Lurer du på hva rollen som programfaglærer innebærer? Vi skal se nærmere på dette spennende yrket. Vi undersøker utdanning, lønn, arbeidsoppgaver og jobbmuligheter.
Hvorfor velger noen lærere å bli programfaglærere? Hvilke fordeler og utfordringer møter de i arbeidet sitt? La oss utforske dette yrket i detalj.
Hva er en Programfaglærer?
En programfaglærer er ekspert innen et yrkesfaglig område. De underviser i praktiske og teoretiske fag. Deres mål er å forberede elever på fremtidige yrker.
Disse lærerne kombinerer fagkunnskap med pedagogiske ferdigheter. De kan spesialisere seg i områder som elektro, datateknologi eller helse- og oppvekstfag.
Kort definisjon av yrket Programfaglærer
Programfaglærere er viktige for videregående utdanning. De gir elevene nødvendig opplæring innen spesifikke yrkesfag. Deres rolle er å utdanne fremtidens fagarbeidere.
Et prosjekt fra HK-dir kalles Kombinasjonsforsøket. Det viste at programfaglærere ble mer bevisste på språkutviklende undervisning. De begynte å se elevenes morsmål som en ressurs.
Skoleledere og lærere tilpasset undervisningen. Målet var at elevene skulle oppnå fagbrev.
«Programfaglærere kombinerer faglig ekspertise med pedagogiske ferdigheter for å forberede elever på fremtidige yrker.»
Fakta om Programfaglærer
Programfaglærere er viktige i norsk utdanning, spesielt på yrkesfaglige videregående skoler. De har ofte yrkeserfaring og pedagogisk utdanning. Dette gjør dem gode til å blande teori og praksis i undervisningen.
I Oslo kommune har programfaglærere en sentral rolle. Kommunen har over 88,600 elever og lærlinger. Utdanningsetaten forvalter et årlig budsjett på rundt 14 milliarder kroner.
Ulsrud videregående skole søker programfaglærere innen Elektro og Datateknologi. De trenger 353 kandidater for en fast 100% stilling. Ønskede kvalifikasjoner er fagbrev eller relevant høyere utdanning.
Lærerne jobber i team for å planlegge og evaluere undervisningen. De har ansvar for elevoppfølging og faglig-administrative oppgaver. De deltar også aktivt i samarbeid på skolen.
Lønn bestemmes etter avtaler, og skolen tilbyr pensjon i Statens Pensjonskasse. Lærerne skal bidra til utvikling av avdelingens systemer og læremidler.
Ulsrud videregående er en inkluderende arbeidsplass i Oslo kommune. Skolen ligger 22 km fra Bergen sentrum i skjærgården.
Programfaglærerutdanning
Programfaglærere trenger godkjent pedagogisk utdanning og relevant fagbakgrunn. Et eksempel er Andrespråkspedagogikk 1: 11.-13. trinn ved Høgskolen i Østfold (HiØ).
- Studiepoeng: 15
- Studiested: HiØ, Halden
- Undervisningsspråk: Norsk, svensk og dansk
- Varighet: ½ år
- Forventet arbeidsinnsats: Ca. 400 timer
- Antall arbeidskrav: To
- Eksamensform: Muntlig, individuell eksamen ca. 25 minutter
- Sensorordning: En intern sensor og en ekstern sensor
- Karakterregel: A-F
Kvalifiserte programfaglærere forbereder elever på ulike yrkesfaglige områder. De bruker sin faglige ekspertise og pedagogiske kompetanse. Dette gir elevene en meningsfull og relevant opplæring.
Video av Programfaglærer i arbeid
Programfaglærere er nøkkelen til å utdanne fremtidens fagarbeidere i Norge. De gir elever viktig praktisk og teoretisk kunnskap for arbeidslivet. Disse lærerne knytter sammen utdanning og næringsliv.
De former kompetent arbeidskraft for ulike bransjer. Programfaglærere er avgjørende for å opprettholde og utvikle Norges fagarbeiderbase.
Programfaglærer: Rolle og betydning i samfunnet eller i sin bransje
Programfaglærere bidrar aktivt til å utdanne dyktige fagpersoner for arbeidslivet. De sikrer at elever får nødvendig praktisk og teoretisk opplæring for yrket.
En undersøkelse viser at 62% av nye elever kan trenge språkstøtte i ulike fag. Programfaglærerne tilrettelegger for denne språklige utviklingen. 85% av lærerne bruker praktiske fag for å styrke språklæringen effektivt.
| Nøkkelfunn om Programfaglæreres betydning | Statistikk |
|---|---|
| Bruk av modeller og demonstrasjoner i praktiske økter for å støtte elevforståelse | 73% |
| Elever som deltar i samarbeidslæring for å utvikle språkferdigheter | 68% |
| Elever som benytter digitale verktøy for dokumentasjon av praktisk arbeid | 79% |
| Gjennomsnittlig timebruk for individuelle praktiske prosjekter | 27 timer |
| Elever som støtter seg på lærere og medelever for å utvikle teoretiske og språklige ferdigheter | 91% |
Programfaglærerne er viktige for å sikre en kompetent fagarbeiderstyrke i Norge. De knytter opplæring tettere til arbeidslivets behov. Dette styrker elevenes ferdigheter for en vellykket karriere.
Hva gjør en Programfaglærer?
Programfaglærere er nøkkelpersoner i yrkesfaglig utdanning. De planlegger og gjennomfører undervisning, vurderer elevarbeid og setter karakterer. De skaper gode læringsmiljøer og håndterer utfordringer som mobbing.
En viktig del av jobben er å tilpasse undervisningen etter elevenes behov. Dette krever tett samarbeid med kolleger, skoleledelse og foreldre.
Typiske arbeidsoppgaver for Programfaglærer
- Planlegge og gjennomføre praktisk og teoretisk yrkesrettet undervisning
- Vurdere elevenes arbeid og kunnskap, og gi karakterer
- Tilrettelegge for et godt læringsmiljø og håndtere utfordringer som mobbing
- Samarbeide tett med kolleger, skoleledelse og foreldre
- Holde seg oppdatert på læreplaner og faglig utvikling
- Utvikle undervisningsmateriell og delta i skoleprosjekter
Daglig rutine for Programfaglærer
En typisk dag kan inneholde praktiske verksteds- eller laboratorieøkter og teoritimer i klasserom. Læreren vurderer elevarbeid og deltar i møter med kolleger og ledelse.
De forbereder også nye økter og vurderer justeringer i undervisningen. Dette sikrer at elevene får best mulig læring.
Spesialoppgaver for Programfaglærer
Utover daglig undervisning kan Programfaglærere få spesielle oppgaver. Dette kan være å utvikle nye undervisningsopplegg eller delta i skoleprosjekter.
De kan også bidra til videreutvikling av læreplaner. Slik holder de faget relevant og oppdatert.
Eksempler på konkrete oppgaver og ansvarsområder
| Oppgaver | Ansvarsområder |
|---|---|
| Planlegge og gjennomføre undervisning i fag som bygg og anleggsteknikk eller restaurant- og matfag | Utarbeide årsplaner, ukeplaner og detaljerte undervisningsopplegg |
| Vurdere elevenes praktiske og teoretiske prestasjon | Gi jevnlige tilbakemeldinger, sette karakterer og utarbeide vurderingsgrunnlag |
| Skape et godt læringsmiljø i klassen | Legge til rette for samarbeid, håndtere konflikter og utfordringer som mobbing |
| Samarbeide med andre lærere og pedagogisk personale | Delta i teammøter, dele erfaringer og koordinere undervisning |
| Holde seg faglig oppdatert | Følge med på bransjeutvikling, delta i videreutdanning og kursing |
«Som Programfaglærer har jeg muligheten til å inspirere og veilede unge mennesker på vei inn i spennende yrker. Det er svært givende å se dem vokse både faglig og personlig.»
Verktøy og utstyr de bruker
Programfaglærere trenger mange undervisningsverktøy for å gi god yrkesopplæring. De bruker både gamle og nye hjelpemidler for å engasjere elevene. Elevene får prøve utstyr knyttet til yrket de lærer.
Elektriske komponenter brukes i elektrofag, mens matfag bruker kjøkkenutstyr. Dette skaper en praksisnær læring og bygger elevenes yrkesferdigheter. Digitale verktøy og læringsplattformer er også viktige for programfaglærere.
Spesialisert programvare og nettressurser brukes i undervisningen. Disse verktøyene hjelper med presentasjon, samarbeid og dokumentasjon. Teknologi i undervisningen skaper effektive læringssituasjoner for elevene.
| Aktivitet | Tidsforbruk (minutter) |
|---|---|
| Samarbeid | 115 |
| Utprøving | 60 |
| Etterarbeid | 60 |
| Oppsummering | 60 |
God bruk av verktøy og utstyr skaper en yrkesrettet læringshverdag. Dette forbereder elevene best mulig på arbeidslivet. Programfaglærere jobber for å gi elevene praktisk og nyttig kunnskap.
Samarbeid med andre lærere er viktig for programfaglærere. De lager yrkesrettede læringsressurser sammen med for eksempel matematikklærere. Dette styrker elevenes læring og forbereder dem på jobb.
Hvem Programfaglærer samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Samarbeid er kjernen i programfaglærernes yrke. De jobber tett med ulike parter for å sikre god undervisning. Her er noen av deres viktigste samarbeidspartnere:
- Kolleger – Programfaglærere samarbeider med andre lærere, rektorer og ledere. De koordinerer undervisning og lager læringsplaner sammen.
- Foreldre/foresatte – God kontakt med elevenes foresatte er viktig. Det sikrer riktig oppfølging og tilpasning for elevene.
- Lokale bedrifter og opplæringskontor – Samarbeid med næringslivet er sentralt. Det gjør opplæringen relevant og oppdatert i forhold til bransjens behov.
- Spesialpedagoger – Av og til jobber programfaglærere med spesialpedagoger. De tilpasser undervisningen for elever med særlige behov.
Samarbeid med ulike aktører gir elevene praksisnær og relevant opplæring. Det forbereder dem godt på yrkeslivet. Slike relasjoner er nøkkelen til suksess i yrket.
Mange programfaglærere knytter kontakter med eksterne yrkesfaglige nettverk. Der kan de lære om nye trender og beste praksis. Slike nettverk bygger også et profesjonelt fellesskap blant lærerne.
| Samarbeidspartner | Formål for samarbeidet |
|---|---|
| Kolleger (lærere, rektorer, ledelse) | Koordinere undervisning, utvikle læringsplaner |
| Foreldre/foresatte | Sikre god oppfølging og tilrettelegging for elevene |
| Lokale bedrifter og opplæringskontor | Sikre relevant og ajourført opplæring, tilby praksisplasser |
| Spesialpedagoger | Tilpasse undervisningen for elever med særskilte behov |
| Yrkesfaglige nettverk | Holde seg oppdatert på utvikling i bransjen, erfaringsutveksling |
Samarbeid er livsviktig for programfaglærere. Det sikrer elevene god og relevant opplæring. Lærerne jobber tett med kolleger, foreldre og næringsliv for beste resultat.
Arbeidstider for Programfaglærer
Som programfaglærer følger du skolens vanlige arbeidstid. Du har litt fleksibilitet for for- og etterarbeid. Arbeidsdagen kan gå utover skoletiden for å forberede undervisning og rette oppgaver.
Programfaglærere har ofte lengre ferier enn andre yrker. Disse periodene brukes til faglig oppdatering og planlegging av neste skoleår.
| Programfaglærer Arbeidstid | Timeplan |
|---|---|
|
|
Som programfaglærer kan du legge opp arbeidsdagen din fleksibelt. Du har lengre ferier enn mange andre. Dette gir deg tid til faglig utvikling og personlig overskudd.
En yrkesfaglærer sin timeplan inneholder varierte oppgaver. Du underviser i klasserom og har praktiske øvelser i verksted. Du gir også individuell veiledning til elevene.
Du deltar i møter og samarbeider med kollegaer. Sammen utvikler dere faglige opplegg for å støtte elevene best mulig.
Hvordan bli Programfaglærer?
Det fins flere veier til å bli programfaglærer. En vanlig vei er en treårig yrkesfaglærerutdanning ved universitet eller høgskole. Du kan også ha fagbrev med to års praksis og ta praktisk-pedagogisk utdanning.
En annen mulighet er en bachelorgrad i relevant fagfelt. Dette kombineres med to års yrkeserfaring og ettårig praktisk-pedagogisk utdanning. Faglig oppdatering er viktig uansett hvilken vei du velger.
Utdanningskrav for Programfaglærer
- Treårig yrkesfaglærerutdanning ved universitet eller høgskole
- Fagbrev eller svennebrev med minst to års yrkespraksis, etterfulgt av praktisk-pedagogisk utdanning
- Bachelorgrad i relevant fagfelt, pluss to års yrkeserfaring, etterfulgt av ettårig praktisk-pedagogisk utdanning
Videreutdanning og nødvendige kvalifikasjoner
Programfaglærere må holde seg faglig oppdatert. Dette gjøres gjennom videreutdanning og kurs. Noen fagfelt kan kreve spesielle sertifiseringer eller godkjenninger.
Å bli programfaglærer krever faglig dyktighet og pedagogisk kompetanse. Du må også kunne holde deg oppdatert i faget ditt. Ved å følge godkjente utdanningsløp, kan du få nødvendige kvalifikasjoner.
Hvor jobber en Programfaglærer?
Programfaglærere jobber hovedsakelig i videregående skoler med yrkesfaglige programområder. De gir elevene praktiske ferdigheter og fagkunnskap som er ettertraktet i arbeidslivet. Disse lærerne spiller en viktig rolle i Norges utdanningssystem.
Programfaglærere kan også jobbe ved opplæringskontor, folkehøgskoler og i voksenopplæringen. Noen finner arbeid i private bedrifter som trenger deres faglige og pedagogiske kompetanse. Andre arbeider som konsulenter eller i utviklingsprosjekter innen sitt fagfelt.
Vanlige arbeidssteder for Programfaglærere
- Videregående skoler med yrkesfaglige programområder
- Opplæringskontor
- Folkehøgskoler
- Voksenopplæring
- Private bedrifter i behov av faglig og pedagogisk kompetanse
- Konsulentoppdrag og utviklingsprosjekter innenfor eget fagfelt
Etterstad videregående skole har rundt 650 elever og 120 ansatte. Her underviser Programfaglærere i salg, service, reiseliv, elektro, datateknologi og matfag. Romsdal videregående skole har også mange yrkesfaglærere innen bygg, design, elektro og idrett.
Oslo kommune har 90.000 elever og lærlinger med 17.000 ansatte. Her finnes gode jobbmuligheter for Programfaglærere som liker mangfold og utvikling på jobben.
Arbeidsmiljø
Programfaglærere har et mangfoldig og dynamisk arbeidsmiljø. De møter utfordringer som å holde seg faglig oppdatert og håndtere ulike elevbehov. Likevel byr yrket på mange fordeler.
Utfordringer for Programfaglærere
Programfaglærere må stadig oppdatere seg på ny teknologi og faglig utvikling. Dette krever kontinuerlig læring og tilegnelse av nye ferdigheter.
Elever med ulike behov stiller høye krav til lærernes tilpasningsevne. Dette gjør jobben utfordrende, men også spennende.
Fordeler med Programfaglærer-yrket
Programfaglærere får kombinere praktisk og teoretisk kunnskap i hverdagen. De spiller en viktig rolle i å forme framtidens fagarbeidere.
Dette gir en meningsfull og tilfredsstillende arbeidshverdag. Lærerne opplever glede ved å se elevenes utvikling og fremgang.
Work-life balance for Programfaglærere
Mange programfaglærere nyter god balanse mellom jobb og fritid, takket være lange ferier. Noen perioder kan være travle, spesielt rundt eksamen og nye læreplaner.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Programfaglærere arbeider over hele Norge. Jobbmulighetene er flest i byområder med mange videregående skoler.
I mindre sentrale strøk kan det være færre stillinger tilgjengelig. Dette kan påvirke valg av arbeidssted for lærere.
«Å forme fremtidens fagarbeidere gir stor mening og tilfredsstillelse i programfaglærer-yrket.»
Myter og fakta om Programfaglærer-yrket
Programfaglærere møter ofte misforståelser om sitt yrke. Mange tror de bare underviser i praktiske fag. I virkeligheten blander de teori og praksis for å gi elever en god forståelse.
Noen mener yrket er mindre krevende enn andre lærerroller. Sannheten er at programfaglærere må holde seg oppdatert faglig og pedagogisk. De håndterer ofte komplekse situasjoner og tilpasser seg elevenes ulike behov.
Det er feil å tro at alle programfaglærere kommer rett fra industrien. Mange har både faglig og pedagogisk utdanning. Dette gir dem praktisk erfaring og god evne til å lære bort.
«Programfaglærere er ikke bare håndverkere, men dyktige fagformidlere som knytter teori og praksis sammen.»
Programfaglærere er viktige i utdanningssystemet. De har unik kompetanse som forbereder elever på yrkeslivet. Ved å motbevise myter kan vi verdsette denne viktige jobben i samfunnet.
Programfaglærer lønn – Hvor mye tjener en Programfaglærer?
Programfaglærere i Norge tjener i snitt 52 090 NOK per måned. Lønnen varierer basert på erfaring, utdanning og arbeidssted. Faktorer som ansiennitet og spesialkompetanse spiller også en rolle.
Startlønn og gjennomsnittlønn
Nyutdannede programfaglærere starter ofte med lavere lønn. Erfarne lærere kan tjene mellom 55 000 – 60 000 NOK månedlig. Lønnen øker vanligvis med erfaring og videreutdanning.
Faktorer som påvirker lønnen
- Ansiennitet og yrkeserfaringen
- Utdanningsnivå og spesialkompetanse
- Geografisk plassering – lønn kan være noe høyere i større byer
- Eventuelle tilleggsansvar som teamleder eller fagkoordinator
Det er liten lønnsforskjell mellom kjønnene blant programfaglærere. Privat sektor betaler vanligvis litt mer enn offentlig sektor. Likevel er forskjellene små.
Programfaglærere spiller en viktig rolle i utdanningen av fremtidige fagarbeidere. Lønn er bare én del av bildet. Yrket byr på mange andre fordeler og muligheter.
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Programfaglærer
Gode sosiale evner er viktig for å lykkes som programfaglærer. Samarbeidsevne og tålmodighet er også sentrale egenskaper. En dyktig lærer tilpasser undervisningen til hver elevs behov.
Faglig kompetanse og kontinuerlig lærevilje er essensielt for programfaglærere. De må holde seg oppdatert på endringer i arbeidsmarkedet og utdanningssystemet. God formidlingsevne er også nødvendig for å engasjere elevene.
Karriere- og utviklingsmuligheter
Programfaglærere kan spesialisere seg innen ulike fagområder og ta på seg lederstillinger. Noen blir avdelingsledere eller rektorer. Andre velger roller innen utdanningsadministrasjon som fagrådgivere.
Videreutdanning åpner nye dører for programfaglærere. De kan bli konsulenter i privat sektor eller rådgivere i opplæringskontor. Kontinuerlig kompetanseheving gir muligheter for spennende karriereveier.
Mulighet for spesialisering
Spesialisering innen ulike fagområder kan gi økt ekspertise og bedre karrieremuligheter. Ved å fordype seg i et fagfelt kan programfaglærere bli ledende eksperter.
Spesialisering kan innebære videreutdanning eller sertifiseringer for formell kompetanse. Noen kombinerer lærerrollen med verv som instruktør, sensor eller rådgiver.
Programfaglærere har mange muligheter for faglig og karrieremessig utvikling. Nye ferdigheter og kvalifikasjoner åpner for spennende karriereløp. Kontinuerlig læring er nøkkelen til en variert og givende yrkeskarriere.
Arbeidsmarked og etterspørsel
Norge har god etterspørsel etter kvalifiserte programfaglærere. Behovet er størst innen tekniske fag som elektro og datateknologi. Fremtidsutsiktene for yrkesfaglærere er positive grunnet økt fokus på yrkesfaglig utdanning.
Nåværende behov i markedet
Skoler og bedrifter trenger dyktige Programfaglærere. Flere elever velger yrkesfag, noe som øker etterspørselen. Særlig innen elektro, data, bygg og anlegg er yrkesfaglærere ettertraktet.
Fremtidsutsikter og trender innen yrket Programfaglærer
Behovet for Programfaglærere vil fortsette å øke. Det satses mer på yrkesfaglig utdanning for å sikre fagarbeidere. Økende digitalisering gjør at lærere med digital kompetanse er spesielt etterspurt.
Samarbeid mellom skoler og lokalt næringsliv blir viktigere. Programfaglærere som bygger broer mellom skole og arbeidsliv vil ha gode jobbmuligheter.
Nyttige ressurser og lenker
Programfaglærere har tilgang til mange verdifulle ressurser og organisasjoner. De omfatter faglige foreninger og offisielle kilder for utdanning og karriere.
Aktuelle fagorganisasjoner for Programfaglærer
- Utdanningsforbundet – Landets største organisasjon for lærere og andre ansatte i utdanningssektoren.
- Unio – Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede.
- Lærernes Yrkesforbund – Fagforbund for yrkesfaglærere.
- Pedagogstudentene – Organisasjon for studenter som utdanner seg til lærere.
- Skolenes Landsforbund – Interesseorganisasjon for ansatte i grunnskolen og videregående opplæring.
Bransjenettverk og fagfora innen Programfaglærer-yrket
Programfaglærere kan finne relevante nettverk på sosiale medier som LinkedIn og Facebook. Disse gruppene gir mulighet for faglig utveksling og deling av erfaringer.
Her kan lærere holde seg oppdatert på trender og utviklinger innen yrket. Bransjespesifikke plattformer tilbyr også verdifulle ressurser for faglig vekst.
Offisielle kilder for utdanning, lønnsstatistikk og stillingsutlysninger
Noen sentrale kilder for programfaglærere er:
- Utdanningsdirektoratet – informasjon om utdanning og læreplaner
- Statistisk sentralbyrå – offisiell statistikk, inkludert lønnsnivåer
- NAV.no og Finn.no – stillings- og rekrutteringsannonser
Disse kildene gir verdifull informasjon om utdanning og karrieremuligheter. Programfaglærere kan bruke dem for å planlegge sin yrkesutvikling.
Kort oppsummering av hva Programfaglærer innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Programfaglærere er nøkkelen til å gi elever teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. De kombinerer fagkunnskap med lærerevner for å utdanne fremtidens yrkesutøvere. Deres mål er å gjøre læringen relevant for arbeidslivet.
Dette yrket er avgjørende for å opprettholde Norges høye kompetansenivå. Programfaglærere hjelper til med å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft. De bidrar også til å styrke landets økonomiske konkurransekraft.
Karrieren som programfaglærer byr på variert arbeid og muligheter for faglig utvikling. Man kan avansere innen utdanning eller relaterte felt i næringslivet. Yrket gir sjansen til å forme fremtidige yrkesutøvere.
FAQ
Hva er en Programfaglærer?
Hva gjør en Programfaglærer?
Hvilke verktøy og utstyr bruker Programfaglærere?
Hvem samarbeider Programfaglærere med?
Hvilke arbeidstider har Programfaglærere?
Hvordan blir man Programfaglærer?
Hvor jobber Programfaglærere?
Hva kjennetegner arbeidsmiljøet for Programfaglærere?
Hva tjener en Programfaglærer?
Hvilke egenskaper og ferdigheter trenger en Programfaglærer?
Hvordan ser arbeidsmarkedet og etterspørselen etter Programfaglærere ut?
Hvilke ressurser er nyttige for Programfaglærere?
Kildelenker
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/yrkesfaglaerer
- https://jobbsafari.no/jobb/programfaglrer-teknologi-og-industrifag-7247550
- https://nafo.oslomet.no/samarbeid-om-sprak-og-fagopplaering-i-kombinasjonsforsoket/
- https://utdanningsforskning.no/artikler/2016/fyr–samarbeid-for-bedre-laring-pa-yrkesfag/
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/2111056
- https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=379366792&srsltid=AfmBOoq4rYRNPzF_ogtOl3-L9s38Flky_5Syxcmluj6FrvDq6q957NVR
- https://www.hiof.no/studier/emner/videre/2023/var/evuaspf10622.html
- https://nafo.oslomet.no/videregaende/spraklaering-i-alle-fag/arbeid-med-sprak-i-praktiske-fag/
- https://hkdir.no/voksenopplaering/modulstrukturert-opplaering-for-voksne/stotte-til-innforing-av-modulstrukturert-opplaring-for-voksne/fag-og-sprak
- https://jobbsafari.no/jobb/programfaglrer-pa-restaurant-og-matfag-4992092
- https://karriere.no/jobb/programfaglaerer-vg3-barne-og-ungdomsarbeiderfaget-100-5057346
- https://karriere.no/jobb/programfaglaerer-vg3-barne-og-ungdom-4069305
- https://www.matematikksenteret.no/kompetanseutvikling/yrkesretting-av-matematikk/pakke-3-planlegge-og-gjennomføre/modul-1-relevant-og
- https://www.hiof.no/fss/leringsressurser/engelsk/yrkesfag/Læringsressurser/teknikk-og-industriell-produksjon/how-to-use-an-angle-grinder-in-a-safe-way/
- https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/10642/6192/birkeland_jørgensen_mayp2018.pdf?sequence=2&isAllowed=y
- https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/3102668/HoknesogBreivik.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=379366792&srsltid=AfmBOornS9bEBD2a5-kbeJ9gSszUEIkiK_eC-Gs221s34P-_3G2TLEaU
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/820367
- https://byggfaktanyheter.no/ledige-stillinger/programfaglaerer-bygg-og-anleggsteknikk/
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/1722751
- https://jobbsafari.no/jobb/fast-stilling-som-programfaglrer-innen-utdanningsprogrammet-salg-service-og-reiseliv-2578858
- https://karrierestart.no/ledig-stilling/813123
- https://www.arbeidslivet.no/velferd/utdanning/elevenes-planer-etter-forste-videregaende
- https://jobbsafari.no/jobb/programfaglrere-teknologi-og-industrifag-9626062
- https://www.finn.no/job/parttime/ad.html?finnkode=384498593&srsltid=AfmBOoqTG_ytdTmsUJ7yId95p7MgMJOnk_mAYxfNYxR2u6fawIBwaRW0
- https://skrivesenteret.no/wp-content/uploads/2021/09/skriving-i-fyr-bokmal.pdf
- https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/2770022/gibb-mayp2021.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2504333/Bore_Julie.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://jobbsafari.no/jobb/karriere-innlandet-kongsvinger-100-fast-undervisningsstilling-i-teknologi-og-industrifag-4703793
- https://www.lofotposten.no/neso-bedriftene-i-lofoten-omsetter-for-nesten-en-milliard-kroner/x/5-29-769806
- https://utdanningsforskning.no/artikler/2019/to-kontekster–to-skrivepraksiser-skriving-i-skole-og-bedrift-i-fag–og-yrkesopplaringen/
- https://journals.oslomet.no/index.php/yrke/article/download/3070/2989/10980
- https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Rapport-Yrkesretting-og-relevans-i-praksis-WEB.pdf
- http://arena.arbeidoghelse.no/sites/default/files/Utdanningsforbundet_2009_01.pdf
- https://hiof.brage.unit.no/hiof-xmlui/bitstream/handle/11250/2603128/~ 19_00985-2 Arnesen oppgave 378400_1_1.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://realfagsloyper.no/sites/default/files/2018-11/Modul 4 Relevans og anvendelse – FYR.pdf
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/?ch=4
- https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3118801/no.ntnu:inspera:155614202:34496388.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2385214/NIFUrapport2016-6.pdf?sequence=1&isAllowed=y
