Tenk deg å designe teknologiske løsninger som driver virksomheter fremover. Som systemarkitekt kan du forme organisasjoners digitale fremtid. La oss utforske denne spennende rollen og veien dit.
Systemarkitekter er nøkkelpersoner i IT-bransjen. De planlegger og designer omfattende teknologiske systemer. Med solid teknisk innsikt jobber de i store bedrifter, både offentlige og private.
Utdanningen er vanligvis en mastergrad i informatikk eller datavitenskap. Lønnen er konkurransedyktig og varierer basert på erfaring og sektor. Yrket byr på gode muligheter for videreutvikling og spesialisering.
Vi skal nå se nærmere på utdanningsløpet for systemarkitekter. Vi skal også undersøke arbeidsoppgaver, lønn og karrieremuligheter i Norge.
Hva er en Systemarkitekt?
En systemarkitekt lager tekniske design for IT-systemer eller prosjekter. De kan spesialisere seg som infrastruktur-, løsnings- eller konsernarkitekt. Deres ansvar er å skape IT-systemer som fungerer effektivt i en organisasjon.
Kort definisjon av yrket Systemarkitekt
Systemarkitekten er nøkkelpersonen i IT-prosjekter. De lager det tekniske designet og arkitekturen for IT-systemer. Deres mål er å møte organisasjonens behov med robuste og skalerbare løsninger.
De jobber tett med brukere, sponsorer og andre fagfolk. Sammen definerer de systemkravene. Systemarkitekten analyserer også kostnader og nytte, og lager akseptansetestkrav.
I Norge er systemarkitekt ikke en beskyttet tittel, i motsetning til «sivilarkitekt». I USA er bruken av «architect» regulert i mange stater. I Storbritannia er det lov å bruke innen IT og programvare.
Systemarkitekter spiller en viktig rolle i IT-prosjekter. De sikrer at systemene møter organisasjonens mål og fungerer godt i praksis.
Fakta om Systemarkitekt
Systemarkitekter er nøkkelpersoner i IT-prosjekter. De lager det tekniske designet som binder sammen systemkomponenter. Deres unike kompetanse kombinerer teknisk kunnskap og evne til å se helheten.
Systemarkitekter kan ha ulike roller. Dette inkluderer Infrastrukturarkitekt, Teknisk Arkitekt, Løsningsarkitekt, Konsernarkitekt og Servicearkitekt. Rollene avhenger av prosjektets omfang og fokus.
Systemarkitektenes oppgaver kan spesifiseres videre som Infrastrukturarkitekt, Teknisk Arkitekt, Løsningsarkitekt, Konsernarkitekt eller Servicearkitekt, avhengig av prosjektets omfang og fokus. I serviceorientert arkitektur kan en Servicearkitekt designe hver tjeneste i systemet.
| Relaterte yrker | Antall studentrabatter | Oppdatert dato |
|---|---|---|
| Dataanalytiker / Data Scientist, Databasekonsulent / Databaseutvikler, Dataelektroniker, Dataingeniør, ERP-spesialist, E-sport utøver, Forsker innen informasjonsteknologiske fag, og IKT-servicemedarbeider | 1,983 | 31.03.2014 |
Tittelen arkitekt er ikke beskyttet i Norge. Det er vanlig å spesifisere systemarkitektrollen for å tydeliggjøre ansvarsområdet. I USA og Storbritannia er bruken av arkitekt mer regulert, men aksepteres innen IT.
«Systemarkitekter er uunnværlige for å sikre at ulike IT-løsninger i en organisasjon fungerer sammen på en effektiv måte.»
Utdanning og kompetansekrav for fakta Systemarkitekt finner du på Studievalg.no. Jobbmuligheter for informasjon Systemarkitekt er tilgjengelig på KarriereStart.no.
Flere studiealternativer finnes for deg som vil bli fakta Systemarkitekt. Et eksempel er studier ved Høyskolen Kristiania.
Video av Systemarkitekt i arbeid
Systemarkitekter er viktige i utviklingen av moderne IT-infrastruktur. De lager effektive systemer som støtter bedrifters drift og mål. Systemarkitekter hjelper med å effektivisere prosesser og digitalisere tjenester.
Systemarkitekt: Rolle og betydning i samfunnet eller i sin bransje
Systemarkitekter knytter sammen IT-infrastruktur og forretningsbehov. De lager tekniske design for å få programvare, databaser og nettverk til å fungere sammen. Dette er viktig for å digitalisere prosesser og tilby moderne tjenester.
I et stadig mer digitalt samfunn er systemarkitekter svært viktige. De bidrar til å utvikle effektive IT-løsninger for bedrifter og myndigheter. Dette gjør det enklere for folk og bedrifter å bruke digitale tjenester.
Norge bruker milliarder på programvareutvikling hvert år. Behovet for dyktige systemarkitekter er stort. Mange bedrifter sliter med å finne kvalifiserte folk. Systemarkitekter er derfor ettertraktet i arbeidsmarkedet.
NTNU tilbyr spennende muligheter for studenter innen systemarkitektur. Dette inkluderer praksisplasser og gode jobbmuligheter etter utdanningen.
«Systemarkitekter er nøkkelpersoner i den digitale transformasjonen av samfunnet. De bidrar til å gjøre tjenester mer effektive og brukervennlige for både innbyggere og virksomheter.»
Hva gjør en Systemarkitekt?
Systemarkitekter er nøkkelpersoner i IT-systemutvikling. De planlegger, designer og koordinerer tekniske løsninger for organisasjoners digitale infrastruktur. Deres jobb omfatter mange viktige ansvarsområder.
Typiske arbeidsoppgaver for Systemarkitekt
- Analysere forretningsbehov og tekniske krav
- Utvikle tekniske spesifikasjoner og dokumentere arkitektur
- Samarbeide med utviklere, prosjektledere og andre interessenter
- Evaluere og integrere nye teknologier
- Sørge for at ulike løsninger og systemer fungerer sammen
- Sikre skalerbarhet, ytelse og tilgjengelighet i IT-systemene
Daglig rutine
En systemarkitekts arbeidsdag er variert og utfordrende. De har møter med interessenter og analyserer tekniske behov. De lager arkitekturmodeller og vurderer nye teknologiske løsninger.
Systemarkitekter er sentrale i beslutninger om IT-infrastruktur og systemutvikling. De bidrar med sin ekspertise for å sikre effektive og fremtidsrettede løsninger.
Spesialoppgaver
Systemarkitekter kan ha ulike spesialiseringer. Infrastrukturarkitekter designer maskinvare, mens løsningsarkitekter fokuserer på programvareprosjekter. Konsernarkitekter har ansvar for selskapets overordnede IT-arkitektur.
I store organisasjoner kan disse rollene være delt i et hierarki. Dette kan inkludere konsernarkitekt, løsningsarkitekt og servicearkitekt.
Eksempler på konkrete oppgaver og ansvarsområder for Systemarkitekt
Systemarkitekter designer og implementerer skybaserte løsninger. De utvikler skalerbare applikasjonsarkitekturer og integrerer ulike IT-systemer. De sikrer også ytelsen til kritiske IT-tjenester.
De samarbeider tett med utviklingsteam og forretningsinteressenter. Målet er å levere helhetlige digitale løsninger som møter organisasjonens behov.
Verktøy og utstyr de bruker
Systemarkitekter bruker spesialiserte verktøy for å jobbe effektivt. Disse verktøyene hjelper dem med å designe og implementere komplekse systemer. La oss se på noen av de viktigste verktøyene.
- Modelleringsverktøy for systemarkitektur – Disse programvarene muliggjør visuell representasjon og utvikling av komplekse systemdesign.
- Prosjektstyringsverktøy – Prosjektledere og systemarkitekter bruker slike verktøy for å planlegge, organisere og følge opp ulike prosjektoppgaver.
- Programmeringsmiljøer – Integrerte utviklingsmiljøer som gjør det enklere å kode, teste og implementere systemløsninger.
- Visualiseringsverktøy – Verktøy som lar systemarkitekter kommunisere systemdesign og arkitektur til ikke-tekniske interessenter på en tydelig og forståelig måte.
Systemarkitekter bruker også kraftige datamaskiner og spesialutstyr. Dette inkluderer avanserte skjermer og nettverksutstyr. Slikt utstyr hjelper dem å håndtere komplekse oppgaver.
I 2023 viste statistikk at mange systemarkitekter har mastergrader. Populære studier er Computational Science og Teknologi med spesialisering. Telemedicine og E-health er også vanlige valg.
| Verktøy | Beskrivelse |
|---|---|
| Modelleringsverktøy | For visuelle representasjoner av systemdesign og arkitektur |
| Prosjektstyringsverktøy | For planlegging, organisering og oppfølging av prosjektoppgaver |
| Programmeringsmiljøer | Integrerte verktøy for koding, testing og implementering |
| Visualiseringsverktøy | For effektiv kommunikasjon av systemdesign til interessenter |
Med disse verktøy og utstyr kan Systemarkitekter jobbe effektivt. De sikrer at komplekse systemer blir vellykket laget og satt i drift.
Hvem Systemarkitekt samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Som systemarkitekt knytter du sammen ulike fagområder og interessenter. Du jobber tett med utviklere, prosjektledere og forretningsanalytikere. Din forståelse for tekniske løsninger og forretningsbehov gjør deg til et viktig bindeledd.
Du samarbeider ofte med ledelsen i organisasjonen. Dette er viktig for å sikre at teknologien støtter forretningens mål. Du har også jevnlig kontakt med kunder og sluttbrukere.
Gjennom dialog og involvering sørger du for at systemene møter reelle behov. Dette er avgjørende for å skape effektive løsninger som gir verdi.
- Tett samarbeid med utviklere, prosjektledere og forretningsanalytikere
- Bindeledd mellom teknologi og forretningsledelse
- Jevnlig samarbeid med kunder og sluttbrukere for å forstå behov
Gjennom samarbeid Systemarkitekt og team Systemarkitekt, sikrer du verdifulle systemer for organisasjonen. God kommunikasjon på tvers av fagområder er en nøkkelferdighet for en dyktig systemarkitekt.
Arbeidstider for Systemarkitekt
Systemarkitekter i Norge har ofte fleksible arbeidstider. Jobben innebærer varierte oppgaver og prosjektbaserte leveranser. Hver arbeidsdag kan være forskjellig for en systemarkitekt.
De fleste jobber vanlig kontortid. Noen perioder kan være mer intense når viktige prosjekter nærmer seg slutten. Hjemmekontor er vanlig og gir ekstra arbeidstidsfleksibilitet.
Yrket krever tilpasningsevne når det gjelder arbeidstid. De fleste systemarkitekter setter pris på denne fleksibiliteten. Det gjør at de kan tilpasse hverdagen etter prosjektbehov og livssituasjon.
| Nøkkelfunn om Systemarkitekters Arbeidstider |
|---|
| – Fleksible arbeidstider, men perioder med mer intensiv innsats |
| – Mulighet for hjemmekontor er vanlig |
| – Tilpasningsevne til varierende arbeidsbehov kreves |
| – De fleste verdsetter fleksibiliteten i yrket |
Systemarkitekters arbeidstid preges av fleksibilitet og tilpasning til prosjekter. De kan ofte jobbe hjemmefra når det passer. Dette gir en god balanse mellom jobb og fritid.
Hvordan bli Systemarkitekt?
En mastergrad i informatikk eller lignende er ofte nødvendig for å bli Systemarkitekt. Studier som Master i informatikk: programmering og systemarkitektur er relevante. Disse programmene lærer deg å lage IT-systemer uten tidligere erfaring.
Praktisk erfaring fra IT-prosjekter er også viktig. Mange studier tilbyr praksisopphold eller bedriftssamarbeid. Sertifiseringer som TOGAF eller AWS Certified Solutions Architect kan styrke din kompetanse.
Kontinuerlig læring er viktig for en Systemarkitekt. Etter utdanningen finnes det mange spennende jobbmuligheter. Du kan jobbe med systemutvikling eller som konsulent i ulike virksomheter.
Utdanningskrav for Systemarkitekt
- Mastergrad i informatikk, datateknologi eller lignende
- Relevant praksis fra IT-prosjekter
- Sertifiseringer som TOGAF eller AWS Certified Solutions Architect
Studieløp for Systemarkitekt
- Bachelor i informatikk, dataingeniør eller tilsvarende
- Master i informatikk: programmering og systemarkitektur
- Mulighet for videre doktorgrad og forskning
Relevante kurs og videreutdanning for Systemarkitekt
- Sertifiseringer som TOGAF og AWS Certified Solutions Architect
- Kurs i prosjektledelse, virksomhetsarkitektur og informasjonssikkerhet
- Deltagelse i fagforeninger og nettverk innen IT-bransjen
«Utviklere som kan bidra til å automatisere og effektivisere arbeidsoppgaver blir etterspurt i ulike bransjer, med behov for å jobbe både kreativt og systematisk.»
Hvor jobber en Systemarkitekt?
Systemarkitekter har mange jobbmuligheter i ulike bransjer. De jobber ofte i IT-bedrifter, konsulentselskaper, banker og finansinstitusjoner. Mange jobber også i offentlige etater og direktorater. Noen velger å være selvstendige konsulenter.
Systemarkitekter er viktige i utvikling av komplekse IT-systemer. De designer den tekniske arkitekturen for IT-prosjekter.
Varierende arbeidsområder og fokusområder
Systemarkitekter kan jobbe i mange bransjer og teknologiske fokusområder. Noen spesialiserer seg innen infrastrukturarkitektur, løsningsarkitektur, konsernarkitektur eller servicearkitektur.
I privat sektor jobber de tett med bedriftens strategier og mål. I offentlig sektor utvikler de viktige IT-systemer for samfunnet.
| Arbeidssted | Eksempler |
|---|---|
| IT-bedrifter | Microsoft, Oracle, IBM, Accenture |
| Konsulentselskaper | Atea, Bouvet, EVRY, Sopra Steria |
| Banker og Finans | DNB, Nordea, Storebrand, SpareBank 1 |
| Offentlig sektor | Husbanken, NAV, Skatteetaten, Direktoratet for e-helse |
| Selvstendige | Egne konsulentselskaper, frilans |
En systemarkitekt må ha god IT-kompetanse og forståelse for viktige systemer. De må også kunne samarbeide med folk fra ulike fagområder.
Arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøet for systemarkitekter i Norge er dynamisk og intellektuelt stimulerende. De jobber med ny teknologi og påvirker viktige systemer. Dette har stor betydning for virksomheter og samfunn.
Utfordringer i Systemarkitekt-yrket
Systemarkitekter møter spennende oppgaver, men også utfordringer. De håndterer høyt tempo og komplekse problemer. Dette kan føre til stress og lange arbeidsdager.
Evnen til å prioritere og strukturere arbeidet er viktig. Tett samarbeid med andre er også nødvendig.
Fordeler med Systemarkitekt-yrket
Som systemarkitekt kan du forme fremtidens digitale løsninger. Du får innsikt i avansert teknologi og påvirker store systemer. Mange opplever dette som svært meningsfylt.
Work-life balance for Systemarkitekt
Balansen mellom jobb og privatliv varierer for systemarkitekter. Mange har fleksible arbeidstider og mulighet for hjemmekontor. Dette gjør hverdagen mer håndterbar.
Noen perioder kan likevel ha høyt arbeidstempo og lange dager.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Systemarkitekter finner jobb over hele Norge, men mest i større byer. Her er etterspørselen etter deres kompetanse størst. Jobbmulighetene er godt fordelt geografisk.
Myter og fakta om Systemarkitekt-yrket
Systemarkitekt-yrket er mer enn bare teknologi. Det krever gode kommunikasjonsevner og forretningsforståelse. Systemarkitekter samarbeider tett med kunder og utviklere for å omsette forretningsbehov til tekniske løsninger.
Yrket er dynamisk og krever kontinuerlig læring. Systemarkitekter må holde seg oppdatert på ny teknologi og metoder. De designer fleksible og fremtidsrettede IT-systemer i takt med den raske teknologiske utviklingen.
Rollen til en systemarkitekt er i stor grad strategisk. De må forstå forretningens behov og skape effektive IT-løsninger. God forretningsforståelse og kommunikasjonsevner er like viktige som teknisk kompetanse.
- Myte: Systemarkitekt-yrket handler bare om teknologi.
- Realitet: Jobben krever også gode kommunikasjonsevner og forretningsforståelse.
- Myte: Yrket er statisk og krever ikke kontinuerlig oppdatering.
- Realitet: Systemarkitekter må holde seg oppdatert på ny teknologi og metoder.
Systemarkitekt-yrket er mer nyansert enn mange tror. Det handler om å forstå forretningens behov og skape passende IT-systemer. Kommunikasjon, forretningsforståelse og tilpasningsevne er nøkkelferdigheter i dette yrket.
«Systemarkitekter er ikke bare tekniske eksperter, men også strategiske rådgivere som ser helheten og koblingen mellom forretning og teknologi.»
Systemarkitekt lønn – Hvor mye tjener en Systemarkitekt?
Lønnen for Systemarkitekter i Norge varierer mye. Faktorer som erfaring, spesialisering og sektor påvirker inntekten. Likevel er lønn Systemarkitekt og inntekt Systemarkitekt generelt konkurransedyktig sammenlignet med andre IT-yrker.
Typisk lønnsnivå eller lønnsspekter
Statistisk sentralbyrå (SSB) viser interessante tall for IT-stillinger i Norge. Ved inngangen til 2023 var gjennomsnittlig årslønn 726,733 kr. Dette var 20% høyere enn gjennomsnittet for alle norske arbeidstakere.
Faktorer som påvirker lønnen
Startlønnen for IT-konsulenter, inkludert Systemarkitekter, varierer mye. Utdanning, erfaring og sektor spiller en rolle. Nyutdannede kan forvente å tjene mellom 568,135 og 679,846 kr årlig i 2023.
Erfaring har stor betydning for lønnsutviklingen. Den største økningen skjer tidlig i karrieren. Deretter stiger lønnen jevnt frem til slutten av 40-årene.
Geografisk plassering påvirker også lønnen. Sentrale byområder som Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim har høyere gjennomsnittslønninger.
Startlønn og gjennomsnittlønn for Systemarkitekt
Statistikkene viser at Systemarkitekter kan forvente konkurransedyktige lønninger i Norge. Gjennomsnittlig månedslønn er 51,110 kr, mens årslønnen er 613,320 kr. Dette viser at yrket tilbyr attraktiv kompensasjon.
«Erfaring har betydning for lønn, med lønnsøkningen størst tidlig i karrieren frem til tidlig i 30-årene, deretter en jevn stigning frem til slutten av 40-årene, og deretter stagnering i lønnsutviklingen ved 50 år.»
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Systemarkitekt
Systemarkitekter trenger spesifikke egenskaper og ferdigheter for å lykkes. De bygger bro mellom forretningsbehov og teknologiske løsninger. Derfor må de ha både teknisk ekspertise og god forretningsforståelse.
Faglige ferdigheter som kreves for å lykkes som Systemarkitekt
- Grundig forståelse av ulike IT-systemer, arkitekturprinsipper og -mønstre
- Erfaring med kravspesifisering, systemdesign og prosjektledelse
- Kompetanse innen programvare- og systemutvikling
- Kjennskap til relevante standarder, rammeverk og metodikker
- Evne til å kommunisere effektivt med både tekniske og forretningsrelaterte interessenter
Karriere- og utviklingsmuligheter
Systemarkitekter har mange karrieremuligheter. De kan spesialisere seg innen spesifikke teknologier eller bransjer. Noen tar på seg lederstillinger som IT-direktør.
Andre blir prosjektledere eller forretningskonsulenter. Videre utdanning og sertifiseringer er viktig for å holde seg oppdatert.
Mulighet for spesialisering, avanserte stillinger eller videre utdanning for Systemarkitekt
Systemarkitekter kan spesialisere seg innen skytjenester, stordata, kunstig intelligens eller sikkerhet. De kan avansere til roller som IT-leder, arkitektursjef eller teknologirådgiver.
Videreutdanning og sertifiseringer styrker karrieremulighetene. Kurs innen enterprise-arkitektur, systemintegrasjon eller prosjektledelse er nyttige.
Interne karrierestiger og alternative roller for Systemarkitekt
Erfarne Systemarkitekter kan bli forretningskonsulenter, prosjektledere eller produktansvarlige. Interne karrierestiger kan føre til lederstillinger som IT-direktør eller arkitektursjef.
Uansett stilling er det viktig å utvikle både tekniske ferdigheter og forretningsforståelse.
| Nøkkelferdigheter | Personlige egenskaper |
|---|---|
|
|
Systemarkitekter trenger solid teknisk kompetanse og gode personlige egenskaper. Analytisk tenkning, problemløsning og effektiv kommunikasjon er viktig. Karrieremuligheter inkluderer spesialisering, lederstillinger og alternative roller innen IT og forretningsutvikling.
Arbeidsmarked og etterspørsel
Arbeidsmarkedet for systemarkitekter i Norge er sterkt. Digitaliseringen øker etterspørselen etter slike fagfolk. NAV-statistikk viser 1,004 ledige IKT-stillinger i oktober, en nedgang på 32% fra i fjor.
Vi ser en liten oppgang i stillinger for programvareutviklere. Applikasjonsprogrammerere og systemanalytikere/systemarkitekter står for hovedtyngden av nedgangen. Antallet jobbsøkere for systemarkitekt har økt betydelig siden i fjor.
Fremtidsutsikter og trender
Fremtidsutsiktene for systemarkitekter er positive, tross lavere etterspørsel nå. Behovet for ekspertise innen skyteknologi, IoT og kunstig intelligens forventes å vokse. Å holde seg oppdatert på nye teknologier blir avgjørende.
«Etterspørselen etter kandidater med kompetanse innen programmering og systemarkitektur er svært stor i arbeidsmarkedet.»
IKT-sektoren byr fortsatt på gode jobbmuligheter. Dette til tross for rentehevinger og høy inflasjon. Lav arbeidsledighet i Norge tyder på et positivt arbeidsmarked generelt.
Nyttige ressurser og lenker
Som Systemarkitekt må du holde deg oppdatert på faglige utviklinger. Det finnes mange nyttige ressurser og nettverk for deg. Disse kan hjelpe deg å vokse i yrket ditt.
Aktuelle fagorganisasjoner for Systemarkitekt
To viktige fagorganisasjoner for Systemarkitekter i Norge er:
- Den Norske Dataforening – en organisasjon som samler IT-profesjonelle og tilbyr kurs, konferanser og interessegrupper.
- IKT-Norge – en bransjeorganisasjon som representerer IT- og telekombedrifter og jobber for å fremme digitalisering og teknologiutvikling i Norge.
Bransjenettverk og fagfora innen Systemarkitekt-yrket
Å delta i bransjenettverk og fagfora kan være svært verdifullt. Her er noen eksempler:
- NOKIOS (Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor) – en årlig konferanse for å diskutere digitalisering og IT-utvikling i offentlig sektor.
- Ulike LinkedIn-grupper og online-fora for Systemarkitekter og andre IT-profesjonelle.
Offisielle kilder for utdanning, lønnsstatistikk og stillingsutlysninger
Leter du etter utdanning, lønnsinfo eller jobber? Disse kildene kan hjelpe:
- Statistisk sentralbyrå (SSB) – gir offisiell statistikk om arbeidsmarked, lønninger og utdanning.
- NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) – har oversikt over akkrediterte utdanningstilbud i Norge.
- Finn.no og NAV.no – jobbtjenester som annonserer ledige stillinger innen IT og teknologi.
Bruk disse ressursene og nettverkene aktivt. De kan holde deg oppdatert og hjelpe deg å finne gode jobber. Du kan også bygge verdifulle faglige relasjoner.
Kort oppsummering av hva Systemarkitekt innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Systemarkitekter er nøkkelen til effektive IT-systemer i moderne organisasjoner. De designer og optimaliserer komplekse teknologiske løsninger. Disse ekspertene kobler sammen alt fra smarte hjem til avanserte industrianlegg.
Deres avanserte tekniske kompetanse og evne til datahåndtering gjør dem svært ettertraktet. De samarbeider med programvareutviklere, nettverksingeniører og sikkerhetseksperter. Sammen skaper de integrerte og skalerbare IT-systemer.
Yrket byr på spennende muligheter for faglig utvikling og innflytelse. Med økende digitalisering, forventes etterspørselen etter dyktige Systemarkitekter å forbli høy. Erfarne Systemarkitekter tjener ofte mellom 600 000 og 900 000 NOK årlig.
FAQ
Hva er en Systemarkitekt?
Hvilke arbeidsoppgaver har en Systemarkitekt?
Hvilke verktøy og utstyr bruker en Systemarkitekt?
Hvem samarbeider en Systemarkitekt med?
Hvordan blir man Systemarkitekt?
Hvor jobber en Systemarkitekt?
Hva kjennetegner arbeidsmiljøet for Systemarkitekter?
Hvor mye tjener en Systemarkitekt?
Hvilke personlige egenskaper og ferdigheter kreves for å lykkes som Systemarkitekt?
Hvordan ser fremtidsutsiktene ut for Systemarkitekter?
Kildelenker
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/it-arkitekt
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/it-konsulent
- https://no.wikipedia.org/wiki/Systemarkitekt
- https://no.wikipedia.org/wiki/Systemarkitektur
- https://www.dfindconsulting.no/hva-vi-kan?title=systemarkitektur
- https://karrierestart.no/yrke/567
- http://www.studenttorget.no/systemarkitekt
- https://www.ntnu.no/studier/bprog/jobbmuligheter
- https://www.dataforeningen.no/vi-laerte-mye-sier-tre-teknologer-om-ark/
- https://www.kode24.no/jobb/jobbe-med-systemarkitektur-og-radgivning-pa-verdens-storste-geografiske-it-plattform/75502398
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/systemutvikler
- https://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/INF3290/h13/presentasjoner/25oktober_2013.pdf
- https://www.advansia.no/tjenester/digitalisering-proptech
- https://karriere.hyr.no/jobs/5035625-vi-soker-ansvarlig-soker
- https://karriere.amestoaccounthouse.no/jobs/4879781-supervisor
- https://www.dn.no/staticprojects/annonsorinnhold/dn/ledig-stilling/Systemarkitekt/
- https://www.tb-group.se/nb/roll/rekruttere-systemarkitekt
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/64993
- https://www.uio.no/studier/program/informatikk-programmering/hvorfor-velge
- https://jobbsafari.no/jobb/er-du-var-nye-systemarkitekt-614779
- https://jobbsafari.no/jobb/vi-sker-systemarkitekt-som-skal-forvalte-og-lede-utviklingsarbeidet-knyttet-til-hr-i-etterretningstjenestens-erp-systemer-9764478
- https://thales.teamtailor.com/jobs/4432422-system-architect-security
- https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=382619397&srsltid=AfmBOoovWEmWrzWfeWVUsLs7g-F7P9F_qdp6aJQxwMqQr7Gs-c99CrEF
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/1423268
- https://yrkesportalen.no/yrke/it-arkitekt-utdanning-lonn-arbeidsoppgaver-jobbmuligheter
- https://yrkesportalen.no/yrke/it-losningsarkitekt-utdanning-lonn-arbeidsoppgaver-jobbmuligheter
- https://www.naturfagsenteret.no/c1515603/binfil/download2.php?tid=1783514
- https://emagine.no/blogs/it-konsulent-lonn/
- https://www.nito.no/medlemsfordel/case/juridisk-og-lonn/systemanalytiker-lonn/
- https://ifashion-no.decorexpro.com/arhitektor/sistemnyj/
- https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=383364553&srsltid=AfmBOoom5GvwsnKuV-TeX1tEnTdIf6KiR1dxXmYeR_1Jj5RRR4f-WL0q
- https://www.uia.no/studier/jobb-og-karriere/slik-gjor-du-et-godt-jobbintervju.html
- https://www.kode24.no/artikkel/stor-nedgang-i-ledige-jobber-for-utviklere-klart-lavere-enn-i-fjor/80475709
- https://www.titan.uio.no/blogg/morten-daehlen/2018/fremtidens-losninger-er-avhengig-av-robust-programvare.html
- https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/K3oaKe/den-nye-maktbalansen-i-arbeidslivet
- https://tenkdigitalt.no/blog/programvareutvikling/
- https://dvikan.no/ntnu-studentserver/kompendier/Kompendie[82].pdf
- https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/ikt-politikk/ikt-trender.pdf
- https://yrkesportalen.no/yrke/iot-arkitekt-utdanning-lonn-arbeidsoppgaver-jobbmuligheter
- https://studenttorget.no/frisor
