Beredskapskoordinatorer sikrer at vi er forberedt på det uventede. De lager planer for å beskytte samfunnet vårt i krisetider. La oss utforske dette spennende yrket og dets bidrag til vår trygghet.
I Hemsedal, med 2000 innbyggere, kan én koordinator ha ansvar for hele lokalsamfunnet. I Alta, med 20 000 innbyggere, kan rollen være mer omfattende. Uavhengig av kommunestørrelse utvikler de robuste beredskapsplaner.
Beredskapskoordinatorer jobber tett med andre fagfolk innen samfunnssikkerhet. De samarbeider med brannvesen, politi, helsepersonell og kommunale ledere. Målet er å skape trygge lokalsamfunn gjennom grundig planlegging.
Ønsker du å gjøre en forskjell for samfunnssikkerheten? Som beredskapskoordinator beskytter du mennesker og infrastruktur mot potensielle farer. La oss se nærmere på denne viktige jobben.
Hva er en Beredskapskoordinator?
En beredskapskoordinator er avgjørende for samfunnssikkerhet. De forbereder organisasjoner og kommuner på mulige kriser. Deres ansvar inkluderer å utvikle beredskapsplaner, koordinere øvelser og samarbeide med ulike etater.
Sentral i krisehåndtering
Beredskapskoordinatorer er ofte del av kommunens kriseledelse. De fungerer som bindeledd mellom aktører i beredskapsarbeidet. Grenland Brann og Redning har en fagleder som ivaretar det daglige beredskapsarbeidet.
Fokus på beredskapsplanlegging
Beredskapskoordinatorer lager planer basert på risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette sikrer at kommuner og organisasjoner er forberedt på ulike scenarioer. Bamble kommune har egne beredskapsplaner for hvert kommunalområde, virksomhet og avdeling.
Beredskapskoordinatorer informerer og forbereder befolkningen på kriser. De formidler viktig informasjon og setter opp nødvendige tiltak. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at innbyggere er selvforsynte i en uke ved kriser.
Bamble kommune har fire faste oppmøtepunkter ved langvarig bortfall av elektronisk kommunikasjon. Dette er et eksempel på tiltak som beredskapskoordinatorer hjelper til med å etablere.
Quick faktaboks om Beredskapskoordinator
Beredskapskoordinatorer sikrer samfunnet mot trusler og kriser. Jobben krever bred kompetanse og spesifikke kvalifikasjoner. De spiller en avgjørende rolle i å forberede og beskytte lokalsamfunn.
Område | Detaljer |
---|---|
Utdanning | Bachelor eller master i samfunnssikkerhet og beredskap |
Arbeidsoppgaver | Risikoanalyser, beredskapsplanlegging, øvelser, opplæring |
Kvalifikasjoner | Analytiske ferdigheter, god kommunikasjonsevne, teamarbeid |
Arbeidssteder | Kommuner, offentlige etater, private organisasjoner |
Lønn | Varierer basert på erfaring og sektor |
Viktige egenskaper | Fleksibilitet, stressmestring, beslutningsevne |
Beredskapskoordinatorer må være klare for det uventede. De trenger solid utdanning i samfunnssikkerhet for å takle komplekse utfordringer. Deres jobb spenner fra planlegging til gjennomføring av beredskapsøvelser.
Analytisk tenkning og god kommunikasjon er viktige ferdigheter. Evnen til å samarbeide med ulike aktører er avgjørende. Fleksibilitet og ro under press er også nødvendig i denne rollen.
Video av Beredskapskoordinator i arbeid
Beredskapskoordinatorer er viktige for samfunnssikkerheten. De håndterer kriser og planlegger beredskapsøvelser. Dette forbereder samfunnet på ulike utfordringer.
Rolle og betydning i samfunnet
Beredskapskoordinatorer trygger innbyggerne. De lager beredskapsplaner basert på grundige analyser. Dette er avgjørende for effektiv krisehåndtering.
I Hamar og Drammen brukes avanserte verktøy for å styrke beredskapen. Kartbaserte plattformer kombinerer datakilder for nøyaktig krisehåndtering.
«En felles forståelse av geografiske data og koordinering i krisesituasjoner er avgjørende for effektiv krisehåndtering,» sier Hans-Erik Gaare, Beredskapskoordinator i Hamar.
Beredskapskoordinatorer jobber tett med kommunens kriseledelse. De aktiverer nødvendige ressurser ved større ulykker eller kriser. Dette kan inkludere opprettelse av evakuerings- og pårørendesentre.
Fokusområder | Verktøy | Samarbeidspartnere |
---|---|---|
Krisehåndtering | Kartbaserte plattformer | Kommunal kriseledelse |
Beredskapsøvelser | Risiko- og sårbarhetsanalyser | Nødetater |
Samfunnssikkerhet | Beredskapsplaner | Nabokommuner |
Hva gjør en Beredskapskoordinator?
En beredskapskoordinator sikrer samfunnets trygghet og sikkerhet. De forbereder kommuner og organisasjoner på mulige kriser og nødsituasjoner. Deres arbeid omfatter flere viktige oppgaver.
Typiske arbeidsoppgaver
Beredskapskoordinatorer utfører risiko- og sårbarhetsanalyser for å finne mulige trusler. De lager beredskapsplaner og utvikler strategier for krisehåndtering. En viktig del er å planlegge og gjennomføre øvelser.
Daglig rutine
En beredskapskoordinator møter ofte kriseledelsen og gjennomgår beredskapsplaner. De samarbeider med nødetater og frivillige organisasjoner. De holder også opplæring for personell.
Spesialoppgaver og ansvarsområder
Beredskapskoordinatorer kan være kommunens veterankontakt eller sekretær for ulike råd. De er bindeledd mellom kriseledelsen og viktige aktører. Dette inkluderer Statsforvalteren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Ansvarsområde | Beskrivelse |
---|---|
Beredskapsråd | Leder årlige møter i februar/mars |
Kriseteam | Koordinerer tverrfaglig psykososialt team |
Samarbeid | Koordinerer med politi, sivilforsvar og nabokommuner |
Beredskapskoordinatorer er viktige for samfunnssikkerhet og trygghet. De sørger for at kommuner er klare for kriser. Deres arbeid med risikoanalyser og beredskapsplaner er avgjørende.
Verktøy og utstyr de bruker
Beredskapskoordinatorer bruker mange digitale verktøy i sitt arbeid. Et sentralt krisestøtteverktøy er DSB-CIM. Dette systemet brukes for planlegging, øvelser og håndtering av hendelser.
God digital kompetanse er avgjørende for å mestre jobben. Beredskapskoordinatorer må kunne bruke ulike programmer og systemer effektivt.
De benytter programvare for risikoanalyse og kommunikasjonssystemer. Databaserte planleggingsverktøy er også viktige i deres daglige arbeid. Disse verktøyene hjelper dem å forberede seg på ulike scenarier.
Verktøy | Bruksområde | Digital kompetanse |
---|---|---|
DSB-CIM | Planlegging, øvelser, hendelseshåndtering | Høy |
Risikoanalyseprogramvare | Vurdering av potensielle trusler | Middels til høy |
Kommunikasjonssystemer | Informasjonsdeling i krisesituasjoner | Middels |
Planleggingsverktøy | Utvikling av beredskapsplaner | Middels til høy |
For å holde seg oppdatert, deltar de ofte i kurs og opplæringsprogrammer. Dette sikrer at de kan bruke de nyeste krisestøtteverktøyene effektivt. Slik kan de beskytte samfunnet på best mulig måte.
Hvem Beredskapskoordinator samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Beredskapskoordinatorer har et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. De jobber tett med kommunens kriseledelse for effektiv håndtering av ulike situasjoner. Dette inkluderer jevnlig kontakt med kommunedirektør og andre sentrale ledere.
Nødetater er viktige i beredskapsarbeidet. Koordinatoren samarbeider med politi, brann og ambulanse for god kommunikasjon ved kriser. Forsvaret og sivilforsvaret er også viktige partnere i større hendelser.
Frivillige organisasjoner er uvurderlige i beredskapsarbeidet. Koordinatoren holder kontakt med disse for rask mobilisering av ekstra hjelp ved behov.
Regionalt og nasjonalt samarbeider koordinatoren med Statsforvalteren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Dette sikrer at lokale planer følger overordnede retningslinjer og beste praksis.
Samarbeidspartner | Rolle i beredskapsarbeid |
---|---|
Kommunal kriseledelse | Overordnet beslutningstaking |
Nødetater | Akutt respons og håndtering |
Frivillige organisasjoner | Støtte og ekstra ressurser |
Statsforvalteren | Regional koordinering |
DSB | Nasjonal veiledning og støtte |
Arbeidstider for Beredskapskoordinator
Beredskapskoordinatorer har ofte fleksibel arbeidstid. De jobber vanligvis kontortid, men må være klare for kriser når som helst. De kan bli kalt inn på kort varsel, selv utenom normal arbeidstid.
I Nes kommune er stillingen en 100% fast stilling. Arbeidsstedet er Rådhusgata i Årnes, nær togstasjonen. Dette gjør det lett å komme seg til jobb ved uventede hendelser.
Beredskap er kjernen i jobben. Koordinatorer må ofte være klare for utrykning ved akutte hendelser. Dette kan bety arbeid på kvelder, helger og helligdager.
Noen har beredskapsvakt og må være klare til å rykke ut raskt. Dette kan innebære å være tilgjengelig døgnet rundt.
Arbeidstid | Beskrivelse |
---|---|
Normal arbeidstid | 08:00 – 16:00, mandag til fredag |
Krisesituasjoner | 24/7 tilgjengelighet ved behov |
Øvelser | Kan foregå utenom normal arbeidstid |
Beredskapsvakt | Roterende vaktordning, ofte ukesvis |
Jobben krever stor fleksibilitet. Ved større øvelser eller kriser kan arbeidstiden bli lang. Dette er viktig fordi beredskap ikke følger en fast timeplan.
Hvordan bli Beredskapskoordinator?
En solid utdanning innen samfunnssikkerhet og beredskap er nødvendig for å bli beredskapskoordinator. Det finnes flere studieløp som kan føre deg mot denne karrieren.
Utdanningskrav
En bachelor eller master i samfunnssikkerhet og beredskap er ofte påkrevd. Disse tilbys ved flere universiteter og høyskoler i Norge. Noen institusjoner har nettstudier eller samlingsbaserte programmer for økt fleksibilitet.
Studieløp
En bachelorgrad tar vanligvis 3 år, mens en mastergrad varer i 5 år. Studiene dekker emner som krisehåndtering, risikoanalyse og bruk av krisestøtteverktøy.
Noen programmer fokuserer på spesifikke områder som offentlig ledelse eller forebygging av katastrofer.
Relevante kurs og videreutdanning
For å styrke din kompetanse kan du ta kurs i:
- Krisehåndtering
- Risikoanalyse
- Bruk av DSB-CIM (krisestøtteverktøy)
- Offentlig forvaltning
Andre nødvendige kvalifikasjoner
Erfaring fra kommunal forvaltning er ofte ønskelig. Sikkerhetsklarering er vanligvis en forutsetning for jobben. Lang og relevant erfaring kan i noen tilfeller veie opp for manglende formell utdanning.
Med riktig utdanning og kvalifikasjoner kan du starte en spennende karriere som beredskapskoordinator. Du vil bidra til å holde samfunnet trygt og sikkert.
Hvor jobber en Beredskapskoordinator?
Beredskapskoordinatorer sikrer samfunnets trygghet og beredskap. De jobber i ulike sektorer og organisasjoner. Hovedsakelig finner man dem i offentlig sektor.
Offentlig sektor
Kommuner er en viktig arbeidsplass for beredskapskoordinatorer. Vågan kommune har for eksempel en beredskapskoordinator i brannvesenet.
Kommunens kriseledelse inkluderer beredskapskoordinatoren sammen med andre nøkkelpersoner. Offentlige etater på fylkes- og statsnivå ansetter også beredskapskoordinatorer.
Privat sektor
Private organisasjoner, særlig innen kritisk infrastruktur, trenger beredskapskoordinatorer. Dette gjelder energiselskaper, transportbedrifter og store industrikonsern.
Sektor | Eksempler på arbeidsplasser |
---|---|
Offentlig | Kommuner, fylkeskommuner, statlige etater |
Privat | Energiselskaper, transportbedrifter, industrikonsern |
Selvstendig | Konsulentvirksomheter, rådgivningstjenester |
Noen beredskapskoordinatorer jobber som selvstendige konsulenter. De gir råd om beredskapsplanlegging og krisehåndtering til ulike kunder.
God kjennskap til beredskapsarbeid er viktig uansett arbeidssted. Evne til å samarbeide på tvers av sektorer er også nødvendig.
Beredskapskoordinatorer styrker samfunnets motstandskraft mot kriser og katastrofer. De spiller en avgjørende rolle i å holde samfunnet trygt.
Arbeidsmiljø
Beredskapskoordinatorer jobber i ulike miljøer, fra kommuner til universiteter. Dette krever stor fleksibilitet og evne til tverrfaglig samarbeid. De møter mange utfordringer i sitt mangfoldige arbeid.
Utfordringer i yrket
Stressmestring er viktig for beredskapskoordinatorer. De må ta raske beslutninger under press i komplekse situasjoner. Som del av kriseledelsen må de ofte være tilgjengelige utenom vanlig arbeidstid.
Fordeler med yrket
Arbeidet bidrar direkte til samfunnssikkerhet og er meningsfylt. Varierte oppgaver holder jobben interessant. Nettverksmøter 4-6 ganger årlig fremmer faglig utvikling og erfaringsutveksling.
Geografisk spredning
Stillinger finnes over hele landet, men mest i større kommuner og byer. Hemsedal kommune har nylig utlyst en fast stilling i kommunedirektørens stab. Universitetet i Oslo, med mange studenter og ansatte, trenger også beredskapskoordinatorer.
Karrieremuligheter
Lønn for en seniorrådgiver i beredskapskoordinering er mellom 615,000 og 677,000 kroner. Stillingen krever ofte høyere utdanning, men lang erfaring kan erstatte dette. God digital kompetanse og kjennskap til krisestøtteverktøy er verdifullt i yrket.
Myter og fakta om Beredskapskoordinator-yrket
Det er mange misforståelser om rollen som beredskapskoordinator. La oss se på noen vanlige myter og fakta om dette viktige yrket.
En vanlig myte er at beredskapskoordinatorer bare jobber under kriser. I virkeligheten bruker de mest tid på planlegging og forebygging. En studie med 19 intervjuer viser at krisehåndtering bare er én del av jobben.
En annen myte er at yrket bare krever teknisk kompetanse. Sannheten er at tverrfaglig kompetanse er nødvendig. Kommunikasjon, ledelse og samarbeid på tvers av etater er like viktig som tekniske ferdigheter.
Myte | Fakta |
---|---|
Jobber kun under kriser | Fokuserer på daglig planlegging og forebygging |
Krever bare teknisk kompetanse | Tverrfaglig kompetanse er essensielt |
Alle kan bli beredskapskoordinator | Krever spesifikk utdanning og ofte erfaring |
Noen tror at hvem som helst kan bli beredskapskoordinator. I virkeligheten krever yrket spesifikk utdanning og erfaring innen krisehåndtering eller offentlig forvaltning.
Studien viser at kommunene er viktige i beredskapsarbeidet. Det anbefales en felles utdanningsmodell for å styrke kompetansen i feltet.
Beredskapskoordinator lønn – Hvor mye tjener en Beredskapskoordinator?
Beredskapskoordinatorers lønn varierer basert på flere faktorer. La oss se på lønnsstatistikk og hva som påvirker inntekten i denne stillingen.
Typisk lønnsnivå
I offentlig sektor følger lønnen ofte kommunale lønnsstiger. I Oslo kommune er lønnstrinnet for en beredskapsrådgiver satt fra 45-55 i kommunens lønnskala.
Dette gir et godt bilde på lønnsnivået i større byer.
Faktorer som påvirker lønnen
Erfaring, utdanning og ansvar er viktige faktorer. Spesielt kvalifiserte kandidater kan oppnå høyere lønn.
- Geografisk plassering
- Størrelse på kommunen eller organisasjonen
- Spesialkompetanse (f.eks. GEO-informasjonsanalyser)
- Sektor (offentlig vs. privat)
Startlønn og gjennomsnittlønn
Startlønnen for en beredskapskoordinator ligger typisk rundt 450 000 – 500 000 kr årlig. Med erfaring kan lønnen stige betraktelig.
Erfarne koordinatorer kan tjene opp mot 700 000 – 800 000 kr eller mer, spesielt i privat sektor.
Erfaring | Offentlig sektor | Privat sektor |
---|---|---|
Nyutdannet | 450 000 – 500 000 kr | 500 000 – 550 000 kr |
5+ års erfaring | 600 000 – 700 000 kr | 650 000 – 750 000 kr |
10+ års erfaring | 700 000 – 800 000 kr | 750 000 – 900 000 kr |
Lønnsstatistikk kan variere. Fagforbundet er det største forbundet for brannforebyggere i Norge. De arbeider for gode lønns- og arbeidsvilkår i bransjen.
Fagforbundet tilbyr også ressurser som HMS-håndbok og yrkesskadedekninger. Disse kan være verdifulle for beredskapskoordinatorer.
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Beredskapskoordinator
En beredskapskoordinator trenger mange ferdigheter for å lykkes. Analytiske evner er viktige for å vurdere risiko og planlegge beredskap. God kommunikasjon er også nødvendig for samarbeid og informasjonsdeling i kriser.
Faglige ferdigheter
Kunnskap om risikoanalyse og kriseledelse er essensielt for en beredskapskoordinator. Evnen til å håndtere stress og ta raske valg er også avgjørende.
En studie fra 2014 viste viktigheten av god koordinering under flommene i Gudbrandsdalen. Samarbeid mellom kommuner, NVE og DSB var kritisk i 2011 og 2013.
Karriere- og utviklingsmuligheter
Beredskapskoordinatorer har gode muligheter for å vokse i karrieren. Erfaring og videreutdanning kan føre til lederstillinger innen beredskap og samfunnssikkerhet. Lederegenskaper blir stadig viktigere med økt ansvar.
Spesialisering og videreutdanning
Det finnes mange spesialiseringsmuligheter, som cybersikkerhet eller naturkatastrofer. En mastergrad i samfunnssikkerhet kan åpne dører til høyere stillinger.
Kurs i kriseledelse eller internasjonal beredskap kan også styrke kompetansen betydelig. Dette kan gi et fortrinn i karrieren.
Alternative roller
Erfarne beredskapskoordinatorer kan sikte mot stillinger som sikkerhetssjef eller beredskapsrådgiver. Disse rollene krever en blanding av analyse, kommunikasjon og lederskap.
Man kan også bli prosjektleder for større beredskapsprosjekter. Disse ferdighetene utvikles gjennom arbeid som beredskapskoordinator.
Arbeidsmarked og etterspørsel
Beredskapskoordinatorer er i økende etterspørsel i dagens arbeidsmarked. Offentlig og privat sektor styrker sine beredskapsavdelinger. De møter nye utfordringer innen samfunnssikkerhet.
Nåværende behov i markedet
Kommuner og bedrifter søker aktivt etter dyktige beredskapskoordinatorer. Midtre Namdal samkommune viser hvordan kommuner samarbeider for å styrke beredskapen. Dette samarbeidet omfatter 7 virksomheter og forbedrer tjenestekvalitet og ressursbruk.
Fremtidsutsikter og trender
Fremtiden ser lys ut for beredskapskoordinatorer. Klimaendringer og digitalisering skaper nye utfordringer som krever spesialisert kompetanse. Cybersikkerhet, klimatilpasning og pandemiberedskap er voksende områder.
Statistikk viser et økende behov for planleggere, med 350-400 nye stillinger årlig. I 2018 var det 1282 søkere til planleggingsutdanninger. Dette tyder på stor interesse for feltet.
Beredskapskoordinatorer er viktige, spesielt i mindre kommuner med knappe ressurser. Yrket vil utvikle seg i takt med teknologiske fremskritt. Digitale verktøy blir stadig viktigere i beredskapsarbeidet.
Nyttige ressurser og lenker
En karriere som beredskapskoordinator byr på mange spennende muligheter. Her finner du verdifulle ressurser og nettverk. De gir innsikt i yrket, faglig utvikling og jobbmuligheter.
Fagorganisasjoner for beredskapskoordinatorer
To viktige fagforeninger er Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Fagforbundet. De tilbyr faglig støtte, kurs og nettverk for beredskapskoordinatorer.
Bransjenettverk og fagfora
Statsforvalteren arrangerer regionale beredskapsnettverk for fagfolk. DSB holder jevnlige fagsamlinger for bransjen. Disse møteplassene er viktige for erfaringsutveksling og faglig oppdatering.
Offisielle kilder for informasjon
Her er nyttige ressurser for oppdatert info om utdanning, lønn og ledige stillinger:
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
- Statsforvalteren
- Kommunenes Sentralforbund (KS)
- Universitetet i Stavanger og Nord Universitet (utdanningsmuligheter)
- NAV, Kommunal Rapport og finn.no (jobbannonser og lønnsstatistikk)
Ressurs | Type informasjon | Nettside |
---|---|---|
DSB | Faglig veiledning, lover og forskrifter | www.dsb.no |
Statsforvalteren | Regionale nettverk, kurs | www.statsforvalteren.no |
KS | Kommunal beredskap, opplæring | www.ks.no |
NAV | Stillingsutlysninger, karriereveiledning | www.nav.no |
Disse ressursene gir deg et solid grunnlag for å utforske beredskapskoordinering. De hjelper deg å holde deg oppdatert på utviklingen i feltet.
Kort oppsummering av hva Beredskapskoordinator innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Beredskapskoordinator er en nøkkelrolle innen samfunnssikkerhet og krisehåndtering. De planlegger og iverksetter tiltak for å forebygge og håndtere ulike krisesituasjoner. Behovet for dyktige koordinatorer har økt på grunn av utfordringer som pandemier og naturkatastrofer.
Yrket er viktig av flere grunner. Helsepersonellkommisjonens utredning viser at bemanningen i helsesektoren ikke er bærekraftig. Dette krever strategisk planlegging og god ressursfordeling.
Beredskapskoordinatorer er avgjørende for å møte disse utfordringene. De utvikler tiltak for effektiv krisehåndtering og sikrer god beredskap i samfunnet.
Karrieremulighetene innen dette feltet er mange og spennende. Man kan jobbe i offentlig sektor, private bedrifter eller som konsulent. Fokuset på samfunnssikkerhet øker, noe som gir gode fremtidsutsikter.
Yrket tilbyr muligheter for spesialisering innen ulike områder av krisehåndtering. Det gir også potensial for lederstillinger innen beredskap og sikkerhet.
FAQ
Hva er hovedansvaret til en beredskapskoordinator?
Hvilken utdanning kreves for å bli beredskapskoordinator?
Hvor jobber typisk en beredskapskoordinator?
Hva er typiske arbeidsoppgaver for en beredskapskoordinator?
Hvilke verktøy bruker en beredskapskoordinator i sitt arbeid?
Hvordan er arbeidstidene for en beredskapskoordinator?
Hva er typisk lønnsnivå for en beredskapskoordinator?
Hvilke personlige egenskaper er viktige for en beredskapskoordinator?
Hvordan ser fremtidsutsiktene ut for beredskapskoordinatorer?
Hvilke karrieremuligheter har en beredskapskoordinator?
Kildelenker
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/2456869
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/882601
- https://www.dsb.no/kurs-og-konferanser/beredskapsplanlegging-i-kommunen-digitalt/
- https://www.bamble.kommune.no/beredskap/
- https://www.regjeringen.no/no/tema/samfunnssikkerhet-og-beredskap/innsikt/hovedprinsipper-i-beredskapsarbeidet/id2339996/
- https://www.nissedal.kommune.no/kommunens-arbeid-med-beredskap.506192.nn.html
- https://www.geodata.no/aktuelt/beredskap-i-kommunene—geografisk-data-er-nodvendig-for-felles-situasjonsforstaelse
- https://www.nord-aurdal.kommune.no/toppmeny-header/om-kommunen/samfunnssikkerhet-og-beredskap/dette-gjor-kommunen/
- https://www.gjovik.kommune.no/egenberedskap/planer-for-kriseberedskap/
- https://www.dsb.no/kurs-og-konferanser/kurssenteret/2022/beredskapsplan-i-kommunen2/
- https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-07-1157
- https://publikasjoner.nve.no/veileder/2011/veileder2011_01.pdf
- https://www.ojs.novus.no/index.php/TFK/issue/download/283/98
- https://hedalen.no/wp-content/uploads/2024/02/Ros-analyse-Sor-Aurdal-kommune-2020-2024-Offentlig-versjon.pdf
- https://jobbsafari.no/jobb/beredskapskoordinator-1870896
- https://www.sorreisa.kommune.no/prosjektstilling-samfunnssikkerhet-og-beredskap.6606282-481867.html
- https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/veiledere/veileder_til_forskrift_om_kommunal_beredskapsplikt.pdf
- https://www.studentum.no/utdanning/samfunnssikkerhet-og-beredskap
- https://jobbsafari.no/jobb/samfunnssikkerhet-og-beredskapskoordinator-2963666
- https://vagan.kommune.no/sikkerhet-og-beredskap/beredskap-i-vagan/
- https://www.uio.no/om/hms/beredskap/funksjonsbeskrivelse.html
- https://karriere.no/jobb/beredskapskoordinator-radgiver-5485728
- https://www.jobbnorge.no/en/available-jobs/joblisting/pdf/234060
- https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2469562/Arnesen_Marianne_Joval_Karen-Anna.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://karriere.no/jobb/beredskapsradgiver-4838508
- https://www.fagforbundet.no/yrke/brann-redning-og-forebygging/
- https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/273735/Lindanger_Hanne_R.pdf?sequence=3
- https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/12762/144799003.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/146089/Nr237.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://www.regjeringen.no/contentassets/87316d1493af4eaca5e5eecfb978255d/gronning.pdf
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/styringsdokument-for-arbeidet-med-samfunns-sikkerhet-og-beredskap-i-kunnskapssektoren/id2512037/?ch=3
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-17/id2982767/?ch=4
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-16/id2982388/?ch=6
- https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2458725/Haavik_Camilla.pdf?sequence=4&isAllowed=y