Manusforfatter – Utdanning, lønn, arbeidsoppgaver, jobbmuligheter

Manusforfattere skaper magiske verdener gjennom ord. De gir liv til historier på film og TV. La oss utforske denne spennende karrieren sammen.

Hva er en Manusforfatter?

En manusforfatter skriver manus for film, TV og teater. De skaper historier, utvikler karakterer og lager dialoger. Dette danner grunnlaget for den endelige produksjonen.

Manusforfattere kan også kalles dramatikere eller filmforfattere. Det avhenger av hvilket medium de skriver for. De er eksperter på å skape engasjerende fortellinger.

Kort definisjon av yrket Manusforfatter

Manusforfattere er eksperter som skriver manus for TV, film og teater. Et godt manus er grunnlaget for en vellykket produksjon. Det inneholder replikker, scenebeskrivelser og en tydelig synopsis.

Et klassisk manus har en hovedkarakter og en rival. Konflikten mellom dem fører til et spennende høydepunkt. Å skrive manus er krevende og bør gjøres av erfarne forfattere.

Å ansette en manusforfatter er lurt for å lage god film. Det sikrer at historien appellerer til målgruppen. Forfattere kan også forbedre eksisterende manuskripter.

«Et velskrevet manus anses som grunnmuren til en film eller teaterstykke, da det inneholder alt fra replikker til scenebeskrivelser.»

Fakta om Manusforfatter

Manusforfattere er sentrale i filmbransjen. De skaper engasjerende fortellinger sammen med regissører og produsenter. Jobben krever forståelse for dramaturgi og visuell fortelling.

Høyskolen Kristiania tilbyr en treårig bachelorgrad i manus. Studenter lærer å samarbeide med regi- og produsentlinjen. De forberedes på en karriere som manusforfattere i film- og tv-bransjen.

Studiet dekker emner som dramaturgi og filmfortelling i praksis. Studentene lærer om dramatiske fortellinger og utvikler kunstnerisk uttrykkskompetanse.

Formell utdanning er ikke nødvendig for manusforfattere. Likevel tilbyr noen skoler spesialiserte studier i manus. Høyskolen Kristiania gir studentene fem ukers praksis i relevante bedrifter.

Manusforfattere skaper unike fortellinger for et bredt publikum. Gjennom utdanning og erfaring kan de utvikle seg faglig og bidra til filmbransjen.

Video av Manusforfatter i arbeid

Manusforfattere former kulturelle narrativer og underholdning. De skaper historier som påvirker samfunnsdebatter og reflekterer samtiden. Deres arbeid belyser viktige temaer og skaper empatisk forståelse hos publikum.

Manusforfatter: Rolle og betydning i samfunnet eller i sin bransje

Manusforfattere er nøkkelpersoner i produksjon av film, TV og teater. De utvikler narrativ struktur, karakterer og dialog som driver historier fremover.

Deres kreative innsats skaper innhold som påvirker kultur og utforsker menneskelige erfaringer. Manusforfattere er avgjørende for å engasjere publikum på meningsfulle måter.

• Manusforfattere bidrar til å forme offentlige diskurser og skape økt forståelse for ulike perspektiver og minoritetsgrupper.
• Gjennom sine historier kan manusforfattere belyse sosiale utfordringer, utforske moralske spørsmål og gi stemme til underrepresenterte grupper.
• Manusforfatterens arbeid er ofte et nøkkelbidrag til å skape kvalitetsinnhold som kan underholde, engasjere og berike publikum.

Manusforfattere er uunnværlige i sin bransje. De produserer innhold som treffer publikum og skaper varige inntrykk.

Deres rolle er vital for å formidle historier. Disse historiene kan påvirke, reflektere og utfordre samfunnet på mange måter.

«Manusforfattere er som arkitekter for historier – de design rammeverket som andre kunstneriske disipliner bygger videre på.»

Hva gjør en Manusforfatter?

Manusforfatterens jobb er å lage ideer og skrive tekster. De jobber tett med produksjonsteamet for å utvikle og forbedre manus. Deres hverdag kan omfatte research, karakterutvikling og skriving av historier.

Spesialoppgaver kan være å gjøre bøker om til film eller TV. De kan også skrive dialoger for dataspill.

Typiske arbeidsoppgaver for Manusforfatter

• Utvikle ideer og konsepter for historier
• Skrive utkast og revider manuskripter
• Samarbeide tett med regissører, produsenter og andre kreative team
• Foreta research for å innhente fakta og inspirasjon
• Strukturere historier og utvikle karakterer
• Tilpasse manuskript til budsjett og produksjonsbegrensninger

Daglig rutine

Manusforfatterens dag består mye av research, skriving og omarbeiding av tekster. De deltar også i manusgjennomganger og samarbeider med produksjonsteamet.

Spesialoppgaver

Manusforfatterens spesialoppgaver kan inkludere å gjøre bøker om til film eller TV. De kan også skrive dialoger for dataspill. Disse oppgavene krever forståelse for ulike medier.

Eksempler på konkrete oppgaver og ansvarsområder for Manusforfatter

1. Levere ferdig manuskript innen gitte tidsfrister
2. Delta aktivt i manusgjennomganger og teamarbeid
3. Tilpasse manuset til produksjonens budsjett og begrensninger
4. Være en kreativ pådriver i utviklingen av historier og karakterer
5. Utføre research for å sikre fakta, autentisitet og inspirasjon
6. Kontinuerlig omarbeide og forbedre manuskriptet basert på tilbakemeldinger

«Manusskriving er en kontinuerlig prosess av å skrive, omskrive og videreutvikle, hvor samarbeid med produksjonsteamet er avgjørende.»

Verktøy og utstyr de bruker

Manusforfattere bruker mange verktøy for å jobbe effektivt. Manusforfatter-programvare som Final Draft eller Celtx er viktige hjelpemidler. Disse programmene hjelper med formatering, organisering og fremdriftssporing.

Research-verktøy er også sentrale for å finne inspirasjon. Dette kan være alt fra nettresearch til avanserte dataverktøy. Noen foretrekker tradisjonelle metoder som notatbøker for idéutvikling.

Et godt arbeidsrom er viktig for manusforfattere. Det kan være et hjemmekontor eller et delt kreativt fellesskap. Valget avhenger av personlige preferanser og prosjektets behov.

Kunstig intelligens blir stadig mer aktuelt for manusforfattere. AI-verktøy kan forenkle deler av skriveprosessen. Selv om teknologien er ny, kan den bli viktig i fremtiden.

Hvem Manusforfatter samarbeider med (kolleger, andre fagpersoner, kunder)

Manusforfattere jobber tett med mange fagfolk for å lage gode filmer. De samarbeider med regissører, produsenter og dramaturger for å utvikle historier og karakterer.

I TV-serier skriver ofte flere forfattere sammen i «writers’ rooms». Her diskuterer de episoder og historielinjer. Dette samarbeidet gir rom for inspirasjon og tilbakemeldinger.

Manusforfattere jobber også med skuespillere for å forbedre replikker. De samarbeider med redaktører fra forlag eller produksjonsselskaper for å få nyttige innspill.

Samarbeid er viktig for manusforfattere i filmbransjen. De bruker andres kunnskap for å skape de beste resultatene. Gjennom samarbeid i filmbransjen utvikler de manusforfatter teamarbeid som en sentral del av jobben.

Arbeidstider for Manusforfatter

Manusforfattere har ofte fleksible arbeidstider, særlig som frilansere. Yrket veksler mellom intense skriveperioder og roligere tider. TV-produksjoner kan ha mer faste tider, spesielt under selve produksjonen.

Tidsfrister og prosjektets art påvirker sterkt arbeidsrytmen. Balansen mellom frihet og forpliktelser er en viktig del av jobben.

I 2022 var minimumslønnen for nyutdannede rundt 57-60.000 kr i måneden. De med 4-5 års erfaring tjente 65-70.000 kr. Erfarne forfattere med 10 år i bransjen fikk 75-80.000 kr.

Hovedforfattere med over 10 års erfaring kunne tjene 85-90.000 kr eller mer. Som selvstendig bør man legge til 34,6% for sosiale kostnader ved fakturering.

Minstesatsen for filmmanus var 443.334 kr, og 405.000 kr for teaterarbeid. I praksis kunne filmmanushonorar forhandles opp til 500.000 kr eller mer.

Manusforfattere har en fleksibel arbeidshverdag, men må møte tidsfrister og krav. Dette krever god planlegging og disiplin.

Hvordan bli Manusforfatter?

Mange tar studier innen film, TV eller kreativ skriving for å bli manusforfatter. Populære utdanninger er bachelor i medieproduksjon og tekstforfatterutdanning. Spesialiserte manusforfatterkurs er også et alternativ.

Utdanningskrav og studieløp

Generell studiekompetanse eller realkompetanse er vanlige opptakskrav for manusforfatterstudier. Noen gir unntak basert på spesielle faglige krav. Studieprogrammet inkluderer ofte en praktisk arbeidsperiode hos en relevant arbeidsgiver.

Flere utdanninger, som den ved Kristiania, tilbyr relevante gjesteforelesere og godt sosialt miljø. De gir muligheter for tett samarbeid med arbeidslivet.

Kurs og videreutdanning

• Relevante kurs inkluderer spesialiserte manusforfatterkurs, workshoper og bransjearrangementer.
• Kontinuerlig læring gjennom selvstudier og deltakelse i bransjesamtaler er vanlig i yrket.
• Etter utdanning kan manusforfattere ta en master i skrivekunst for å videreutvikle sine ferdigheter.

Kvalifikasjoner og godkjenninger

Praktisk erfaring og et solid nettverk er viktige kvalifikasjoner for å lykkes som manusforfatter. Mange får sine første muligheter gjennom praksis og prosjektsamarbeid under studiene.

Det finnes ingen spesifikke sertifiseringer for manusforfattere. Likevel er det viktig å videreutvikle kreative og tekniske ferdigheter innen historiefortelling og dramaturgi.

«Jeg har lært å ikke stole på store ord og løfter før produktet er på TV. Det tar tid, så vær tålmodig.»

– Espen P.A. Lervaag, manuskriptforfatter

Hvor jobber en Manusforfatter?

Manusforfattere har mange jobbmuligheter. De fleste jobber som frilansere eller for produksjonsselskaper, TV-kanaler og filmstudioer. Noen jobber i «writers’ rooms» for TV-serier.

Andre foretrekker å jobbe hjemmefra eller i co-working spaces. Offentlige institusjoner som NRK ansetter også manusforfattere. Teatre og spillutviklere er andre potensielle arbeidsgivere.

Vanlige arbeidssteder

• Produksjonsselskaper for film og TV
• TV-kanaler
• Filmstudioer
• Writers’ rooms for TV-serier
• Freelance-arbeid hjemmefra eller i co-working spaces
• Offentlige kringkastere som NRK
• Teatre
• Spillutviklingsstudioer

De tre mest populære jobbkategoriene for manusforfattere er Teater, Film og TV. Alderssegmentet 30-40 år er spesielt etterspurt. Dette viser at erfaring og modenhet verdsettes i bransjen.

Stavanger, Stockholm og Oslo er vanlige steder for manusforfatterarbeid. Mange stillinger krever bred kompetanse. Andre relevante yrker er teaterregissør, scenograf og filmprodusent.

Det er høy etterspørsel etter manusforfattere. Hver måned lyses det ut 2000-4000 eksklusive jobbtilbud gjennom plattformer som StagePool. Dette viser at manusforfattere er en ettertraktet yrkesgruppe.

Arbeidsmiljø

Manusforfatteryrket er både utfordrende og givende. Det byr på kreativ frihet, men også press fra tidsfrister og revisjoner. Likevel trekker mange fordeler folk til dette spennende yrket.

Utfordringer i Manusforfatter-yrket

En stor utfordring er den usikre økonomien. Inntektene kan variere mye mellom prosjekter og arbeidsperioder. Press fra produksjonsselskaper kan føre til stor arbeidsbyrde.

Uten god balanse mellom jobb og fritid, risikerer man utbrenthet. Det er viktig å håndtere dette riktig.

Fordeler med Manusforfatter-yrket

Yrket gir stor kreativ frihet og mulighet til å påvirke samfunnsdebatten. Mange finner mening i å se egne ideer bli til film eller TV.

Å bringe historier til liv gjennom ulike medier gjør jobben svært meningsfull for mange.

Work-life balance for Manusforfatter

God balanse mellom jobb og fritid kan være utfordrende, spesielt under prosjekter med stramme tidsrammer. Manusforfattere må lære å sette grenser og prioritere egen tid.

Hybridmodeller og fjernarbeid blir stadig vanligere. Dette gir mer fleksibilitet i arbeidshverdagen.

Geografisk spredning og tilgjengelighet

Manusforfattere jobber ofte i større byer med sterk filmindustri, som Oslo, Bergen og Stavanger. Økt digitalisering åpner for mer fjernarbeid.

Dette gir mulighet for manusforfattere å jobbe fra hvor som helst i landet.

«Manusforfattingen gir meg muligheten til å fortelle viktige historier som kan påvirke og engasjere folk. Det som kan være slitsomt, oppveies av den kreative tilfredsstillelsen.»

Manusforfattere opplever en unik blanding av kreativ frihet og samfunnspåvirkning. Ved å balansere krevende prosjekter med egenomsorg, kan de nyte fordelene ved dette spennende yrket.

Myter og fakta om Manusforfatter-yrket

Mange har misforståelser om manusforfatter-yrket. La oss se på noen vanlige myter og fakta om manusskriving.

Mange tror manusforfattere har full kreativ kontroll. Men realiteten er annerledes. Manusskriving innebærer ofte samarbeid med regissører og produsenter.

Manus revideres og justeres stadig. Manusforfatteren er én del av et større team.

En annen myte er at suksess kommer raskt. I virkeligheten krever yrket lang tid med hardt arbeid og nettverksbygging.

Manusskriving er en strukturert prosess. Den krever både kreativitet og teknisk kunnskap. Forfattere må beherske skriveteknikker, narrative strukturer og dramaturgiske virkemidler.

«Manusskriving er en kunst i seg selv, ikke bare en mekanisk oppgave. Det handler om å kombinere kreativitet, faglig innsikt og et skarp blikk for hva som fungerer på film eller TV.»

Manusforfattere er viktige i alle audiovisuelle produksjoner. De skaper historier og gir liv til karakterer og scener.

Myter om manusforfattere handler ofte om kreativ kontroll og suksess. Realiteten viser at yrket krever tålmodighet og tekniske ferdigheter.

Samarbeid er også viktig. Ved å forstå dette, kan vi verdsette manusforfatternes arbeid i den audiovisuelle bransjen.

Manusforfatter lønn – Hvor mye tjener en Manusforfatter?

Lønnen for manusforfattere varierer mye. Den avhenger av prosjekttype, erfaring og suksess. Frilansere kan ha ustabil inntekt manusforfattere.

Etablerte manusforfattere i TV-serier kan ha mer forutsigbar manusforfatter lønn. Prosjektets budsjett, forfatterens rykte og forhandlingsevner påvirker lønnen.

Typisk lønnsnivå eller lønnsspekter

Scenedramatikere som skriver for film eller TV kan tjene dobbelt så mye som andre. I 2001 tjente en scenedramatiker 206.662 NOK for et teaterstykke.

Dette tilsvarer 389.272 NOK i dag. Det er over 110.000 NOK mer enn dagens inntekt.

Faktorer som påvirker lønnen

• Prosjektets budsjett
• Forfatterens rykte og erfaring
• Forhandlingsevner
• Spesialisering innen ulike sjangre
• Geografisk plassering

Startlønn for Manusforfatter

Startlønnen for manusforfattere kan være lav. Men potensialet for høy inntekt øker med erfaring og suksess.

Honoraret for et filmmanus via Norsk Filminstitutt er gjennomsnittlig 396.630 NOK.

Gjennomsnittlønn for Manusforfatter

Gjennomsnittslønnen for manusforfattere varierer. Erfarne manusforfattere i kreative yrker kan tjene godt over gjennomsnittet.

Norske, statsfinansierte teatre velger ofte utenlandske dramatikere fordi det er billigere. Dette kan påvirke lønnsvilkårene for norske manusforfattere.

«Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn innen visse yrker er blant de største i disse bransjene.»

Nødvendige personlige egenskaper og ferdigheter for Manusforfatter

Suksess som manusforfatter krever en rekke personlige egenskaper og faglige ferdigheter. Kreativitet, utholdenhet og evne til å ta kritikk er høyt verdsatt. God språkbeherskelse, kunnskap om dramaturgi og karakterutvikling er også viktig.

Formatering av manuskripter er en essensiell ferdighet for manusforfattere. Dette hjelper dem å presentere ideene sine profesjonelt og effektivt.

Karriere- og utviklingsmuligheter

Manusforfattere har spennende karrieremuligheter innen ulike sjangre og medier. Noen spesialiserer seg i film, TV, teater eller video. Andre blir hovedforfattere eller showrunnere for TV-serier.

Mange går over til regi eller produksjon. Enkelte velger å undervise i kreativ skriving.

Mulighet for spesialisering og videre utdanning

Manusforfattere kan ta etter- og videreutdanning for å utvikle sine egenskaper manusforfatter. Dette kan være mastergrader i kreativ skriving eller filmvitenskap.

Noen velger sertifiseringer eller kurs innen spesifikke områder. Dette åpner for flere karrieremuligheter manusforfattere.

Disse ferdighetene er nøkkelen til suksess som manusforfatter. De åpner for spennende karrieremuligheter manusforfattere innen ulike bransjer og medier.

Arbeidsmarked og etterspørsel

Det norske arbeidsmarkedet for manusforfattere er konkurransepreget. Økt produksjon av norsk innhold for strømmetjenester skaper nye muligheter. Teknologisk utvikling og etterspørsel etter lokalt innhold påvirker fremtidsutsiktene.

Vi ser økt fokus på mangfold i historiefortelling. Nye digitale formater for underholdning dukker også opp. AI-assistert skriving er en trend som vokser frem.

Nåværende behov i markedet

Den Norske Filmskolen på Lillehammer tar inn 36 studenter hvert andre år. Blant disse er studenter på manuslinje. Malte Wadman, faglig leder, mener dagens filmstudenter har gode jobbmuligheter.

Et generasjonsskifte i filmbransjen skaper muligheter. Søstrene Kathrine og Sissel Haugen er blant manusstudentene. Seks av det første kullet har allerede fått jobb.

Fremtidsutsikter og trender innen yrket Manusforfatter

Norge produserer omtrent åtte spillefilmer i året. Det er økende etterspørsel etter norsk innhold. Sverige produserte 37 spillefilmer i fjor, noe som tilsier at Norge burde lage 18.

Teknologisk utvikling skaper nye muligheter for manusforfattere i arbeidsmarkedet manusforfattere. AI-assistert manuskriving er en del av dette. Fokus på mangfold og nye digitale formater preger fremtidsutsikter manusskriving.

«Vi ser et generasjonsskifte i filmbransjen, og det betyr at dagens filmstudenter har svært gode jobbmuligheter.»- Malte Wadman, faglig leder ved Den Norske Filmskolen

Nyttige ressurser og lenker

Manusforfattere må holde seg oppdaterte og bruke riktige ressurser. Her er nyttige organisasjoner, nettverk og informasjonskilder for deg.

Aktuelle fagorganisasjoner for manusforfattere

• Norske Dramatikeres Forbund – Interesseorganisasjon for norske dramatikere og manusforfattere
• Norsk Forfattersentrum – Sentralorganisasjon for norske forfattere, inkludert manusforfattere

Bransjenettverk og fagfora innen manusforfatter-yrket

Det finnes flere viktige bransjenettverk og møteplasser for manusforfattere. Her er noen av dem:

• Kortfilmfestivalen i Grimstad – Norges største kortfilmfestival og viktig møteplass
• Nordiske Mediedager – Nordisk mediebransjens årlige nettverkskonferanse

Offisielle kilder for utdanning, lønnsstatistikk og stillingsutlysninger

Vil du vite mer om utdanning, lønn og ledige stillinger? Sjekk disse kildene:

• Den Norske Filmskolen – Tilbyr relevant utdanning for manusforfattere
• Westerdals – Annen høyskole med filmmanus-utdanning
• Filmweb.no – Bransjeportal med jobbmuligheter for manusforfattere
• Rushprint.no – Nettavis og jobbmarked for film- og tv-bransjen

Disse ressursene for manusforfattere kan hjelpe deg å utvikle din karriere. De gir nyttig informasjon og kontakter.

Utforsk disse kildene uansett om du er erfaren eller nybegynner. De kan åpne dører til nye muligheter.

Kort oppsummering av hva Manusforfatter innebærer, hvorfor yrket er viktig og hvilke muligheter det gir

Manusforfattere er de kreative hjernene bak film og TV. De skaper historiene vi elsker å se. Yrket krever fantasi, teknisk kunnskap og evne til samarbeid.

Gjennom underholdende fiksjon former de kulturelle fortellinger. De bidrar til samfunnsdebatten på en engasjerende måte. Dette gir rom for kreativ utfoldelse og mulighet til å påvirke kulturen.

Suksessfulle manusforfattere kan nyte lukrative karrierer. Yrket tilbyr også stor grad av fleksibilitet i arbeidshverdagen. De kan ofte velge når og hvor de vil jobbe.

Manusforfattere skaper komplekse karakterer og spennende plott. De utforsker dype temaer som berører publikum. Deres arbeid begeistrer millioner av mennesker over hele verden.

Kildelenker

• https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/forfatter
• https://uit.no/utdanning/yrker/yrke?yrke=forfatter
• https://www.studenttorget.no/forfatter
• https://no.wikipedia.org/wiki/Manusforfatter
• https://studenttorget.no/index.php?show=5192&expand=4631,5192&yrkesid=242
• https://dintekstforfatter.no/manusforfatter/
• https://filmskolen.no/en/studies/bfa/bfa-studier2019-22/manus
• https://www.kristiania.no/studier/bachelor/manus/
• https://filmskolen.no/artikler/2018/seriefokus-pa-manuslinjen
• https://tvguide.vg.no/medvirkende/frank-cottrell-boyce
• https://www.manusboka.no/anbefalte-manusboker/
• https://rushprint.no/2023/02/er-kunstig-intelligens-en-trussel-for-bransjen/
• https://www.folkehogskole.no/skole/harstad/skuespillerteknikk-20
• https://yrkesportalen.no/yrke/animator-utdanning-lonn-arbeidsoppgaver-jobbmuligheter
• https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/3113804/rapport_02_2023_u3.pdf?sequence=1&isAllowed=y
• https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/243373/695439_FULLTEXT01.pdf?sequence=1&isAllowed=y
• https://www.dramatiker.no/juss
• https://filmforbundet.no/avtaler-og-rettigheter/
• https://karrierestart.no/ledig-stilling/2490779
• https://www.studentum.no/skole/kristiania/manus-1626660
• https://www.utdanningogjobb.no/karrieremuligheter/ikke-bli-manusforfatter-hvis-du-ikke-absolutt-ma/
• https://no.stagepool.com/manusforfatter
• https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/tekstforfatter
• https://filmforbundet.no/ofte-stilte-sporsmal/
• https://no.stagepool.com/manusforfatter/99255/nrk_sker_manusforfatter
• https://www.norskefilmregissorer.no/copy-of-reklame
• https://no.wikipedia.org/wiki/Forfatter
• https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/filmproduksjon.pdf
• https://frifagbevegelse.no/nyheter/manusforfattere-pa-teater-har-tapt-100000-i-kjopekraft-pa-18-ar–ikke-akseptabelt-6.158.616663.592434833b
• https://studievalg.no/niva/kurs
• https://karrierestart.no/yrkesguiden?professionCategory=17
• https://karrierestart.no/yrke/650
• https://www.helg.no/kultur/sostre-haper-pa-filmsuksess/s/1-63-268817
• https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15764/3/siri_faerden.pdf
• https://studenttorget.no/index.php?show=6512&expand=3796,3931,6512&artikkelid=10793
• https://aimojo.io/no/best-ai-tools-for-filmmakers/
• https://forfatterforbundet.no/2024/10/02/masterclass-fra-bok-til-film/
• https://tenkdigitalt.no/blog/innholdsstrategi/
• https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3061449/Le_MJ_2022.pdf?sequence=1&isAllowed=y
• https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/243413/727400_FULLTEXT01.pdf?sequence=1&isAllowed=y
• https://studievalg.no/niva/videre-og-etterutdanning