Har du noen gang tenkt på hvordan matproduksjon og landbruk påvirker oss? Fra det vi spiser til hvordan vi tar vare på planeten. I denne artikkelen ser vi nærmere på denne viktige sektoren.
Jordbruk, husdyrhold og agronomi er nøkkelfaktorer i Norges økonomi. Vi vil vise deg hva du trenger til utdanning, hva du kan tjene, og hva jobbene innebærer. Plus, vi ser på de mange mulighetene som er tilgjengelige i dette yrket.
Hva er en Matproduksjon og landbruk?
Matproduksjon og landbruk er viktige for vår mat. De omfatter dyrking av planter og dyrking av dyr. Det er både praktiske og administrative oppgaver involvert.
Det er en fokus på å ta vare på naturen. Dette er nødvendig for bærekraftig forvaltning.
Kort definisjon av yrket Matproduksjon og landbruk
Jordbruk er en viktig del av matproduksjon i Norge. I 2023 var 3,5 prosent av landet dyrket. Skog utgjorde 37,8 prosent.
Tilnærmet 40 prosent av maten vi spiser kommer fra norske bønder. Ofte er det små og mellomstore gårder som produserer maten.
Verden bruker halvparten av Jordas beboelige areal til jordbruksproduksjon. Dette viser viktigheten av landbruk for mat.
Denne sektoren må finne en balanse mellom mer produksjon og miljø. Det er utvikling av nye metoder og teknologier. Fokus er på økologisk og bærekraftig produksjon.
Statistikk | Verdier |
---|---|
Prosent av Jordas areal brukt til jordbruksproduksjon | 50% |
Antall gårdsbruk i Norge i 2023 | 37.500 |
Gjennomsnittlig areal per gårdsbruk i Norge (dekar) | 262 |
Prosent av dyrket areal i Norge som er økologisk | 4% |
Andel norsk mat som produseres lokalt | 40% |
Matproduksjon og landbruk bruker moderne teknikker. Det er viktig å opprettholde folkehelsen og økonomisk verdier.
Quick faktaboks om Matproduksjon og landbruk
I Norge er landbruk viktig for økonomi og miljø. Her er noen viktige punkter:
- Landbruket står for cirka 8 prosent av de norske klimagassutslippene.
- Produksjonen av melk, kjøtt og korn er viktig for matproduksjon.
- Metanutslippene fra det norske landbruket har blitt redusert med over 10 prosent fra 1990 til 2014, noe som viser en positiv utvikling i bransjen.
- Klimaavtrykkene knyttet til norsk matforbruk registreres i andre kategorier enn de biologiske utslippene fra landbruket.
- Kornarealet har vært synkende, men produktiviteten har økt for å opprettholde volumet.
Statistikk viser at drøvtyggere er viktige for å bruke ressursene i naturen. Dette er spesielt viktig for beiteland og grasområder i Norge.
FAO sier at mellom 720 og 811 millioner mennesker var underernærte i 2020. Tre fjerdedeler av verdens fattige bor på landsbygda. De er avhengige av landbruk for å leve.
Dette ungdommelige og klare bildet viser at matproduksjon i Norge er viktig. Det stemper de kommende utfordringene med et økende globalt behov for mat. Samtidig utvikler klimapolitikken seg videre.
Kategori | Nøkkeltall |
---|---|
Antall gårder | Over 40 000 |
Prosentandel klimagassutslipp | 8 % fra landbruket |
Reduksjon av metanutslipp | 10 % fra 1990 til 2014 |
Kilder til underernæring (FAO) | 720-811 millioner mennesker |
Video av Matproduksjon og landbruk i arbeid
Videoer viser hvordan matproduksjon og landbruk er viktige. De viser hvordan landbruket tilbyr bærekraftig mat og holder maten sikker. Videoene viser dagliglivet på gårder og teknologiens rolle.
Matproduksjon og landbruk: Rolle og betydning i samfunnet eller i sin bransje
Landbrukets rolle i samfunnet er viktig, særlig med miljøutfordringer i dag. Det er nødvendig å gå fra fossile til bioøkonomi for fremtiden. Hedstein sier at norsk matproduksjon må bruke mer jordbruksareal for bærekraftig mat.
Det er viktig å bruke ny teknologi som bioreaktorer. Dette vil forbedre hvordan vi produserer mat. Økonomisk støtte til bedre matproduksjon er også viktig. Videoer viser hvordan landbruket utvikler seg.
Hva gjør en Matproduksjon og landbruk?
Yrkesfolk i matproduksjon og landbruk har en spennende dag. De har mange arbeidsoppgaver og daglige plikter. Deres jobb er viktig for bærekraftig matproduksjon.
De sørger for helse og sikkerhet. De rådgir også bønder. Sesongen endrer hva de må gjøre, som planting og innhøsting.
Alle aktiviteter er for å sikre god kvalitet i matproduksjon og landbruk.
Typiske arbeidsoppgaver for Matproduksjon og landbruk
Daglig arbeid inkluderer mange oppgaver. Disse kan være:
- Planlegging av avlinger og landbruksstrategier
- Mating av dyr og oppfølging av deres helse
- Overvåkning av vekstforhold og skadedyr
- Utføre reparasjoner og vedlikehold på utstyr
Daglig rutine
Den daglige rutinen endrer seg med sesongen. I vår og sommer brukes tid på planting. Høstsesongen fokuserer på innhøsting.
Vær og jordtype påvirker dagene.
Spesialoppgaver
Det er spesialoppgaver som krever nye metoder for miljøvennlig landbruk. Dette kan være testing av ny teknologi. Eller å utvikle lokale strategier for matproduksjon.
Eksempler på konkrete oppgaver og ansvarsområder for Matproduksjon og landbruk
Noen oppgaver er:
Oppgave | Beskrivelse | Frekvens |
---|---|---|
Jordtesting | Analyserer jordens næringsinnhold for optimal avlinger | Årlig |
Dyrevelferd | Overvåker dyrenes helse og levekår | Daglig |
Avlingsbistand | Yter hjelp til bønder i avlingene deres | Sesongbasert |
Arbeidet fokuserer på helse, bærekraftig produksjon og samfunnets behov.
Verktøy og utstyr de bruker
I landbruket brukes både gamle og nye metoder. Elever lærer å bruke viktige verktøy og utstyr. De lærer å bruke ploger og harver, og også avanserte maskiner som traktorer med GPS.
Denne teknologien hjelper til med å overvåke og styre avlingene nøje. Det er viktig for å få god avkastning.
Utdanningen fokuserer på å bruke maskiner på en måte som sparer energi. Det er viktig for å beskytte jord og vegetasjon. Studentene lærer å gjøre enkle beregninger og å bruke digitale verktøy.
Presisjonslandbruk er en viktig del. Det innebærer å bruke mindre ressurser og ha mindre påvirkning på miljøet. Teknologier som automatiserte dyrkingssystemer og selvkjørende traktorer er spennende.
Disse teknologiene øker produksjonen og beskytter naturen. De reduserer bruk av kjemikalier og gir bedre avkastning.
Utstyrstype | Beskrivelse | Moderne Teknikk |
---|---|---|
Traktor | Grunnleggende belteutstyr for pløying og harving | Utstyrt med GPS og radarsensorer for presisjonslandbruk |
GPS-systemer | Brukes for å spore og forbedre landbrukspraksis | Gir mulighet for nøyaktig mengdevridning av gjødsel og vann |
Sprøytemidler | Brukes for å kontrollere ugress og skadedyr | Sensorsystemer som målretter sprøytemidler mot spesifikke områder |
Automatiserte Dyrkingssystemer | For innendørs produksjon av grønnsaker | Teknologi som styrer vann, næring og lys |
Luft- og Overflatebehandling | Forbedrer matsikkerhet og hygiene | Bruk av Hydroksyler for å bekjempe patogener |
Landbruket kan bli bærekraftig ved å bruke både gamle og nye teknologier. Det er nødvendig for å være effektiv og bærekraftig i fremtiden.
Hvem Matproduksjon og landbruk samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
I matproduksjon og landbruk er samarbeid viktig. Matprodusenter jobber tett med bønder for å få råvarer. Disse samarbeidene sikrer kvalitet og bærekraft.
Kolleger i bransjen deler erfaring og kunnskap. Samarbeid med forskere og rådgivere bringer nye metoder. Dette fremmer innovasjon og øker effektiviteten.
Kunder er også viktige i samarbeidet. Å vite hva kundene vil, er nøkkelen til suksess. Kundeinnspill hjelper produsentene å tilpasse seg bedre.
Klare kommunikasjonslinjer og tillit mellom alle er viktig. Dette hjelper matproduksjon og landbruk å oppnå bedre resultater. Samarbeidet bygger et nettverk som er nødvendig for å møte utfordringer og muligheter.
Samarbeidspartner | Rolle | Bidrag til produksjon |
---|---|---|
Bønder | Råvareleverandører | Leverer ferske råvarer til matproduksjon |
Kolleger | Erfaringsutveksling | Deling av beste praksis og løsninger |
Rådgivere | Teknisk ekspertise | Tilbyr råd om produksjonsmetoder og bærekraft |
Kunder | Markedsfeedback | Tilbakemeldinger på produkter og forbedringsområder |
Arbeidstider for Matproduksjon og landbruk
Arbeidstider i matproduksjon og landbruk er ofte fleksible. Dette er for å møte de forskjellige kravene i bransjen. Under høysesongene for planting og innhøsting er lange timer ofte nødvendige.
Dette skaper et miljø der skiftarbeid blir vanlig. Det sikrer at alle oppgaver blir gjort effektivt.
Dekningen av sesongbasert arbeid er viktig i denne sektoren. Mange arbeidere blir ansatt midlertidig for å håndtere økt arbeidsmengde. Samtidig tilbyr flere arbeidsgivere redusert arbeidstid og fleksible arbeidstidsregler.
Dette gjør det lettere å tiltrekke seg og beholde dyktige ansatte.
Type arbeid | Arbeidstider | Fleksibilitet |
---|---|---|
Fast ansatte | Vanligvis 37,5 timer per uke | Moderat |
Sesongarbeidere | Kan variere med 40-70 timer per uke | Høy |
Skiftarbeid | Rotasjoner, inkludert kvelds- og helgearbeid | Høy |
Hvordan bli Matproduksjon og landbruk?
For å bli dyktig innen matproduksjon og landbruk, trenger du god utdanning og erfaring. Det finnes mange veier, men en fagskoleutdanning er ofte nøkkelen. Disse kan være i jordbruk, husdyrhold eller agronomi.
Utdanningskrav (formell utdanning, sertifiseringer) for Matproduksjon og landbruk
Det er spesifikke krav for å jobbe innen matproduksjon og landbruk. En fagskoleutdanning og sertifiseringer er viktig. Nyutdannede kan også ta kurs i bærekraftig produksjon og moderne teknikker.
Studieløp
Studieløpet for matproduksjonsarbeid varierer fra to til fire år. Det inkluderer både teori og praksis. Dette gir en god forståelse for bransjens behov og landbruksproduksjon.
Relevante kurs, videreutdanning eller praksis for Matproduksjon og landbruk
Ett steg etter utdanning er å ta videreutdanning eller kurs. Praksis gjennom internships gir verdifull erfaring. Bærekraftig matproduksjon er viktig, særlig med tanke på klimaendringer.
Andre nødvendige kvalifikasjoner eller godkjenninger for Matproduksjon og landbruk
Utdanning og sertifiseringer er ikke alt. God praktisk ferdighet og kjennskap til moderne teknologi er også viktig. Evnen til å samarbeide og forstå lover er også nøkkelen.
Hvor jobber en Matproduksjon og landbruk?
Matproduksjon og landbruk tilbyr mange arbeidsplasser. Disse finnes i offentlig, privat sektor og selvstendig virksomhet. Hver sektor har sine unike muligheter for utvikling.
Vanlige arbeidssteder
I offentlig sektor jobber folk i landbruksorganisasjoner. De jobber også i helse- og miljøforvaltning, samt forskning. Her jobber de med regulering, bærekraft og støtte til bønder.
I privat sektor er det mange muligheter. Man kan jobbe i alt fra agroindustri til matforedling og distribusjon. Selskaper som produserer, bearbeider og distribuerer matvarer tilbyr et variert arbeidsmiljø.
For de som velger selvstendighet, er det mulig å starte eget. Man kan starte en gård, produsere økologiske varer eller utvikle ny teknologi. Å jobbe selv gir frihet og mulighet for personlig vekst.
Arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøet i matproduksjon og landbruk møter mange utfordringer. Fysisk arbeid, uforutsigbart vær og dokumentasjon krever mye. Kvalitetssystemet KSL gir ekstra stress.
I perioden 1999-2008 omkom 120 personer i landbruket. Dette viser hvor viktig et trygt arbeidsmiljø er.
Utfordringer i Matproduksjon og landbruk-yrket
Fysisk farer fra maskiner og dyremøter er daglig. Bøndene må møte strenge krav til helse og miljø. Unges interesse for yrket minsker på grunn av inntektsforskjeller.
Fordeler med Matproduksjon og landbruk-yrket
Det er mange fordeler ved å arbeide i landbruk. Man får å arbeide utendørs i naturskjønne omgivelser. Kvalitetsprogrammer som KSL kan også øke prisen på produktene.
Work-life balance for Matproduksjon og landbruk
Å oppnå en god work-life balance er viktig. Bøndene må balansere arbeid og fritid, særlig i hektiske perioder. Tidsstyring og prioritering er nøkkelen til å opprettholde denne balansen.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Geografisk spredning er stor i matproduksjon og landbruk. Det finnes gode ressurser i noen områder, men vanskeligere i andre. Investeringer hjelper mot klimaforandringer og styrker arbeidsmiljøet.
Faktor | Utfordringer | Fordeler |
---|---|---|
Fysisk arbeid | Høy risiko for skader | Styrker fysisk helse |
Klimaforhold | Uforutsigbart vær | Mulighet for naturskjønn arbeidsplass |
Dokumentasjon | Krav om KSL-revisjoner | Konkurransefortrinn på markedet |
Inntektsforskjeller | Ulike inntektsmuligheter | Potensiale for høyere priser ved kvalitetsproduksjon |
Myter og fakta om Matproduksjon og landbruk-yrket
Mange myter om landbruk og matproduksjon påvirker folk. En vanlig myte er at bønder lever enkelt. Men virkeligheten er at de møter krevende arbeid, lange timer og usikre inntekter.
Fakta viser at landbruket er stor for klimaet i Norge. Det er viktig for jobber og folk i distriktene. Men antallet gårder har falt, selv om arealet er stabil.
Trenden mot større gårder har stoppet siden 2007. Dette påvirker norsk mat. Regjeringens forsøk på reformer har ofte møtt motstand i Stortinget.
En undersøkelse viste at trygg mat og pris er viktig for folk. Dette viser hvordan folk påvirker markedet. Landbruket må tilpasse seg endringer i etterspørselen.
Matproduksjon og landbruk lønn – Hvor mye tjener en Matproduksjon og landbruk?
Lønn innen matproduksjon og landbruk varierer mye. Bøndene tjener hovedsakelig penger fra salg og statlige tilskudd. Erfaring og spesialisering er viktig for lønnen.
Typisk lønnsnivå eller lønnsspekter
Startlønn for matproduksjon og landbruk er ofte lik gjennomsnittlig lønn. En sauebonde i Vestre Toten tjente for eksempel hundretusen kroner etter utgifter.
Faktorer som påvirker lønnen (erfaring, sted, spesialisering)
Erfaring er viktig for inntekten. Melkebønder får 60% av inntekten sin fra staten. En melkebonde i Sør-Fron tjente 110 kroner i timen i 2023.
Stedet for gården påvirker også lønnen. Noen regioner har høyere produksjonsomkostninger eller mer konkurranse.
Startlønn for Matproduksjon og landbruk
Startlønnen for nye i bransjen varierer. Statlige tilskudd utgjør ofte en stor del av inntekten. Dette hjelper bøndene å ha stabil inntekt, særlig i vanskelige tider.
Gjennomsnittlønn for Matproduksjon og landbruk
Gjennomsnittlønnen er påvirket av mange faktorer. Kyllingbønder har for eksempel høyere fortjenester per enhet. Potetbonder i Gran får støtte på 15 til 20 øre per kilo potet.
Yrke | Typisk inntekt | Andel tilskudd |
---|---|---|
Sauebonde | 100,000 NOK etter utgifter | 60% |
Melkebonde | 110 NOK per time | 1/3 av inntekt |
Potetbonde | 15-20 øre per kilo | Varierer |
Kyllingbonde | 2 NOK per kylling | Lavere enn andre |
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Matproduksjon og landbruk
For å lykkes i matproduksjon og landbruk er det viktig å utvikle noen egenskaper. Disse hjelper deg både personlig og til bransjens utvikling. Det er viktig med gode samarbeidsevner, teknisk innsikt og interesse for natur og miljø.
Faglige ferdigheter som kreves for å lykkes som Matproduksjon og landbruk
Det kreves kunnskap om agronomi og bærekraftige metoder. Du må også vite om produkter og prosesser i matproduksjon. Dyrevelferd og økologiske prinsipper er også viktig. Tekniske ferdigheter i mekanikk og moderne teknologi er en fordel.
Karriere- og utviklingsmuligheter
Karrieremuligheter er mange. Du kan spesialisere deg innen økologisk produksjon eller vekster og husdyr. Bransjen tilbyr også utviklingsmuligheter, både i ledelse og spesialfunksjoner.
Mulighet for spesialisering, avanserte stillinger eller videre utdanning for Matproduksjon og landbruk
Det er flere veier for videreutdanning og spesialisering. Du kan ta kurs i bærekraftig landbruk, dyrehelse eller prosjektledelse. Dette åpner for mer ansvar eller spesialisering.
Interne karrierestiger og alternative roller for Matproduksjon og landbruk
Det er flere karrierestiger innenfor landbruk. Alternativt åpner erfaring i matproduksjon dører til relaterte yrker. Dette inkluderer rådgivning, utdanning eller politikk innen landbruk og matproduksjon.
Arbeidsmarked og etterspørsel
Arbeidsmarkedet for matproduksjon og landbruk er variert. Det er stor etterspørsel etter produksjon og rådgivning. Befolkningsøkning og bærekraftige metoder er noen årsaker.
Klarer bransjen å tilpasse seg, vil fremtiden se lysere ut.
Nåværende behov i markedet
Statistisk sentralbyrå sier at Norge vil vokse med 20% de neste 20 årene. Norsk landbruk møter utfordringer med kort vekstsesong og kalde klima. Det trenger flere kompetente hender for å øke produksjonen.
Innovasjon og omstilling er nøkkelen her.
Fremtidsutsikter og trender innen yrket Matproduksjon og landbruk
Fremtiden ser lys ut for matproduksjon og landbruk. Bærekraft og innovasjon vil skape nye muligheter. FAO sier at matproduksjonen må øke med 70% innen 2050.
Utviklingen innen helsetjenester og turisme skaper nye jobber. Norsk landbruk har allerede vist seg å kunne tilpasse seg og innovere.
Nyttige ressurser og lenker
Det er mange viktige ressurser for folk som jobber med matproduksjon og landbruk. Fagorganisasjoner tilbyr støtte, informasjon og muligheter for å møtes. Dette er veldig nyttig for yrkesfolk i denne sektoren.
Aktuelle fagorganisasjoner for Matproduksjon og landbruk
Fagorganisasjoner er veldig viktige for landbruket. De hjelper ansatte mye. Her er noen av de mest kjente:
- Landbruksdirektoratet – gir veiledning og støtte til bønder og landbruksvirksomheter.
- Norsk Landbruksrådgivning – tilbyr rådgivningstjenester for å forbedre drift og produksjon.
- Felleskjøpet – et innkjøps- og salgsselskap som også tilbyr tjenester for landbrukssektoren.
Bransjenettverk og fagfora innen Matproduksjon og landbruk-yrket
Å være med i bransjenettverk er nyttig. Det hjelper folk å dele erfaringer og lage viktige forbindelser. Disse nettverk er viktige for innovasjon og tilgang til ressurser.
- Norsk Bonde- og Småbrukarlag – fremmer interessene til bønder og småbrukere.
- Grønn Plass – en plattform for grønn næring som samler aktører i landbrukssektoren.
Offisielle kilder for utdanning, lønnsstatistikk og stillingsutlysninger
For å forbedre sine kvalifikasjoner eller finne nye jobber, er det mange offisielle kilder:
- Utdanningsdirektoratet – gir informasjon om utdanningstilbud innen landbruk og matproduksjon.
- Statistisk sentralbyrå – tilbyr lønnsdata og statistikk som er relevant for arbeidsmarkedet.
- NAV – har en seksjon for jobbutlysninger innen landbrukssektoren.
Kort oppsummering av hva Matproduksjon og landbruk innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Matproduksjon og landbruk er viktig for vår økonomi og matvaresikkerhet. Men, 800 millioner mennesker sulter fortsatt. Det viser hvor viktig det er å støtte landbruket.
Landbruket kan bekjempe fattigdom bedre enn andre sektorer. Det styrker småskala bønder, som er viktige for mange mennesker.
I dag har Matproduksjon og landbruk mange muligheter. Det inkluderer bærekraftig utvikling og økologisk landbruk. Norge vil også redusere klimagassutslippene, noe landbruket er viktig for.
Økt produksjon av mat fra Norge kan forbedre vår selvforsynning. Det kan også gjøre kosten mer bærekraftig.
Matproduksjon og landbruk er nøkkelen til bærekraft, økonomisk utvikling og bedre matvaresikkerhet. Dette yrket gir muligheter til å møte dagens utfordringer.
FAQ
Hva innebærer matproduksjon og landbruk?
Hvilke utdanningskrav finnes for å bli matproduksjonsarbeider?
Hvordan ser arbeidsmiljøet ut i matproduksjon og landbruk?
Hva er typiske arbeidsoppgaver for en person i matproduksjon og landbruk?
Hvilke faktorer påvirker lønnen i matproduksjon og landbruk?
Hva er fremtidsutsiktene for yrket i matproduksjon og landbruk?
Hvem samarbeider matproduksjonsarbeidere med?
Er det myter om matproduksjon og landbruk som ikke stemmer?
Hvilket utstyr er vanlig å bruke i matproduksjon og landbruk?
Hva slags karrieremuligheter finnes innen matproduksjon og landbruk?
Kildelenker
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/landbruksradgiver
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/bonde
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/landbruksradgiver
- https://snl.no/landbruk
- https://www.smabrukarlaget.no/politikk/mat-og-produksjon/
- https://stortinget.no/link/b2a7348ac33943b984ca746b94a6efa4.aspx
- https://www.energiogklima.no/meninger-og-analyse/kommentar/mat-og-landbruk-klimapolitikk-i-krevende-terreng
- https://snl.no/matsikkerhet
- https://api.klimastiftelsen.no/wp-content/uploads/2018/03/Landbruk-mat-og-klima_rapport_web.pdf
- https://www.naturviterne.no/naturviterpodden/barekraftig-matproduksjon-ma-bli-lonnsom
- https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ostlandet-overtar-norsk-matproduksjon-1.12804595
- https://www.forskning.no/dyrevelferd-landbruk-mat/kan-all-mat-bli-okologisk–og-er-det-smart/1795892
- https://www.nibio.no/tema/mat/en-helse-i-landbruks-og-matproduksjonen/folkehelse-matproduksjon-og-matforbruk-hva-er-sammenhengen
- https://www.norgesvel.no/aktuelt/kunstig-intelligens-om-mat-og-landbruk
- https://www.klp.no/om-klp/samfunnsansvar/milj-og-klima/klimarisiko/alle-naeringer/mat-landbruk
- https://www.vilbli.no/nb/no/lareplan/v.lbr04-02/laereplan-i-vg3-maskiner-og-teknologi-i-landbruk?utdanningsprogram=v.na
- https://www.nationen.no/presisjonslandbruket-kan-produsere-mer-og-bedre-mat/o/5-148-401902
- https://mikrobe.no/mat-og-landbruk/
- https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/5420/file58585_oppdragsrapport_2004-11-web.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://kompetansenettverklokalmat.no/wp-content/uploads/sites/7/2024/06/mathandverk-01-2016.pdf
- https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=383213391&srsltid=AfmBOoqlYQU9ZXT9yWKz8oudIm3Dl1SojpG1eXfcsMEh9Wrlf84eI-Vv
- https://www.matogmarked.no/nyheter/landbruket-ma-satse-pa-norske-sesongarbeidere/1072697
- https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/lonna-i-landbruket-ma-opp-mener-bade-sp-og-fellesforbundet–matproduksjon-er-ikke-dugnadsarbeid-6.158.698430.8cf3d998ab
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hurdalsplattformen/id2877252/?ch=4
- https://www.matprat.no/matproduksjon-hva-betyr-det-for-norge/
- https://fn.no/om-fn/fns-organisasjoner-fond-og-programmer/fns-organisasjon-for-ernaering-og-landbruk-fao
- https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/mat-og-produksjon/
- https://www.arbeidsmiljo.no/artikler/strengere-krav-i-landbruket/
- https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/lmd/vedlegg/brosjyrer_veiledere_rapporter/rapport_hms_i_landbruket_03_2010.pdf
- https://www.oa.no/debatt/landbruk/oppland-bondelag/det-nodvendige-loftet-for-norsk-matproduksjon/o/5-35-419249
- https://www.agrianalyse.no/getfile.php/131578-1514450832/Dokumenter/Dokumenter 2017/Webversjon-Perspektivnotat-Verdien-av-norsk-mat-2017.pdf
- https://www.nordnorskdebatt.no/norge-har-trolig-verdens-hoyeste-selvforsyning-av-mat/o/5-124-304672
- https://matforhelsen.no/norsk-matpolitikk/
- https://www.nrk.no/innlandet/hva-og-hvordan-tjener-egentlig-en-bonde-penger_-bonder-fra-ulike-deler-av-naeringen-gir-sitt-svar-1.16855576
- https://www.altaposten.no/meninger/i/l37mML/hva-er-verdien-av-norsk-matproduksjon
- https://no.wikipedia.org/wiki/Menneskelig_innvirkning_på_naturmiljøet
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-9-20112012/id664980/?ch=4
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-9-20112012/id664980/?ch=2
- https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk-og-jobbskaping
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-9-20112012/id664980/?ch=5
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20232024/id3028626/?ch=1
- https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/nyhetsarkiv/nye-rapporter-om-norsk-matforsyning
- https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/klimatilpasning/klimatilpasning-i-sektorer/landbruk/
- https://www.spireorg.no/nyheter/category/mat-og-landbruk/3
- https://orgprints.org/id/eprint/36468/1/NORSØK RAPPORT_11_2019_Mat og bærekraft.pdf
- https://nettbutikk.bondelaget.no/files/norgesbondelag/Documents/Kunnskapsmateriell/Bærekraftstrategi nedlastbar fil.pdf