Arkivar - Utdanning, lønn, arbeidsoppgaver, jobbmuligheter

Arkivarer er eksperter på å holde orden i dokumentkaoset. De spiller en nøkkelrolle i å bevare vår felles hukommelse. Deres arbeid er viktig i dagens informasjonssamfunn.

De organiserer og bevarer viktig informasjon for fremtiden. Med økende digital informasjon har arkivarens rolle blitt enda mer kritisk. De sørger for at data er tilgjengelig for kommende generasjoner.

I Norge finnes det spennende jobbmuligheter for arkivarer. Både offentlig og privat sektor trenger deres kompetanse. Nasjonalbiblioteket søker fagansvarlig arkivar med god lønn.

Utdanningen for å bli arkivar varierer. Ofte kreves en bachelorgrad i arkivvitenskap eller lignende. Erfaring med elektroniske arkivsystemer er også verdifullt. Med riktig kompetanse kan du forme fremtidens informasjonslandskap.

Hva er en Arkivar?

En arkivar bevarer, organiserer og tilgjengeliggjør viktig informasjon og dokumenter. De sikrer arkiv med rettslig, kulturell og forskningsmessig verdi. Arkivarer spiller en sentral rolle i arkivdanningen og arkivinstitusjoner.

Nøkkeloppgaver for en arkivar

Arkivarer har ansvar for å håndtere arkivsystemer og utvikle effektive arkivløsninger. De jobber med å organisere og katalogisere dokumenter. Dessuten utvikler de systemer for langtidsbevaring.

Organisere og katalogisere dokumenter
Utvikle systemer for langtidsbevaring
Veilede i bruk av arkivmateriale
Sikre at lover og forskrifter følges

Utdanning og kompetanse

En mastergrad innen arkivfag, historie eller beslektede felt er ofte påkrevd for arkivarer. Nøyaktighet og strukturert arbeidsmetode er viktige egenskaper. God evne til å håndtere store informasjonsmengder er også nødvendig.

Nøyaktighet og strukturert arbeidsmetode
Evne til å håndtere store informasjonsmengder
Gode formidlingsevner
Kunnskap om IT og digitale arkivløsninger

Arkivarer jobber i offentlig og privat sektor, som Arkivverket og kommunale arkiv. I private bedrifter kan de ha titler som Records Information Manager eller Document Manager.

Sektor	Vanlige arbeidsplasser	Typiske stillingstitler
Offentlig	Arkivverket, kommunale arkiv	Arkivleder, Kommunearkivar
Privat	Bedriftsarkiv, historiske selskaper	Records Manager, Document Manager

Quick faktaboks om Arkivar

Arkivarer er sentrale i sakshåndtering og arkivering av dokumenter. De trenger ofte høyere utdanning innen arkivfag, historie eller samfunnsvitenskap. Nøyaktighet og god organisasjonsevne er viktige egenskaper i yrket.

Lønn for arkivarer varierer etter erfaring og sektor. Gjennomsnittlig månedlig lønn er rundt 52 540 kroner. Menn tjener omtrent 3% mer enn kvinner i samme stilling.

Sektor	Gjennomsnittslønn
Offentlig	Noe høyere
Privat	Litt lavere

Arkivarer jobber i både offentlig og privat sektor. De tar vare på viktige dokumenter og historisk materiale. Yrket har gått fra fysisk arkivering til moderne digitale løsninger.

«Arkivarer er våre historiens voktere, som sikrer at viktig informasjon bevares for fremtidige generasjoner.»

Haagen Steffens, født i 1873, ble arkivar i 1907. Han ledet flyttingen av arkivet fra Stortinget til Norges Banks tidligere bygning i 1914. Dette var en stor oppgave innen sakshåndtering og arkivering på den tiden.

Video av Arkivar i arbeid

Arkivarer er viktige for samfunnet vårt. De håndterer dokumenter og informasjon for å bevare vår felles historie. Deres arbeid sikrer åpenhet i offentlig forvaltning.

Arkivarens betydning

Arkivarer er nøkkelen til et åpent demokrati. De bevarer viktig informasjon for fremtiden. Deres innsats skaper kontinuitet og åpenhet i samfunnet.

I Norge finnes det mange jobbmuligheter for arkivarer. Alle kommuner og mange private bedrifter trenger dokumentasjonshåndtering. Dette gjenspeiles i lønnsstatistikken:

Stillingsnivå	Årslønn (NOK)
Nyutdannet	500 000 – 550 000
Erfaren	600 000 – 650 000
Lederstilling	650 000 – 700 000

Arkivarer jobber ofte i team. En personalavdeling kan ha 3 arkivarer blant 8 ansatte. De rapporterer til personalsjefen og forvalter viktige dokumenter for organisasjonen.

For å lykkes som arkivar trengs erfaring med elektroniske arkivsystemer. Kunnskap om offentlig forvaltning er også viktig. Dette yrket er avgjørende for å bevare vår kulturarv.

Hva gjør en Arkivar?

Arkivarer organiserer dokumenter og forvalter informasjon. De sørger for effektiv filbehandling og vedlikehold av arkivsystemer.

Typiske arbeidsoppgaver for Arkivar

Arkivarer har mange viktige oppgaver i sin arbeidshverdag. De journalfører og registrerer dokumenter. Dessuten kvalitetssikrer de arkivmateriale.

De katalogiserer og beskriver arkiver. Arkivarer gjør også informasjon tilgjengelig for forskere. De behandler saker om innsyn i arkiverte dokumenter.

Daglig rutine

En vanlig dag for en arkivar kan inneholde følgende:

Gjennomgang av nye dokumenter for arkivering
Oppdatering av eksisterende arkivposter
Besvarelse av henvendelser om arkivinformasjon
Samarbeid med andre avdelinger om dokumenthåndtering

Spesialoppgaver

Arkivarer kan ha spesialoppgaver innen digitalisering og IT:

Implementering av digitale arkivsystemer
Utvikling av rutiner for langtidsbevaring av digital informasjon
Opplæring av ansatte i bruk av arkivsystemer

Konkrete oppgaver og ansvarsområder

Arkivarer har mange ansvarsområder:

Oppgave	Beskrivelse
Dokumenthåndtering	Sikre korrekt lagring og gjenfinning av viktige dokumenter
Metadata-styring	Opprette og vedlikeholde metadata for effektiv søking
Formidling	Presentere historisk materiale for publikum og forskere
Systemadministrasjon	Vedlikeholde og oppdatere arkivsystemer

Arkivarer bevarer og gjør viktig informasjon tilgjengelig. De bidrar til effektiv organisering av dokumenter. Deres arbeid sikrer god filbehandling i moderne arkivsystemer.

Verktøy og utstyr de bruker

Arkivarer bruker moderne verktøy for effektiv dokumentlagring og informasjonsforvaltning. Digitale arkivløsninger er nå sentrale i deres daglige arbeid. De håndterer komplekse systemer for å sikre god informasjonsflyt.

Elektroniske arkivsystemer for sikker lagring og gjenfinning av dokumenter
Skannere og digitale kameraer for digitalisering av fysiske arkiver
Databaseprogrammer for katalogisering og indeksering
Spesialisert programvare for langtidsbevaring av digitalt materiale

IT-kunnskap blir stadig viktigere for arkivarer. Mange steder har egne IT-arkivarstillinger for å håndtere digitale arkivløsninger.

Verktøy	Bruksområde
Elektroniske arkivsystemer	Sikker dokumentlagring og gjenfinning
Skannere	Digitalisering av fysiske arkiver
Databaseprogrammer	Katalogisering og indeksering
Bevaringsprogramvare	Langtidsbevaring av digitalt materiale

Arkivarer må stadig lære om nye teknologier innen informasjonsforvaltning. Dette sikrer at arkivene forblir tilgjengelige for fremtiden. God kompetanse er nøkkelen til effektiv arkivering.

Hvem Arkivar samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)

Arkivarer er sentrale i sakshåndtering og dokumenthåndtering. De samarbeider med ulike faggrupper for effektiv arkivering og informasjonsforvaltning. Daglig jobber de med kolleger, historikere, samfunnsvitere og IT-spesialister.

Arkivarer betjener forskere, offentlige instanser og privatpersoner som søker informasjon. I private bedrifter jobber de tett med ledelsen og avdelinger. Dette samarbeidet er viktig for å møte utfordringer i den digitale tidsalderen.

Fagbibliotek legges ofte ned, mens IT øker kompleksiteten i arkivarens arbeid. Et prosjekt ledet av bibliotekarer og støttet av Nasjonalbiblioteket har utviklet en ny metodikk. Den bruker tjenestedesign og designtenkning for bibliotekutvikling.

Verdien av data i Norge anslås til rundt 150 milliarder kroner. Den kan nå 300 milliarder innen 2030. Dette viser viktigheten av godt samarbeid mellom arkivarer og andre faggrupper.

«Samarbeid på tvers av faggrenser er nøkkelen til effektiv informasjonsforvaltning i dagens digitale samfunn.»

Arbeidstider for Arkivar

Arkivarer i Norge jobber vanligvis 37,5 timer i uken. Dette tilsvarer en full stilling i bransjen. Arbeidsdagen starter ofte klokken 8:00 eller 9:00 og varer i 7,5 timer.

Fleksibilitet er viktig i mange arkivarjobber. Flere arbeidsgivere tilbyr fleksitid. Dette lar arkivarer tilpasse arbeidsdagen etter egne behov.

Noen ganger må arkivarer jobbe utenom vanlig kontortid. Dette kan skje ved spesielle arrangementer eller prosjekter. Kvelds- og helgearbeid forekommer, men er ikke vanlig.

Offentlig ansatte arkivarer følger ofte statens arbeidstidsregler. Dette inkluderer en prøvetid på 6 måneder for nyansatte. Mange statlige institusjoner bruker denne praksisen.

Arkivarjobben gir ofte god balanse mellom arbeid og fritid. Fast arbeidstid og fleksibilitet gjør det lettere å planlegge hverdagen. Dette gir rom for aktiviteter utenfor jobben.

Hvordan bli Arkivar?

Arkivarer har en nøkkelrolle i håndtering av dokumenter og informasjon. De trenger spesiell utdanning og kompetanse innen arkivfag.

Utdanningskrav for Arkivar

Høyere utdanning er et must for arkivarer. Mastergrad er ofte påkrevd for stillinger i depotinstitusjoner.

Relevante fagområder omfatter arkivfag, historie, samfunnsvitenskap og IT. Bachelorprogrammer i arkiv- og samlingsforvaltning gir et solid grunnlag.

Studieløp

Typiske studier fokuserer på digital informasjonsforvaltning, lover og personvern. Undervisningen blander forelesninger, casearbeid og gruppeprosjekter.

Praktisk erfaring gjennom praksisplasser øker sjansene for jobb etter studiene.

Relevante kurs og videreutdanning

Norsk Arkivråd tilbyr kurs for faglig oppdatering. Videreutdanning innen IT eller digital arkivering kan være nyttig.

Kontinuerlig læring er viktig i et felt som endrer seg raskt.

Andre nødvendige kvalifikasjoner

Ferdigheter i funksjons- og prosessanalyser er viktige. Det samme gjelder datamodellering og forståelse av dataenes livsløp.

Arbeidsgivere setter pris på praktisk erfaring. Dette kan oppnås gjennom deltidsjobber eller internships under studiene.

Kvalifikasjon	Betydning
Høyere utdanning	Grunnleggende krav
Praktisk erfaring	Øker jobbmuligheter
IT-kompetanse	Viktig for digital arkivering
Analytiske ferdigheter	Nødvendig for effektiv arkivering

Hvor jobber en Arkivar?

Arkivarer har mange jobbmuligheter i ulike sektorer og organisasjoner. De bevarer og forvalter informasjon på tvers av samfunnet. Deres rolle er viktig for å ta vare på vår felles historie.

Offentlig sektor

I offentlig sektor finnes mange jobber for arkivarer. Arkivverket, kommunale arkiv og museer er vanlige arbeidsplasser. Her forvalter de viktig dokumentasjon og kulturarv.

Domstoladministrasjonen er et godt eksempel. Der jobber arkivarer i team på fem personer. Kunnskap om arkivlovverk og offentlighet er avgjørende i slike stillinger.

Privat sektor

Flere private bedrifter ansetter arkivarer for å håndtere store informasjonsmengder. Tittelen kan være Records Information Manager eller Document Manager. Arkivarer bidrar til effektiv informasjonsforvaltning i bedriftene.

Selvstendige konsulenter

Noen arkivarer jobber som selvstendige konsulenter. De tilbyr ekspertise innen arkivering og informasjonsforvaltning. Dette gjør de for ulike organisasjoner på prosjektbasis.

Sektor	Eksempler på arbeidsplasser	Fokusområder
Offentlig	Arkivverket, kommuner, museer	Kulturarv, offentlig dokumentasjon
Privat	Bedrifter, organisasjoner	Informasjonsforvaltning, digitalisering
Selvstendig	Konsulentvirksomhet	Rådgivning, prosjektarbeid

Det er stort behov for arkivarer med digital kompetanse. Dette gjelder i alle sektorer. Med riktig utdanning og erfaring er det lett å finne relevante stillinger.

Arbeidsmiljø

Arkivarer møter et mangfoldig og utfordrende arbeidsmiljø. Det påvirker deres helse, engasjement og resultater. De jobber ofte i kontorer eller arkiver, med fokus på dokumenthåndtering.

Utfordringer i Arkivar-yrket

Håndtering av store informasjonsmengder er en hovedutfordring for arkivarer. Det krever nøyaktighet og tålmodighet. Tilpasning til ny teknologi innen dokumenthåndtering er en kontinuerlig prosess.

Arkivarer balanserer krav til effektivitet med grundig arbeid. Dette kan være krevende, men gir også muligheter for faglig vekst.

Fordeler med Arkivar-yrket

Arkivarer jobber med historisk materiale og bidrar til samfunnets hukommelse. Dette gir en unik tilfredsstillelse i arbeidet. Yrket tilbyr stabile arbeidsforhold og muligheter for faglig utvikling.

Work-life balance for Arkivar

Arkivarer har god balanse mellom arbeid og fritid. Normale arbeidstider er vanlig i yrket. Dette bidrar til et sunt arbeidsmiljø og reduserer risikoen for utbrenthet.

Geografisk spredning og tilgjengelighet

Arkivarstillinger finnes over hele Norge, med en konsentrasjon i større byer. Dette gir fleksibilitet i valg av arbeidssted. Narvik kommune tilbyr for eksempel en fast arkivarstilling i rådhuset.

Aspekt	Beskrivelse
Arbeidsmiljø	Kontormiljø eller arkivinstitusjoner
Hovedutfordringer	Informasjonshåndtering, teknologitilpasning
Fordeler	Arbeid med historisk materiale, stabile forhold
Work-life balance	God, med normale arbeidstider
Geografisk spredning	Landsdekkende, med konsentrasjon i større byer

Myter og fakta om Arkivar-yrket

Arkivaryrket er ofte misforstått. La oss utforske noen vanlige myter og fakta om denne viktige rollen. Arkivarer er eksperter på dokumenthåndtering og arkivering.

Mange tror arkivarer kun jobber med gamle, støvete papirer. I virkeligheten er de eksperter på digital informasjonsforvaltning. De bruker avansert teknologi for å organisere og bevare viktige data.

Yrket er langt fra statisk. Arkivarer må lære kontinuerlig for å holde tritt med nye metoder. De møter stadig nye utfordringer i sitt arbeid.

Myte	Fakta
Arkivarer jobber bare med gamle dokumenter	De håndterer både historiske og moderne digitale arkiver
Yrket er kjedelig og statisk	Arkivarer møter varierte utfordringer og lærer nye teknologier
Kun relevant for offentlig sektor	Private bedrifter trenger også arkivarer for effektiv informasjonsstyring

Arkivarer finnes ikke bare i museer eller biblioteker. Deres kompetanse er etterspurt i mange bransjer. Bedrifter i privat sektor trenger arkivarer for å organisere viktig dokumentasjon.

Arkivar lønn – Hvor mye tjener en Arkivar?

Arkivarer tjener ulikt basert på utdanning, erfaring og arbeidssted. La oss se på lønnsnivåer og faktorer som påvirker inntekten deres.

Typisk lønnsnivå for arkivarer

Arkivarer kan forvente konkurransedyktig lønn, særlig med relevant utdanning og erfaring. Nyutdannede uten høyere utdanning starter ofte på rundt 450 000 kroner årlig.

Med bachelor- eller mastergrad kan årsinntekten øke til mellom 550 000 og 600 000 kroner.

Faktorer som påvirker lønnen

Flere elementer spiller inn på en arkivars lønn:

Utdanningsnivå: Høyere utdanning gir ofte bedre lønn
Erfaring: Flere års erfaring kan øke lønnen betydelig
Spesialisering: Kompetanse innen IT eller digitalisering er ettertraktet
Arbeidssted: Offentlig sektor betaler generelt litt høyere enn privat

Startlønn og gjennomsnittlønn

Startlønnen for en arkivar ligger typisk mellom 450 000 og 500 000 kroner årlig. Dette avhenger av utdanningsbakgrunn.

Erfarne arkivarer kan tjene opp mot 600 000 kroner per år i gjennomsnitt. Noen kan nå en million med spesialisering og lang erfaring.

Arbeidsmarkedet for arkivarer ser lovende ut. Behovet for kompetanse innen informasjonsforvaltning og digitalisering øker. Dette kan gi positiv lønnsutvikling fremover.

Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Arkivar

Arkivarer er nøkkelpersoner i dokumenthåndtering og informasjonsforvaltning. Suksess i dette yrket krever en spesiell blanding av personlige egenskaper og faglige ferdigheter.

Faglige ferdigheter

En dyktig arkivar må beherske arkivteori og lovverk. Gode IT-ferdigheter er viktige, siden mye arbeid er digitalt. Nøyaktighet og struktur er avgjørende for effektiv dokumenthåndtering.

Karriere- og utviklingsmuligheter

Arkivaryrket byr på spennende karrieremuligheter. Man kan spesialisere seg i digital arkivering eller bli arkivleder. Årslønnen for arkivarer kan variere fra 548 600 til 679 700 kroner.

Spesialisering og videreutdanning

Det finnes gode muligheter for spesialisering og videreutdanning. Norsk Arkivråd tilbyr relevante kurs og faglige oppdateringer. Dette kan åpne dører til mer avanserte stillinger innen informasjonsforvaltning.

Alternative roller

Arkivarer kan finne spennende muligheter i beslektede felt. Noen velger å jobbe med digital dokumenthåndtering eller informasjonssikkerhet. Andre kan spesialisere seg innen kulturarvbevaring eller bli rådgivere i informasjonsforvaltning.

Arbeidsmarked og etterspørsel

Arbeidsmarkedet for arkivarer i Norge endrer seg stadig. Digitalisering og økt fokus på informasjonsforvaltning preger utviklingen. Dette skaper nye muligheter for fagfolk i bransjen.

Nåværende behov i markedet

Etterspørselen etter arkivarer med digital kompetanse øker. Både offentlige og private aktører søker ekspertise innen dokumenthåndtering og informasjonsforvaltning.

Sysselsettingsstatistikken viser en generell økning i antall arbeidsplasser i Norge. Dette gjenspeiler behovet for arkivarer i dagens marked.

År	Økning i sysselsetting	Ledige stillinger
1993-2001	264,000 personer	3.2% – 3.6%
2000-2010	147,000 personer (anslått)	Data ikke tilgjengelig

Fremtidsutsikter og trender

Fremtidsutsiktene for arkivarer ser lovende ut. Behovet for effektiv håndtering av store datamengder øker stadig.

Nye trender inkluderer økt bruk av kunstig intelligens og automatisering i arkivarbeid. Dette skaper spennende muligheter for fagfolk i bransjen.

Økt etterspørsel etter digital kompetanse
Behov for ekspertise innen informasjonsforvaltning
Fokus på effektiv håndtering av store datamengder

Jobbmulighetene er gode for arkivarer med riktig kompetanse. Utdanning og kontinuerlig oppdatering av ferdigheter er viktig.

Dette dynamiske arbeidsmarkedet byr på mange spennende muligheter for arkivarer. Suksess oppnås gjennom tilpasning og læring.

Nyttige ressurser og lenker

Arkivarer har mange verdifulle ressurser for faglig utvikling og karrierevekst. Her er en oversikt over nyttige kilder for utdanning, lønn og jobbmuligheter. Disse kan hjelpe deg å vokse i arkivaryrket.

Aktuelle fagorganisasjoner for arkivarer

Norsk Arkivråd og Arkivarforeningen er sentrale for arkivarer. De tilbyr faglig støtte, kurs og nettverksbygging.

Arkivforbundet jobber for å fremme arkivenes interesser i samfunnet. De er en viktig aktør for bransjen.

Bransjenettverk og fagfora

Arkivverket er en nøkkelinstitusjon for arkivarer i Norge. De tilbyr faglige ressurser og arrangementer.

Datalandsbyen og Faglig arena for informasjonsforvaltning er nyttige nettverk. Her kan du holde deg oppdatert på trender innen datadeling og forvaltning.

Offisielle kilder for utdanning, lønn og stillinger

For utdanning i arkivfag, sjekk tilbudene ved høyskoler og universiteter. Statistisk sentralbyrå gir oppdatert lønnsstatistikk for arkivarer.

NAV og offentlige stillingsportaler er gode steder å finne ledige stillinger. Her kan du oppdage spennende jobbmuligheter.

Ressurs	Beskrivelse
Arkivverket	Sentral institusjon for arkivfaglig kompetanse og veiledning
Norsk Arkivråd	Fagorganisasjon som tilbyr kurs og nettverksbygging
Statistisk sentralbyrå	Kilde for oppdatert lønnsstatistikk for arkivarer
NAV	Portal for ledige stillinger innen arkivfaget

Bruk disse ressursene for å styrke din kompetanse som arkivar. Du kan finne relevante jobber og følge med på bransjens utvikling.

Slik sikrer du en solid karriere innen arkivfaget. Disse verktøyene hjelper deg å vokse faglig og profesjonelt.

Kort oppsummering av hva Arkivar innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir

Arkivar er et yrke som blander historisk kunnskap med moderne teknologi. De håndterer dokumenter og informasjon for å bevare viktige data for samfunnet. Arkivarer er sentrale for å sikre åpenhet, rettssikkerhet og kulturarv.

Yrket endrer seg med økt fokus på digital arkivering. Norsk Arkivforum 23 diskuterer tradisjonelle arkivarers rolle i den digitale verden. Dette skaper nye muligheter i både offentlig og privat sektor.

Utdanningen for arkivarer tilpasses disse endringene. NTNU tilbyr en mastergrad i historie med vekt på arkivfag. Arbeidsmarkedet for arkivarer vokser, med økt behov for digital kompetanse.

Norsk Arkivråd har fått midler for å heve kompetansen i yrket. Dette viser hvor viktig det er med kontinuerlig faglig utvikling for arkivarer.

FAQ

Hva gjør en arkivar?

En arkivar bevarer, organiserer og gjør informasjon tilgjengelig. De jobber med arkiv i forvaltningen eller historiske institusjoner. Oppgavene inkluderer journalføring, registrering og gjenfinning av dokumenter.

Hvilken utdanning kreves for å bli arkivar?

Arkivarer trenger høyere utdanning, ofte på masternivå. Relevante fagområder er arkivfag, historie, samfunnsvitenskap og IT. Praktisk erfaring og IT-kunnskap er verdifullt i yrket.

Hva er gjennomsnittslønnen for en arkivar?

Gjennomsnittslønnen for arkivarer er 52 540 NOK per måned. Menn tjener i snitt 3% mer enn kvinner. Lønnen er generelt 4% høyere i offentlig sektor.Startlønnen for nyutdannede ligger ofte rundt 40 000-45 000 NOK per måned.

Hvor kan en arkivar jobbe?

Arkivarer kan jobbe i både offentlig og privat sektor. I offentlig sektor finner vi dem i Arkivverket og kommunale arkivinstitusjoner. Private bedrifter ansetter også arkivarer for å håndtere økende informasjonsmengder.

Hvilke digitale verktøy bruker arkivarer?

Arkivarer bruker spesialiserte arkivsystemer og dokumenthåndteringsprogramvare. De jobber også med verktøy for digital bevaring. IT-kompetanse blir stadig viktigere i yrket.

Hva er fremtidsutsiktene for arkivaryrket?

Fremtidsutsiktene for arkivaryrket er positive. Det er økende etterspørsel etter arkivarer med digital kompetanse. Trender inkluderer bruk av kunstig intelligens og automatisering i arkivarbeid.

Hvilke personlige egenskaper er viktige for en arkivar?

Viktige egenskaper for arkivarer er nøyaktighet, struktur og serviceinnstilling. De bør ha god analytisk evne og være detaljorienterte. God kommunikasjonsevne er også viktig i yrket.

Hvordan bidrar arkivarer til samfunnet?

Arkivarer sikrer et åpent demokrati ved å bevare viktig informasjon. De opprettholder historisk kontinuitet og transparens i samfunnet. Arkivarer sikrer verdifulle arkiver for fremtiden.