En professor er den høyeste vitenskapelige stillingen i Norge. De er eksperter i sitt fagfelt og har viktige roller ved universiteter og høyskoler. Professorer driver forskning, formidler kunnskap og veileder studenter.
Hva kreves for å bli professor? Hvilke muligheter finnes i dette spennende yrket? La oss se nærmere på kravene og mulighetene for denne prestisjetunge stillingen.
Hva er en Professor?
En professor er en ekspert i et akademisk fagfelt. Det er den høyeste stillingen ved norske universiteter og høyskoler. Professor er en beskyttet tittel som ligner dosent, men vektlegger mer forskning.
Kort definisjon av yrket Professor
Professorer driver forskning og formidler kunnskap innen et spesielt fagområde. De har ansvar for undervisning og forskning ved sine institusjoner. Professorene er viktige for vitenskapelig utvikling og nyskaping.
Kunnskapsdepartementet sikrer riktig bruk av professortittelen. Bare ansatte i professorstillinger ved godkjente skoler kan bruke tittelen. Man blir professor gjennom ansettelse eller opprykk fra førsteamanuensis.
I 2022 var det rundt 4.600 professorer i Norge. Gjennomsnittsalderen var 56 år, mens nyansatte var 51 år. Yrket har vokst de siste tiårene.
Likevel er det utfordringer med rekruttering og alderssammensetning fremover. Mange professorer nærmer seg pensjonsalder.
| Fakta om professorer i Norge | Antall |
|---|---|
| Totalt antall professorer i 2022 | 4.600 |
| Gjennomsnittlig alder for professorer i 2022 | 56 år |
| Gjennomsnittlig alder for nyansatte professorer | 51 år |
| Andel professorer som vil gå av med pensjon innen 2032 | 40% |
Fakta om Professor
En professor har vanligvis doktorgrad og omfattende vitenskapelig arbeid. Yrket kombinerer undervisning, forskning og veiledning av studenter. Slike stillinger finnes innen alle fagfelt ved universiteter og høyskoler.
Å bli professor er en akademisk karriere som ofte tar 15-20 år. Yrket krever både kreativitet og evne til å fordype seg i detaljer.
Professorene må vise solid vitenskapelig og pedagogisk kompetanse. Søkere dokumenterer kvalifikasjoner gjennom publikasjoner, forskningsprosjekter og undervisningserfaring.
| Fakta | Statistikk |
|---|---|
| Minimum ett års ansiennitet som førsteamanuensis kreves for å søke opprykk til professor. | Over to tredjedeler av adjungerte professorer i USA mangler doktorgrad. |
| Ulike fakulteter har egne kriterier og frister for søknader om opprykk. | De fleste adjungerte professorer i USA er ansatt på korttidskontrakter per emne eller semester. |
| Kvinner i førstestillinger kan søke kvalifiseringsstipend for opprykk. | Rundt to tredjedeler av adjungerte professorer i USA driver kun undervisning, spesielt på lavere nivåer. |
Akademisk karriere som professor krever systematisk dokumentasjon av faglige meritter. Dedikert forskning og solid undervisningskompetanse er viktig. Kontinuerlig kompetanseheving og kunnskapsbidrag kan føre til dette prestisjefylte yrket.
«Å bli professor er en milepæl i den akademiske karrieren som krever både dybdekunnskap og evne til kritisk tenkning.»
Video av Professor i arbeid
Professor: Rolle og betydning i samfunnet eller i sin bransje
Professorer former samfunnet gjennom akademisk innflytelse og forskning. De produserer ny kunnskap og formidler den til studenter og allmennheten. Deres arbeid er viktig for å løse store samfunnsutfordringer.
De deltar i offentlige debatter og gir råd basert på sin fagkunnskap. Som kunnskapsformidlere og veiledere er deres rolle uvurderlig. Deres rolle som kunnskapsformidlere og veiledere er viktig for studenter og samfunnet.
Gjennom sin akademiske innflytelse bidrar de til å drive samfunnsutviklingen fremover.
«Å bli professor er som å oppnå en ‘svart belte’ i akademia. Det er en enorm prestasjon som krever mye arbeid og en dypere innsikt i sitt fagfelt.»
GI-NI-prosjektet viser professorers betydning i samfunnet. Det ser på hvordan teknologi, globalisering og migrasjon påvirker arbeidslivet. Målet er å unngå økt sosial ulikhet.
Slike prosjekter viser professorenes rolle i å forstå komplekse samfunnsendringer.
Marie Smith-Solbakken forsket på Alexander L. Kielland-ulykken fra 1980. Hun samlet over 300 intervjuer med involverte parter. Dette arbeidet bevarer minner og belyser ulykkens årsaker.
Slik fremmer professorene forståelse av historiske hendelser og deres samfunnsbetydning.
Professorers arbeid er viktig for utdanning, forskning og samfunnsutvikling. Deres ekspertise, undervisning og formidling former fremtiden. De spiller en nøkkelrolle i å skape morgendagens samfunn.
Hva gjør en Professor?
Professorer har en viktig rolle i akademia. De forsker, underviser og utfører administrative oppgaver. La oss se nærmere på hva en Professor gjør.
Typiske arbeidsoppgaver for Professor
- Gjennomføre forskningsarbeid, som å planlegge, gjennomføre og publisere forskningsprosjekter
- Formidle forskningsresultater gjennom forelesninger, artikler, bøker og konferanser
- Veilede og undervise studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå
- Redigere og vurdere vitenskapelige arbeider, som artikler og avhandlinger
- Samarbeide med myndigheter, næringsliv og andre interessenter på fagområdet
- Bidra til utvikling av studieprogrammer og akademisk innhold
- Delta i administrative oppgaver knyttet til instituttet eller fakultetet
Daglig rutine
En Professor har varierte dager. De underviser, veileder og forsker. De forbereder forelesninger, møter studenter og analyserer data.
De skriver også artikler og deltar i prosjektmøter. Dette skaper en spennende og utfordrende arbeidshverdag.
Spesialoppgaver
Professorer kan ha ekstra ansvar utover daglige oppgaver. De kan lede forskningsgrupper eller være rådgivere for myndigheter.
Noen tar også oppdrag for eksterne oppdragsgivere. Dette gir mulighet for å påvirke samfunnet utenfor akademia.
Eksempler på konkrete oppgaver og ansvarsområder for Professor
En Professor har mange ulike oppgaver. Her er noen konkrete eksempler:
- Utarbeide forskningsplaner og søke om forskningsfinansiering
- Lede forskningsprosjekter og koordinere arbeidet til forskningsgruppen
- Gjennomføre feltarbeid, laboratorieeksperimenter og datainnsamling
- Analysere forskningsdata og fortolke resultatene
- Publisere forskningsresultater i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter
- Holde forelesninger og lede seminarer for studenter
- Veilede bachelor-, master- og doktorgrads-studenter
- Delta i faglige utvalg og komiteer ved universitetet
- Representere universitetet utad og delta i samfunnsdebatten
«Professorer er ikke bare lærere, men også ledende forskere som bidrar til den akademiske og vitenskapelige utviklingen innen sitt fagfelt.»
Verktøy og utstyr de bruker
Professorer bruker mange verktøy for å jobbe effektivt. Dette inkluderer professor verktøy, akademisk utstyr og forskningsverktøy. Alle disse hjelper dem i deres daglige oppgaver.
Datamaskiner med spesialprogrammer som SPSS og R er vanlige. Kahoot brukes for å engasjere studenter. Denne plattformen har nådd over én milliard spillere.
I laboratorier finner vi avansert forskningsverktøy. Dette inkluderer mikroskoper, analysatorer og 3D-printere. Sennheiser MobileConnect hjelper studenter med hørselsproblemer.
Camtasia brukes for å lage undervisningsvideoer. Panopto er nyttig for å ta opp skrivebord og forelesninger. Disse verktøyene er viktige for moderne undervisning.
Mentimeter er et nettbasert system for studentrespons. Taskcards lar studenter samarbeide i sanntid. Disse verktøyene gjør undervisningen mer interaktiv.
Snagit brukes for å ta opp skjermen. WeVideo hjelper med å redigere video og lyd. Disse professor verktøy er viktige for å dele kunnskap.
Zoom er et videokonferanseverktøy av høy kvalitet. Det muliggjør effektiv undervisning og møter i sanntid. Dette verktøyet har blitt uunnværlig for mange professorer.
Hvem Professor samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)
Professorer er en vital del av et bredt akademisk nettverk. De samarbeider tett med mange aktører for å drive fremskritt. Dette gjelder både innen utdanning og forskning.
Deres arbeid er effektivt og meningsfullt takket være disse samarbeidene. De jobber ikke isolert, men som en del av et større fellesskap.
Samarbeid med kolleger
Professorer har tette bånd med kollegaer ved sitt eget universitet. De samarbeider ofte på tvers av fagfelt for å fremme tverrfaglig forskning.
De deltar aktivt i forskningsnettverk med fagfeller ved andre institusjoner. Dette skjer både nasjonalt og internasjonalt.
Samarbeid med studenter
- Nært samarbeid med doktorgradsstudenter og masterstudenter i veiledning og faglig utvikling
- Involvering av studenter i forskningsprosjekter for å gi praktisk erfaring
- Tilbakemelding og støtte til studentenes akademiske prestasjoner
Samarbeid med næringsliv og myndigheter
Mange professorer samarbeider tett med aktører utenfor akademia. Dette kan være bedrifter, offentlige myndigheter og organisasjoner.
Samarbeidet kan omfatte oppdragsforskning, rådgivning og formidling av kunnskap. De utvikler også utdanningstilbud rettet mot yrkeslivet.
| Samarbeidspartnere | Formål |
|---|---|
| Kolleger ved eget og andre universiteter | Tverrfaglig forskning, utvikling av studietilbud |
| Doktorgrads- og masterstudenter | Veiledning, forskning, kompetansebygging |
| Næringsliv, offentlige myndigheter, organisasjoner | Oppdragsforskning, rådgivning, kompetanseutvikling |
Professorer bygger akademiske nettverk og driver tverrfaglig forskning. De formidler kunnskap til mange aktører i samfunnet.
Deres samarbeidsrelasjoner fremmer utvikling innen både utdanning og praksis. Dette gjør dem til sentrale aktører i kunnskapssamfunnet.
Arbeidstider for Professor
Professoryrket har fleksible arbeidstider og akademisk frihet. Hverdagen består av undervisning, forskning og administrasjon. Professorer må være tilgjengelige for forelesninger, veiledning og møter i normalarbeidstiden.
Vitenskapelige universitetsansatte har en normalarbeidstid på 37,5 timer i uken. Dette inkluderer en ubetalt lunsjpause på 30 minutter. Arbeidsfordelingen er typisk 75% undervisning, 15% faglig utvikling og 10% administrasjon.
Arbeidsbelastningen varierer betydelig, særlig i intensive forskningsperioder. Mange professorer jobber kvelder og helger for å forske i fred. Denne fleksibiliteten kan gjøre yrket til en livsstil.
| Stillingstype | Fordeling av arbeidsoppgaver | Normalarbeidstid |
|---|---|---|
| Professor/Førsteamanuensis | 47,5 timer forskning og undervisning 5 timer administrasjon |
37,5 timer per uke |
| Amanuensis | 85% undervisning 10% forskning 5% administrasjon |
37,5 timer per uke |
| Spesialtannlege/Instruktørtannlege | Ikke samme mulighet for fleksibilitet som i vitenskapelige stillinger | 37,5 timer per uke |
Arbeidsordninger for professor arbeidstid varierer mellom fagmiljøer og institusjoner. Noen fakulteter har egne regler for akademisk fleksibilitet og forskningsperioder. Professorer bør sette klare grenser og prioritere en sunn work-life balance.
Hvordan bli Professor?
Å bli professor i Norge krever lang utdanning og forskningserfaring. Det starter med en mastergrad, etterfulgt av doktorgrad og postdoktor-stilling. Etter flere år som førsteamanuensis, kan man søke om opprykk til professor.
Utdanningskrav for Professor
En professor trenger vanligvis følgende utdanning og ferdigheter:
- Doktorgrad (ph.d.) innen relevant fagfelt
- Omfattende vitenskapelig publisering, tilsvarende minst tre doktorgrader
- Bred undervisningserfaring og veiledning av studenter
- Dokumentert kompetanse innen forsknings- og utviklingsarbeid
Studieløp mot Professor
Veien til å bli professor tar vanligvis 15-20 år. Den inkluderer disse trinnene:
- Mastergrad
- Doktorgrad (ph.d.)
- Postdoktor-stilling
- Stilling som førsteamanuensis
- Opprykk til professor
Nødvendige kvalifikasjoner for Professor
Utover formell utdanning trenger en professor andre viktige ferdigheter:
- Minst 10 publiserte vitenskapelige artikler eller bøker av høy kvalitet
- Undervisningserfaring og veiledning av studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå
- Deltakelse i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter
- Dokumentert evne til forsknings- og utviklingsarbeid
- Erfaring med formidling av forskning og fagkunnskap
Veien til professorstilling er krevende, men belønningen er stor. De som lykkes får en spennende karriere innen akademia.
Hvor jobber en Professor?
Professorer jobber hovedsakelig ved universiteter og høyskoler i Norge og utlandet. De bidrar med sin ekspertise og forskning på disse stedene. Noen har også bistillinger ved forskningsinstitutter eller sykehus.
Enkelte professorer kombinerer akademisk arbeid med jobb i privat sektor. Andre jobber som selvstendige konsulenter. Arbeidsplassen kan variere fra universitetscampuser til forskningsstasjoner i felt.
- Professor arbeidsplass: Hovedsakelig ved universiteter og høyskoler i Norge og utlandet
- Noen har bistillinger (Professor II) ved forskningsinstitutter, sykehus eller andre institusjoner
- Enkelte kombinerer akademisk stilling med arbeid i privat sektor eller som selvstendig konsulent
- Arbeidssteder kan variere fra universitetscampuser til forskningsstasjoner i felt, avhengig av fagområde
I Norge er professorer den høyeste stillingen på universiteter og høyskoler. For å bli professor kreves erfaring tilsvarende mer enn to doktorgrader. De fleste har en doktorgrad, men det er ikke et absolutt krav.
Medier kontakter ofte professorer for å delta i samfunnsdebatten. Mange pensjonerte professorer blir professor emeritus og beholder et kontor ved institusjonen. De bestemmer selv hvor mye de vil jobbe videre.
Arbeidsmiljø
Professoryrket har både utfordringer og fordeler. Det preges av høyt arbeidspress og konkurranse om forskningsmidler. Samtidig gir det stor akademisk frihet og mulighet for kreativt arbeid.
Professorenes arbeidsmiljø kan være krevende, men også givende. De må balansere forskning, undervisning og administrative oppgaver.
Utfordringer i Professor-yrket
Å sikre finansiering til forskning kan være stressende for professorer. Dette kan føre til høyt stress og krevende akademiske utfordringer.
Balansen mellom ulike arbeidsoppgaver kan være vanskelig å oppnå. Det krever god planlegging og tidsstyring.
Fordeler med Professor-yrket
Professorene kan velge forskningsområder og publiseringskanaler fritt. De får reise internasjonalt for konferanser og samarbeid.
Disse fordelene ved professorat gjør yrket attraktivt for mange. Det gir muligheter for personlig og faglig utvikling.
Work-life balance for Professor
Professoryrket kan ofte bli en livsstil med lange arbeidsdager. Arbeid hjemmefra og reiser kan påvirke privatlivet.
God tidsplanlegging er viktig for å opprettholde en sunn Professor arbeidsmiljø. Det handler om å sette grenser mellom jobb og fritid.
Geografisk spredning og tilgjengelighet
Professorstillinger finnes ofte i universitetsbyer. Men fjernundervisning og digitale verktøy åpner for nye muligheter.
Dette gir større geografisk spredning og tilgjengelighet av fordeler ved professorat. Det kan skape mer fleksibilitet i yrket.
Myter og fakta om Professor-yrket
Mange har feilaktige ideer om professoryrket. De ser for seg eldre menn i tweed-jakker, isolert fra verden. Virkeligheten er langt mer variert.
Noen tror professorer ikke bryr seg om praktisk forskning. De mener akademikere ikke samarbeider med næringsliv og samfunn. Men yrket har blitt mer mangfoldig.
Flere kvinner og yngre professorer deltar aktivt i samfunnet nå. Professor myter stemmer ikke overens med dagens virkelighet.
Realiteter i akademia viser at professorjobben er krevende. De må balansere undervisning, forskning og administrative oppgaver. Ofte samarbeider de også med eksterne aktører.
«Mange har fortsatt et bilde av professoren som en eldre, senil mann som sitter og grubler over sine teorier uten kontakt med virkeligheten. Denne stereotype forestillingen stemmer ikke lenger med dagens akademiske virkelighet.»
Akademiske stereotyper om elitistiske professorer er misvisende. De fleste er engasjert i samfunnet. Yrket har utviklet seg i takt med samfunnets krav.
Ved å se nærmere på fakta om professor-yrket, får vi et nyansert bilde. Professorer utgjør en viktig og mangfoldig gruppe i akademia.
Professor lønn – Hvor mye tjener en Professor?
Gjennomsnittslønnen for professorer i statlige institusjoner er rundt 898 000 kroner årlig. Lønnen kan variere mye basert på erfaring, fagområde og arbeidssted.
Lønnsspekter for Professorer
Ved private institusjoner som Handelshøyskolen BI tjener professorer i snitt 978 606 kroner. Høyskolen Kristiania har en gjennomsnittslønn på 950 865 kroner for professorer.
Kunsthøgskolen i Oslo betaler sine professorer gjennomsnittlig 767 785 kroner. Førsteamanuenser i staten tjener rundt 703 000 kroner i året.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tilbyr høyest lønn for førsteamanuenser. Der ligger gjennomsnittet på 751 000 kroner.
Faktorer som påvirker Professorlønnen
- Erfaring og ansiennitet
- Fagfelt og spesialisering
- Institusjon og sektor (offentlig vs. privat)
- Forskningsaktivitet og ekstern finansiering
- Administrative oppgaver og ledelsesansvar
Nyutnevnte professorer starter ofte med lavere lønn. Erfarne professorer kan tjene betydelig mer over tid. Tilleggsarbeid som sensurering og konsulentoppdrag kan øke inntekten.
«Lønnsmessig er det ikke nødvendigvis samsvar mellom akademisk tittel og faktisk arbeidsoppgaver og ansvar. En god del professorer har i realiteten mer administrative og ledende oppgaver enn undervisning og forskning.»
Professorlønninger i Norge er konkurransedyktige. De står seg godt sammenlignet med andre yrker i akademia og offentlig sektor.
Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Professor
En vellykket professor trenger mange personlige egenskaper og faglige ferdigheter. Professor egenskaper omfatter nysgjerrighet, analytiske evner, kreativitet og selvdisiplin. Disse egenskapene driver akademiske ferdigheter som forskning, nyskapende tenkning og effektiv formidling.
Faglige ferdigheter som kreves for å lykkes som Professor
- Forskningsmetodikk og -publisering
- Akademisk skriving og presentasjonsteknikk
- Prosjektledelse og organisering av komplekse oppgaver
- Undervisningserfaring og pedagogiske ferdigheter
- Evne til kritisk analyse og problemløsning
Karriere- og utviklingsmuligheter
Professorer har mange karriereutvikling i akademia muligheter. De kan spesialisere seg eller få lederstillinger. Slike stillinger kan være instituttleder, dekan eller rektor.
Andre muligheter finnes innen forskningsledelse, innovasjon eller internasjonalt samarbeid. Uansett vei er kontinuerlig utvikling av ferdigheter viktig.
Interne karrierestiger og alternative roller for Professor
Professorer kan også finne spennende roller utenfor universitetet. De kan bli forskningsdirektører i næringslivet eller rådgivere for offentlige myndigheter.
Uansett retning er det viktig å utvikle både professorens akademiske ferdigheter og personlige egenskaper.
| Nødvendige Egenskaper | Viktige Ferdigheter | Karrieremuligheter |
|---|---|---|
|
|
|
Arbeidsmarked og etterspørsel
Professorjobber i Norge varierer mellom fagområder. Noen felt har stor konkurranse, særlig ved prestisjetunge universiteter. Forskningsfinansiering, studenttall og politikk påvirker jobbmulighetene.
Nåværende behov i markedet
Norge mangler folk med riktig kompetanse mer enn før finanskrisen. Effektivisering og digitalisering kan skyve noen ut av arbeidslivet. Tiltak settes inn for å inkludere unge uten «riktig» kompetanse.
Fremtidsutsikter og trender innen yrket Professor
Etterspørselen etter universitetsutdannede vil øke de neste 17 årene. Dette gjelder særlig på lavere nivåer. Behovet for professorer øker innen økonomi, administrasjon, utdanning, helse og STEM-fag.
Innen 2025 vil 10% av arbeidsstyrken ha høyere universitetsutdanning. Dette er en økning på over 60%. Professoryrket fokuserer mer på tverrfaglig forskning og digital undervisning.
| Utdanningsnivå | Andel av arbeidsstyrken (2004) | Andel av arbeidsstyrken (2025 estimat) |
|---|---|---|
| Høyere universitetsgrad | 8% | 10% |
| Lavere universitetsgrad | 25% | 30% |
| Videregående skole | 55% | 55% |
| Grunnskole | 12% | 7% |
Behovet for professorer i akademia fortsetter. Men fremtidsutsikter i akademia endres med nye kompetansekrav og arbeidsformer.
Nyttige ressurser og lenker
Som professor har du tilgang til mange ressurser og nettverk. Disse kan støtte din karriere og faglige utvikling. Her er viktige aktører og kilder du bør kjenne til:
Aktuelle fagorganisasjoner for professorer
- Forskerforbundet – Norges største fagforening for akademikere og forskere
- Akademikerne – Paraplyorganisasjon for høyere utdannede fagforeninger
- Universitets- og høgskolerådet – Representerer universiteter og høyskoler i Norge
Bransjenettverk og fagfora for professorer
- Norges forskningsråd – Koordinerer og finansierer norsk forskning
- Internasjonale faglige organisasjoner – For eksempel innen din spesialitet eller akademiske disiplin
Offisielle kilder for utdanning, lønn og stillingsutlysninger
- NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
- Kunnskapsdepartementet – Informasjon om universitets- og høyskoleutdanning
- Universitetenes nettsider – Med oppdatert informasjon om studieprogrammer
- Jobbnorge.no – Nasjonal jobbportal for utlyste akademiske stillinger
- Akademiskjobb.no – Jobbportal for akademiske og vitenskapelige stillinger
- Statistisk sentralbyrå – Publiserer lønnsstatistikk for ulike yrker
- Fagforeninger – Egne lønnsrapporter og karriereinformasjon
Disse ressursene gir verdifull innsikt for din karriere som professor. Du har et omfattende nettverk av faglige organisasjoner tilgjengelig. Databaser og statistikktjenester kan også være nyttige verktøy.
Kort oppsummering av hva Professor innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir
Professoryrket er en spennende vei for de som ønsker en akademisk karriere. Det omfatter forskning, undervisning og formidling av kunnskap. Professorer har en sentral rolle i utdanningssystemet med varierte oppgaver.
De leder innovative prosjekter og inspirerer studenter på høyt nivå. Professorenes arbeid er uvurderlig for samfunnet. De skaper ny kunnskap og utdanner fremtidens ledere.
Gjennom sitt virke påvirker de fagfelt og løser komplekse utfordringer. Professoryrket åpner for mange muligheter. De kan utforske egne interesser og delta i internasjonale nettverk.
Yrket gir også sjansen til å oppnå anerkjennelse innen sitt felt. Veien til å bli professor er lang, men belønningen er stor. Det gir en givende og meningsfull karriere.
FAQ
Hva er en professor?
Hva er de viktigste fakta om professoryrket?
Hvilken rolle og betydning har professorer i samfunnet?
Hva er de typiske arbeidsoppgavene til en professor?
Hvilke verktøy og utstyr bruker professorer?
Hvem samarbeider professorer med?
Hvordan er arbeidstiden for en professor?
Hvordan blir man professor?
Hvor jobber professorer?
Hva er utfordringer og fordeler med professoryrket?
Hvor mye tjener en professor?
Hvilke personlige egenskaper og ferdigheter kreves for å lykkes som professor?
Hvordan ser fremtidsutsiktene ut for professoryrket?
Hvor finner jeg mer informasjon og ressurser om professoryrket?
Kildelenker
- https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/professor
- https://www.studenttorget.no/professor
- https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/professor
- https://www.khrono.no/tittelbrak-forskning-forskningsprofessor/boter-for-feil-bruk-av-professor/151826
- https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/fokusartikler-og-dypdykk/professorer-i-norge/
- https://www.universitetsavisa.no/hvorfor-forskjellsbehandle-dosenter-og-professorer–gi-oss-ett-karrierelop/197323
- https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/opprykk til professor
- https://no.wikipedia.org/wiki/Adjungert_professor
- https://www.uia.no/studier/jobb-og-karriere/inspirasjon/ler-mer-om-fremtidens-arbeid-.html
- https://www.uis.no/nb/om-uis/uis-professor-sentral-i-ny-tv-dokumentar
- https://www.hivolda.no/forsking-og-utvikling/desse-blei-professor-pa-same-dag
- https://no.wikipedia.org/wiki/Professor
- https://www.morgenbladet.no/aktuelt/forskning/2022/04/27/hva-er-egentlig-en-professor/
- https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Teknologi og verktøy for undervisning
- https://www.utdanningsnytt.no/dysleksi-inkluderende-undervisning-maja-lunde/uten-digitale-verktoy-blir-inkluderende-undervisning-umulig/413340
- https://bbolstad.wordpress.com/tag/samarbeid/
- https://bbolstad.wordpress.com/tag/profesjonalitet/
- https://www.uio.no/for-ansatte/ansettelsesforhold/arbeidstid-og-fraver/arbeidstid/vitenskapelige.html
- https://aho.no/sites/default/files/pictures/arbeidstidsfordeling_og_undervisning19062446.pdf
- https://uni.oslomet.no/opprykk/professor/
- https://www.hivolda.no/forsking-og-utvikling/ble-professor-et-rykende-tempo
- https://karrierestart.no/yrke/396
- https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/4479/article_version2015.pdf?sequence=4&isAllowed=y
- https://www.dagensmedisin.no/arbeidsmiljo/darlig-arbeidsmiljo-gir-oss-ogsa-en-darligere-alderdom/559977
- https://stami.no/gode-rad-for-omstilling-uten-a-skade-arbeidsmiljoet/
- https://www.forskning.no/arbeid-kjonn-og-samfunn-oslomet/forsker-knuser-myter-om-familie-og-jobbnei-halvparten-av-alle-gifte-blir-ikke-skilt/1322657
- https://www.khrono.no/myter-og-fakta-om-forskningstid/575806
- https://www.khrono.no/sjekk-snittlonn-for-ansatte-ved-universitet-og-hogskoler-her/677879
- https://www.forskerforum.no/lonnstall-for-2021-sa-mye-tjener-ansatte-ved-universiteter-og-hoyskoler/
- https://www.uio.no/om/regelverk/personal/vitenskapelig/regler-ansettelse-professor-forsteamanuensis.html
- https://www.uio.no/om/regelverk/personal/vitenskapelig/veiledning-søkere
- https://tendens.no/vi-ma-lage-et-arbeidsmarked-for-de-folkene-vi-har/
- https://www.forskning.no/partner-arbeid-skole-og-utdanning/stort-behov-for-hoyt-utdannete/963398
- https://felleskristen.no/nyttige-lenker
- https://www.kristiania.no/kunnskap-kristiania/2023/01/gameren-som-ble-professor/
- https://www.uis.no/nb/forskning/filiorum-senter-for-barnehageforskning/ressurser-for-barnehagen
- https://mindthegraph.com/blog/nb/akademisk-karriere/
- https://utdanningsforskning.no/artikler/2011/veiledning-av-nye-larere-hvem-hva-og-hvorfor/
