinere kan spesialisere seg innen felt som yrkeshygiene eller ergonomi. De kan bli medisinske rådgivere for store bedrifter eller konsulenter innen arbeidsmiljøspørsmål.
Noen velger å kombinere klinisk praksis med forskning for en variert karriere. Dette gir mulighet for både praktisk erfaring og vitenskapelig utvikling.
Arbeidsmarked og etterspørsel
Arbeidsmarkedet for arbeidsmedisinere i Norge vokser stabilt. Økt fokus på medisinering og sikkerhet på jobb gir gode jobbmuligheter. Feltet tilbyr spennende karrieremuligheter for interesserte.
Nåværende behov i markedet
Etterspørselen etter arbeidsmedisinere varierer geografisk. Industriområder har flere muligheter, spesielt innen bedriftshelsetjenesten. Arbeidsmedisinere er viktige for håndtering av rusmidler og sikker medisinering på jobb.
Årlig opplever rundt 340 000 personer jobbrelaterte helseutfordringer. Dette viser behovet for arbeidsmedisinsk kompetanse. Statens arbeidsmiljøinstitutt anslår cirka 90 000 arbeidsrelaterte skader hvert år.
Fremtidsutsikter og trender
Arbeidsmedisinernes fremtid ser lovende ut. Nye utfordringer oppstår med økt fokus på psykososialt arbeidsmiljø og digitalisering. Tilpasning til fjernarbeid og fleksible arbeidstider blir viktig.
Regjeringens satsing på inkluderende arbeidsliv skaper muligheter. Ekspertise innen medisinering og sikkerhet på jobb er etterspurt. Rask hjelp for personer med redusert arbeidsevne blir stadig viktigere.
Arbeidsmedisinere spiller en sentral rolle i å fremme god helse. De bidrar til å redusere de 500 000 tapte arbeidsårene grunnet sykdom og uførhet.
Nyttige ressurser og lenker
Ønsker du å bli arbeidsmedisiner? Det finnes mange verdifulle ressurser tilgjengelig. Her er en oversikt over viktige organisasjoner og informasjonskilder for din karriere.
Fagorganisasjoner for arbeidsmedisinere
Norsk arbeidsmedisinsk forening og Legeforeningen er sentrale organisasjoner for arbeidsmedisinere. De tilbyr faglig støtte, kurs og oppdatert informasjon om yrket.
Arbeidstilsynet er en viktig ressurs for lover og regler knyttet til arbeidsmiljø. Her finner du nyttig informasjon om arbeidsforhold.
Bransjenettverk og fagfora
Kompetansesenter for miljø og helse er et nyttig forum for faglig oppdatering. Her kan du finne nye forskningsresultater og diskutere med andre fagfolk.
Offisielle kilder for utdanning og lønn
Utdanning.no gir pålitelig informasjon om utdanning og krav for å bli arbeidsmedisiner. NAVs Aa-register tilbyr oppdatert lønnsstatistikk for yrket.
Stillingsutlysninger for arbeidsmedisinere finner du ofte på sykehusenes nettsider og NAV.no. Disse kildene er nyttige for både nåværende og fremtidige arbeidsmedisinere.
Kort oppsummering av hva Arbeidsmedisiner innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Arbeidsmedisiner er en spesialitet som ser på forholdet mellom arbeidsmiljø og helse. Disse legene forebygger og behandler arbeidsrelaterte sykdommer og skader. De undersøker hvordan legemidler på jobb påvirker ansattes helse og ytelse.
Yrket krever bred medisinsk kunnskap og forståelse av arbeidsmiljøfaktorer. En arbeidsmedisiner må kjenne lover og regler for arbeidsmiljø og medisiner. De jobber ofte med Nav og Arbeidstilsynet for å sikre trygge arbeidsplasser.
Fagfeltet utvikler seg stadig, med økt fokus på psykososiale utfordringer. Dette kommer i tillegg til de fysiske helseproblemene. Arbeidsmedisinere har mange karrieremuligheter i både offentlig og privat sektor.
De kan drive forskning eller spesialisere seg innen spesifikke bransjer. Universitetet i Bergen tilbyr kurs i «Occupational Health in Developing Countries». Dette åpner for internasjonale muligheter.
Erfarne fagfolk har sett økt etterspørsel etter kompetanse innen arbeidsmedisin. Dette lover godt for fremtidige jobbmuligheter i feltet.
FAQ
Hva er hovedoppgavene til en arbeidsmedisiner?
Hvor lenge tar det å bli arbeidsmedisiner?
Hvor jobber arbeidsmedisinere vanligvis?
Hva er gjennomsnittslønnen for en arbeidsmedisiner?
Hvilke personlige egenskaper er viktige for en arbeidsmedisiner?
Hvordan er jobbmulighetene for arbeidsmedisinere?
Hvilke verktøy og utstyr bruker en arbeidsmedisiner?
Hva er de største utfordringene i yrket som arbeidsmedisiner?
Hvordan samarbeider arbeidsmedisinere med andre faggrupper?
Hvilke karrieremuligheter har en arbeidsmedisiner?
Kildelenker
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/arbeidsmedisiner
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/arbeidsmedisiner
- https://utdanning.no/nn/node/396234
- https://sml.snl.no/arbeidsmedisin
- https://bedrift.drdropin.no/arbeidsmedisin
- https://fliphtml5.com/xmiv/xpid/FAKTABOK_OM_ARBEIDSMILJØ_OG_HELSE_2021/
- https://www.legeforeningen.no/contentassets/04387ed576564b4abeb01d65a0fbb32d/241069-ramazzini-nr2-24.pdf
- https://no.wikipedia.org/wiki/Ebba_Wergeland
- https://www.legeforeningen.no/fag/spesialiteter/Arbeidsmedisin/Gammel-ordning/malbeskrivelse-og-gjennomforingsplan/
- https://www.spesialisthelsetjenesten.no/lis/spesialitetene/spesialistutdanning-i-arbeidsmedisin
- https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/arbeidsmedisinsk-utredning/
- https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/ergonomi/vibrasjoner/
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/legemiddelkonsulent
- https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/arbeidsmedisin/kartlegging-og-risikovurdering/yrker-og-bransjer/sveiser
- https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2439279/1621.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2837977/Vorland.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/arbeidsmedisin/eksponeringsfaktorer/psykososialeorganisatoriske-forhold/skiftarbeid-og-utvidet-arbeidstid
- https://www.arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/bht/dette-skal-bedriftshelsetjenesten-hjelpe-arbeidsgiver-med/
- https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/arbeidsmedisin/veiledning-og-supervisjon
- https://stami.no/kurs-for-leger-i-spesialisering-lis-toksikologi-for-arbeidsmedisinere/
- https://stami.no/arbeidsmedisinere-trenger-kunnskap-om-a-vurdere-risiko-for-kreft/
- https://stemutdanning.no/elever/yrkesoversikt
- https://lonnskalkulator.no/yrker/arbeidsmedisiner/
- https://stami.no/arbeidsmedisinarar-treng-a-kjenne-dei-psykososiale-faktorane-i-arbeidsmiljoet/
- https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/organisatorisk-arbeidsmiljo/
- https://www.legeforeningen.no/contentassets/4abd3875efbc4a0686021637c13bb157/ramazzini-4.2016-exl-ann.pdf
- https://www.legeforeningen.no/contentassets/4abd3875efbc4a0686021637c13bb157/ramazzini-2.2016-lr.pdf
- https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/3064693/no.inn:inspera:112093523:52115936.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://www.legeforeningen.no/contentassets/f88ededb1ed14fa58639da6889285578/lonnsundersokelsen-2018-artikkel.pdf
- https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fremtidens-legespesialister/Fremtidens legespesialister – spesialitetsstruktur og innhold i samfunns og allmennmedisin.pdf
- https://frifagbevegelse.no/nyheter/bedriftsleger-mangler-viktig-kompetanse-6.158.123931.e1064656ab
- https://utdanning.no/interessesiden/jobbegenskaper
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/personalradgiver
- https://www.legeforeningen.no/contentassets/031c7db949c74d08b5e237dea975ac47/ramazzini-01-2020_uann.pdf
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20102011/id653071/?ch=4
- https://www.arbeidstilsynet.no/globalassets/om-oss/forskning-og-rapporter/kompass-tema-rapporter/2020/kompass-2020-arbeidstid/
- https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonale-veiledere/lis
- https://www.legeforeningen.no/contentassets/c612fb28bb2c45bd84b01a56ccd5b545/ramazzini-3.2017-lr.pdf
- https://www.legeforeningen.no/contentassets/4abd3875efbc4a0686021637c13bb157/ramazzini-1.2016-u.ann.pdf
- https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/*